Akillessenebetennelse

Hva er akillessenen?

Akillessenen eller calcanealsenen er kroppens tykkeste og sterkeste sene. ​Den fester både de dype og de overfladiske leggmusklene til hælbeinet (calcaneus).

Senen hjelper leggmusklene med å strekke foten og bøye kneet, og gir spenst når man går og løper. Senen forsynes med nerveimpulser fra kroppens største nerve, isjiasnerven.

Akillessenen har sitt navn etter Philip Verheyen, doktor i anatomi, som refererte til den mytologiske beretningen om Akilles, som mistet livet etter å ha blitt truffet av forgiftede piler i hælen.

Hva er betennelse i akillessenen?

​Akillessenebetennelse er en irritasjonstilstand i senen eller bindevevet rundt den. Slitasjeforandringer og småskader i senen, der det oppstår tap av normal kollagenstruktur, kan også utløse betennelsestilstanden.

På cellenivå oppstår det sjelden inflammasjon med klassiske inflammatoriske celler, men ved stress på senen kan det komme pro-inflammatoriske stoffer som bidrar til betennelsen.

Langvarig akillessenebetennelse kan føre til kalkavleiringer som stivner senen og i noen tilfeller neurovaskularisering i området, det vil si en unaturlig blodgjennomstrømning.

Symptomer på betennelse i akilles

Symptomene på akillessenebetennelse kan være brede og varierende. I oppstartsfasen, når betennelsestilstanden starter, kan symptomer være stivhet og smerter i akillessenen om morgenen, som blir bedre i løpet av dagen, smerter når man starter en aktivitet og jagende smerter under belastning.

Kronisk akillessenebetennelse oppleves ofte som vedvarende intens smerte som forverres ved vektbelastning, smerter i hvile og smerter som ikke forbedres under aktivitet, men tvert imot.

Det kan også være smerter i akillessenen ved vanlig gange. Smertene kan være øverst, midt på eller ved selve hælbeinet, og de kan stråle opp i leggen og ned mot hælen. I mange tilfeller oppstår det hevelse eller fortykkelse i selve akillessenen, som da blir følsom for berøring og smertefull.

Årsaker til akillessenebetennelse

Årsaker til akillessenebetennelse kan være mange. Den utløsende faktoren er i de fleste tilfeller belastning som overstiger vevets styrke. Likevel er det alltid en underliggende årsak som har medført at senen eller det omkringliggende vevet er svekket.

Ofte kan det være redusert venøs eller arteriell blodforsyning til selve senen. Venesystemet er ofte hovedårsaken, fordi venene er avhengige av bevegelse for å sette igang muskel-venepumpen som får blodet til å strømme opp igjen mot hjertet, og mange har lange stillesittende perioder i arbeidshverdagen sin.

Endringer i nervesignalene til leggmusklene kan også føre til redusert muskelstyrke eller økt spenning i de samme musklene.

Her er problemer som trykker på isjiasnerven, slik som piriformissyndrom eller diskusprolaps, ofte årsaken. Revmatologiske lidelser (urinsyregikt, muskelgikt, leddgikt m.m.) og ubalanse i syre-base-nivået i blodet kan også ha betydning for utvikling av akillessenebetennelse.

Forstørrelse av hælbeinet, kalt Haglunds deformitet, har ofte vært assosiert med betennelse i slimposen mellom senen og hælbeinet. Feilstillinger i foten (hyperpronasjon) eller forfoten (tverrplattfot), plattfot m.m. har stor betydning for økt belastning på senen, noe som bidrar til utviklingen av betennelse i akillessenen. Andre faktorer, som feil fottøy og for høy treningsbelastning, spiller også en rolle.

Smerter i hælen eller betennelse i akillessenen?

Symptomene på akillessenebetennelse kan ligne mye annet, og de kan være vanskelige å skille fra hverandre. Ruptur av akillessenen vil merkes ved at vektbæring ikke er mulig. Delvis ruptur av senen vil derimot ligne på akillessenebetennelse, men forskjellen er at hver gang leggmusklene aktiveres, vil det oppstå skarp smerte.

Tretthetsbrudd i hælbeinet er også vanskelig å skille fra akillessenebetennelse.

Symptomer på tretthetsbrudd er at smerter oppstår under vektbæring, og jo tyngre belastning, desto sterkere blir smerten.

Irritasjon av sener i seneskjeder nær akillessenen ligner også på akillessenebetennelse, men smerten vil være mer på innsiden eller utsiden og stråle ned i foten. Prolaps i ryggen kan også forveksles med akillessenebetennelse.

Symptomer på prolaps vil imidlertid være av en annen karakter: følelsesforstyrrelser, nedsatt styrke i beinet og strålende smerter fra rygg eller sete og ned til foten er typiske symptomer på prolaps.

Gode råd mot betennelse i akillessenen

Utvikling av akillessenebetennelse kan deles inn i flere faser. Den første fasen er den akutte fasen, hvor plagene med akillessenen er tilstede, men ikke særlig belastende. Deretter følger den subakutte fasen, hvor symptomene øker. Den siste fasen er den kroniske, hvor smertene er vedvarende.

