Knesmerter

Hvorfor knesmerter?

Smerter i og rundt kneet kan ha mange årsaker, og det kan være vanskelig å finne ut av det selv. Det som derimot ikke er vanskelig, er å kjenne hvor og når det gjør vondt – her er du eksperten. Det kan være igangsettingssmerter når du våkner om morgenen, smerter når du går i trappa, ved løping, under trening, i favorittsporten din, smerter i hvile eller smerter om natta. Uansett hvor og når du merker smertene dine, kan vi hjelpe deg. Du har kanskje prøvd mange forskjellige tøyeøvelser, kulde, varme og foamrolling, men hvis ikke årsaken blir funnet, vil du kun oppleve kortvarig lindring av smertene.

Kneet påvirkes av mange ulike strukturer, og det er sjelden kun selve kneet som er problemet.

Mønsteret i smertene dine forteller oss hvilken problematikk som kan være årsaken til at akkurat du ikke responderer på det du har prøvd.

Det finnes mange typer kneskader, men under følger de vanligste:

Fremre knesmerter – patellofemoralt smertesyndrom

Smertene er lokalisert foran i kneet, rundt eller bak kneskålen. Smertene oppstår oftest ved lengre løpeturer, men ved uttalte smertetilstander kan smertene komme plutselig.

Årsaker til fremre knesmerter skyldes ofte feilstilling i bekkenet (skjevt bekken), ryggsmerter, isjias, piriformissyndrom og ustabilt bekken og kne

Bruskskader – kondromalasi

Skader på brusken kan oppstå både bak på kneskålen, på lårbeinet eller på skinnebeinet. Disse skadene oppstår ved feil bevegelse av selve kneskålen. Symptomer på kondromalasi er væskeansamling i kneet, smerter bak kneskålen, varmefølelse eller nedsatt bevegelighet i kneet.

Årsaker til bruskskader er ofte traumatiske, eller de oppstår i forbindelse med ulykker som involverer kneet.

​Irritert slimhinne

Plica synovialis er en del av den fremre kapselen i kneleddet. Det er en tynn slimhinne som skal kapsle inn leddvæsken i kneet. Overbelastning av plicaen kan føre til at den blir irritert og hoven, noe som etter hvert gjør den fortykket. Smertene oppleves som trykk rundt kneskålen, ofte stikkende eller jagende. Lengre løpeturer og intervalltrening kan føre til betennelse og væskeansamling i kneet.

Årsaker til plica-smerter er ofte feilstilling i bekkenet (skjevt bekken), ryggsmerter, isjias, piriformissyndrom, blæreproblemer (inkontinens eller gjentatte blæreinfeksjoner) og ustabilitet i bekken og kne, og man kan være genetisk disponert.

Løperkne – tractus iliotibialis syndrom

Løperkne er en betennelsestilstand i senefestet og/eller slimposen til den lange, brede senen (tractus iliotibialis) som går langs utsiden av låret og fester på øvre del av skinnebeinet. Tilstanden oppleves som murrende eller stikkende smerter på utsiden av kneet, som kan stråle langs utsiden av låret og leggen ved belastning. Når tilstanden har utviklet seg til et løperkne, også kalt langdistansekne, vil nevnte symptomer også kunne merkes dagen eller dagene etter løpeturen.

Jumpers knee – patellar tendinopati

Fra kneskålen går en kraftig sene, kjent som patellarsenen, som fester på skinnebeinet. Denne senen er viktig for kraftoverføring ved eksplosive aktiviteter som intervalløping, hopp, sprint og bakkeløp. Overbelastning av senen kan føre til betennelse. Symptomer på jumpers knee er smerter under kneskålen, som forverres ved belastning av kneet, for eksempel ved trappegang, hopp eller vektbærende aktivitet på selve kneet.

Smerter i kneet

Smerter er en svært kompleks følelse som er et resultat av både fysiske og følelsesmessige komponenter. Smerter er subjektive og vil oppleves forskjellig fra person til person. Graden av smerte kan blant annet avhenge av tidligere erfaringer med smerte, stress, følelser, din oppfatning av skaden, frykt for hvordan det vil utvikle seg, sosiale relasjoner, skadens innvirkning på hverdagen og smertens varighet (akutt/kronisk).

Måten smerten føles på, kan indikere hvilken struktur som er årsak til smerten.

Smerter fra hud, muskler og bein kan være konstante, stikkende eller murrende, men er vanligvis lette å lokalisere. Smerter fra organer kan være mer diffuse, dype og noen ganger stråle ut til andre områder som egentlig ikke er påvirket, som for eksempel skulder, rygg eller ben.

Knæsmerter etter løping

Knæsmerter under oppvarming til løp, eller etter løpeturen, er ofte tegn på betennelse. Det kan føles som om alt er bra når knærne er blitt varme, men når knærne blir kalde igjen, kommer smerten. Dette er et resultat av overbelastning og betennelse. Senene klarer ikke å restituere nok fra belastningen de utsettes for. Muskler har god blodtilførsel, mens sener ikke er like godt forsynte. Dette betyr at det ofte er senene som ikke klarer å holde tritt når treningen blir hardere. Strukturer som kan bli overbelastet og betente i forbindelse med løp kan være muskler, sener, slimsposer, menisk, leddbånd, fettlegemer (støtdempere i kneet) og brusken på baksiden av kneet.

Smerter på innsiden av kneet

Smerter på innsiden av kneet kan skyldes flere ulike strukturer. Skarpe smerter på denne spesifikke plasseringen, sammen med en tendens til låsninger i kneet, kan tyde på irritasjon av menisken på innsiden. En annen struktur som kan gi menisk-lignende smerter, er kneets slimhindefold – plica synovialis. Denne ligger tett opp mot lårbeinet og kan forårsake smerter i brusken hvis den er irritert.

På innsiden har vi også det mediale kollaterale ligamentet, som er et sidestabiliserende leddbånd.

Smerter på innsiden kan også være forårsaket av betennelse i slimposen (bursa pes anserinus), som reduserer friksjonen fra musklene som krysser innsiden av kneet. Dette involverer tre muskler med litt forskjellige funksjoner: Sartorius-muskelen, som strekker seg fra hoftekammen og nedover låret til innsiden av kneet; Gracilis-muskelen, som brukes til å føre lårene innover, fra symfysen og ned til innsiden av kneet; og Semitendinosus-muskelen, som er den mediale delen av baklårets muskler, og strekker seg fra setet til innsiden av kneet. Anspenthet eller svakhet i disse musklene kan føre til irritasjon av slimposen.

Til slutt kan det også oppstå strålende smerter på innsiden av låret, som kan være forårsaket av irritasjon av nerven til inderlårets muskler, hvis denne blir klemt av enten i ryggen eller på vei ned gjennom lysken.

Kneet som en biomekanisk enhet

Kneet er et svært bevegelig ledd, og dette gir både fordeler og ulemper. På den ene siden gir det oss stor bevegelsesfrihet, men på den andre siden kan det lett feilbelastes hvis det kompenserer for redusert styrke eller mobilitet i hofte og ankel. Mange har sikkert prøvd øvelser for knær og hofter, hvis de har knesmerter, men sjeldnere blir det tatt hensyn til hva som skjer under kneet, altså mobilitet, styrke og stabilitet i ankel og fot. Dette har nemlig også stor betydning for kneet.

Foten er det første leddet som absorberer støt når vi går, løper og hopper. På forsiden av skinnebenet sitter tibialis anterior-muskelen, som har som funksjon å løfte tærne opp når vi går, slik at de ikke treffer bakken.

Hvis denne muskelen ikke har tilstrekkelig styrke, kan den ikke senke foten kontrollert når vi går og løper. Dette vil føre til en hardere landing, som igjen stresser kneet. Støtet som tibialis anterior-muskelen ikke absorberer, må kneet kompensere for.