Akutt betennelse i akillessenen

• Tøyeøvelser for leggmusklene.
• Moderat trening – kjenner du ømhet i akillessenen, bør du redusere aktivitetsnivået, men du bør ikke ta fullstendig pause.
• Tøying av isjiasnerven – tilstanden til isjiasnerven avgjør om leggmusklene er for stramme eller for slappe.
• Kjenn etter kroppens signaler – hvis akillessenen er øm rett etter trening, dagen etter eller i dagene etterpå, kan det tyde på at du har belastet senen utover dens toleranse. Ømhet rett etter, men ikke i dagene etterpå, betyr at du ligger på grensen, men fortsatt er innenfor akillessenens toleranse.

Subakutt ømhet og smerter i akillessenen

• Tøyeøvelser for leggmusklene.
• Lett trening – hvis symptomene på akillessenebetennelse forverres, bør du redusere aktivitetsnivået betydelig. Søk eventuelt profesjonell hjelp for veiledning om mengde, intensitet og riktig trening.
• Tøying av isjiasnerven – tilstanden til isjiasnerven avgjør om leggmusklene er for stramme eller for slappe.
• Respekter kroppens signaler – økende smerte betyr at akillessenens toleranse ikke tåler treningsmengden du utsetter den for.
• Øk blodtilførselen til og fra akillessenen – sørg for å strekke ut brystkassen, aktivere musklene i beinet (spesielt hvis du har en stillesittende jobb), og vurder eventuelt å ta magnesiumtilskudd. En betent akillessene trenger optimal blodgjennomstrømning for at kroppen kan ferdiggjøre betennelsesprosessen.
• Gjenopptren akillessenen – se mer i avsnittet om fysioterapeutisk gjenopptrening av akillessenebetennelse.

Kronisk akillessenebetennelse

• Tøyeøvelser for leggmusklene.
• Ingen eller lett trening – kronisk akillessenebetennelse bør håndteres helt riktig. Søk eventuelt profesjonell hjelp for veiledning om mengde, intensitet og riktig trening.
• Tøying av isjiasnerven – tilstanden til isjiasnerven avgjør om leggmusklene er for stramme eller for slappe.
• Øk blodtilførselen til og fra akillessenen – sørg for å strekke ut brystkassen, aktivere musklene i beinet (spesielt hvis du har en stillesittende jobb), og vurder eventuelt å ta magnesiumtilskudd. En betent akillessene trenger optimal blodgjennomstrømning for at kroppen kan ferdiggjøre betennelsesprosessen.
• Gjenopptren akillessenen – se mer i avsnittet om fysioterapeutisk gjenopptrening av akillessenebetennelse.

Osteopati og behandling av akillessenebetennelse

Osteo Nordic har over 10 års utdanning innen spesialisert diagnostikk og behandling av årsaker til akillessenebetennelse.

Vi ser på kroppen sin helhet, tar utgangspunkt i hver enkelts sykehistorie og bruker de beste undersøkelses- og behandlingsteknikkene som finnes på markedet.

Vi lærer også opp pasientene i deres egen kropp og kroppens tilstand. Osteo Nordic har tverrfaglige klinikker bestående av osteopater, fysioterapeuter, massører, akupunktører, kraniosakrale terapeuter, jordmødre, klinisk ernæringsfysiologer m.m. Vi samarbeider på tvers av våre fagområder og sørger for at pasientene våre får den best mulige løsningen for sine akillesseneproblemer.

Osteopati har en spesiell tilnærming til problemstillinger med akillessenen. Osteopati ser på nakken, ryggen, bekkenet, organene, blodårene, nervene, musklene og det øvrige bindevevet som har tilknytning til selve akillessenen. Alt dette gjøres for å optimalisere kroppens egen helbredelsesevne, slik at den kan snu den negative smertespiralen. Osteopaten vil løsne opp i leddene, myke opp bindevevet, mobilisere nervene og mer ved hjelp av manuell behandling.

Fysioterapeutisk opptrening mot akillessenebetennelse

Fysioterapi er ofte nødvendig i behandlingen av akutt, subakutt og kronisk akillessenebetennelse.

En spesialisert fysioterapeut innen akillesseneplager vil hjelpe pasienten med problemer som bidrar til utviklingen av akillessenebetennelse. Stabilitetstrening av ankelen og foten for å korrigere eller forebygge hyperpronasjon, styrketrening av leggmusklene for å unngå at andre muskler kompenserer feil, og nervemobilisering av isjiasnerven for å stabilisere nerveaktiviteten, er nødvendige tiltak for å optimalisere forholdene i og rundt akillessenen.

Fysioterapeuten med spesialisering i akillessenebetennelse, vil også sørge for at treningsforholdene, som treningsmengde, valg av aktiviteter og treningsintensitet, er optimale til ditt individuelle problem.