Tilsvarende er leggmuskelen også svært viktig for støtabsorbering for å beskytte kneet. Dessverre blir denne muskelen ofte kun trent med utstrakt kne, noe som ikke er den eneste konteksten den skal jobbe i. Når vi lander etter et hopp, vil de fleste bøye knærne for å absorbere støtet, i stedet for å lande med rette knær. Derfor bør leggmuskelen trenes annerledes for å møte de situasjonene den faktisk trenger å fungere i.

Vi har lenge fått høre at knærne ikke må gå forbi tærne, men forskning viser at sunne knær faktisk kan kreve god ankelmobilitet for at knærne skal kunne gå forbi tærne. Når ankelmobiliteten er dårlig, vil fotbuen synke sammen for å tillate mer ankelbevegelse. Dette gjør det vanskeligere å kontrollere knærne. Når senen som danner fotbuen, svangsenen, synker, skjer det en innadrotasjon av underbenet og lårbenet, noe som kan føre til kalvbenthet. Derfor er trening av foten og svangsenen avgjørende for å opprettholde stabiliteten i kneet.

Smerter i kneet kan stamme fra andre steder fra i kroppen

Kroppen har en fantastisk evne til å kompensere. Den gjør det hele tiden, og med mange forskjellige ting, ofte uten at vi merker det. For å gjøre det enkelt kan vi se på kroppens evne til å kompensere som et budsjett. Kroppen har hver dag 100kr til å restituere for. La oss si at grensen for når vi opplever smerte ligger på 80kr, og ved de siste 20 kronene begynner det å bli kritisk. Hele kroppen med hjernen, hjerte, lunger, mage-tarm, torso, armer og ben koster 20kr i vanlig vedlikehold. Du liker å løpe hver dag, og det koster 10kr ekstra. Så må du klippe hekken, det koster også 10kr. Du har det kanskje litt travelt på jobben den dagen, det koster 10kr. Du har også litt problemer med magen, det koster 20kr. I helgen drar du på fest, drikker noen øl. Det koster ytterligere 10kr. Alt dette til sammen koster 80 kroner. Nok til å være innenfor budsjettet, og ikke føle noen smerte. Plutselig kommer det usikkerhet på jobben, eller kanskje et dødsfall i nær familie. Det koster 20kr, og nå er du over budsjettet.

Kroppen vil alltid prioritere hjernen og torsoen først, så nå er det ikke råd til å ta seg av kneet lenger, og du begynner å få vondt, selv om du ikke føler at du har gjort noe annerledes.

Smerte er komplekst, og har ikke alltid en enkel forklaring. Her kan vi hjelpe deg med å finne ut hva kroppen din kompenserer for. Ved å hjelpe deg å avlaste og behandle noen av tingen som tar fra budsjettet, så vil det unngå å velte når det oppstår andre ting i livet som trenger ekstra fokus.

Smerter i kneet om natten

Smerter om natten, i hvile eller stivhet når du våkner om morgenen, er typiske tegn på betennelse. Betennelse, også kalt inflammasjon, er en reaksjon immunforsvaret setter i gang når kroppens celler blir skadet. Kroppen leger og restituerer når den hviler. Da er det ro i kroppen, og den har overskudd til å reparere skadet vev. Kroppen er i stand til å lege de fleste skader og overbelastninger selv. Når vi trener og beveger oss, skaper vi konstant mikrotraumer i vevet. Hvis vi er sunne, friske, velfungerende og husker å gi kroppen tid til å lege, blir vevet sterkere og sterkere over tid. Hvis ikke kroppen har optimale forutsetninger for å lege, utvikler det seg etter hvert til en overbelastning. En vanlig årsak til overbelastning er at vi ikke gir kroppen nok tid til å lege mellom treningsøktene.

Kroppen leger langsommere og langsommere med alderen, så hvis du nettopp har begynt på det gamle løpeprogrammet du brukte for 10 år siden, er det ikke sikkert kroppen din klarer å holde samme tempo.
I tillegg til manglende tid til å lege, kan kroppen være utfordret hvis blodtilførselen til kneet er forstyrret.

Nerve- og blodforsyningen kan godt være forstyrret høyere oppe i kroppen, selv om du ikke merker noe til det. Nerven til forsiden av låret og kneet kommer fra korsryggen og må passere under og gjennom mange strukturer før den når ned til kneet. På samme måte kan både arterier og vener bli påvirket slik at det ikke er optimal tilførsel av oksygen, eller fjerning av avfallsstoffer fra kneet ditt. Forstyrrelser i arterier og vener kan skyldes at de klemmes av. Årsaker til dette kan være mage-tarmproblemer, låsninger i ryggen, stivhet i brystkassen, pustevansker eller fordøyelsesproblemer. For at kroppen skal kunne lege og restituere, må tarmsystemet fungere godt. Mye av kroppens immunsystem sitter i magen og tarmene. Derfor, hvis du har problemer med fordøyelsen, har kroppen muligens ikke overskudd til å restituere optimalt.

Smerter på utsiden av kneet

Smerter på utsiden av kneet kan, i likhet med innsiden, ha ulike årsaker. Menisk, slimpose og leddbånd kan gi de samme smertene på utsiden som på innsiden (se «Smerter på innsiden av kneet»). På utsiden finnes det også en slimpose som reduserer friksjonen fra det store senedraget vi har på utsiden av låret. Senedraget holdes stramt av en liten muskel, Tensor Fascia Latae. Hvis denne muskelen er stram eller overaktiv, trekker det i senedraget og skaper mer friksjon, og dermed inflammasjon i slimposen. Dette omtales i mange tilfeller som «løperkne».

Strålende smerter på utsiden av kneet kan forekomme ved avklemming av nerven til utsiden av låret. Denne nerven kan påvirkes fra korsryggen og ned gjennom forløpet fra korsrygg til utsiden av hoften.

Smerter bak på kneet

Smerter og hevelse bak på kneet kan være en såkalt Baker’s cyste. Dette er ikke et problem i seg selv, men cysten/hevelsen er et symptom på skade eller overbelastning i kneet. Strukturer som kan medføre en Baker’s cyste er blant annet menisk, leddbånd og brusk. Smerter bak på kneet kan i mange tilfeller skyldes irritasjon av isjiasnerven. Den store nerven kommer fra korsryggen og korsbenet, ned gjennom hoften, gjennom setet og ned langs bakre lår. Rett før knehasen deler den seg i tibialis-nerven og fibularis communis-nerven. Irritasjon av isjiasnerven kan gi symptomer i knehasen hvis den er klemt et sted i forløpet fra ryggen til knehasen. Bak i kneet har vi popliteus-muskelen. Denne bidrar til å stabilisere kneet. Irritasjon og overbelastning av denne muskelen kan gi smerter bak i kneet, men i noen tilfeller også på utsiden.

Unngå kneskader

Kneet er et ledd som befinner seg midt mellom to svært viktige deler av kroppen, nemlig bekkenet og foten. Ved løping mottar foten den mekaniske belastningen fra underlaget, og bekkenet fordeler belastningen til resten av kroppen. Kneets rolle er å fordele og videreføre belastningen fra foten til bekkenet. Derfor er det svært viktig at ankelleddet og bekkenleddet har optimal bevegelighet, da de fleste muskler og bindevev som passerer til kneet nettopp har sitt utspring fra fot og bekken.

Dysfunksjon i bekken og fot kan derfor bidra til at kneet overbelastes. Ved å opprettholde bevegelighet i de nevnte leddene kan kneskader holdes på avstand og smerter i kneet unngås.

Tips for å unngå kneskader

• Lytt til kroppen – hvis beina gjør vondt eller føles tunge og slitne, bør du ta én eller to dagers pause.
• Hvis du har en stillesittende jobb, er det ekstra viktig å jobbe med bevegeligheten i kroppen i kombinasjon med løping.
• Tenk over hva du spiser – matvarer som gir deg oppblåst og vond mage har negativ innvirkning på kroppens restitusjonsevne, og kan bidra til overbelastning ved f.eks løping.

Gode råd mot knesmerter

Akutte smerter i kneet kan lindres ved å påføre varme eller kulde. Ingen av delene vil få det til å gro raskere, men selve temperaturendringen lindrer smertene. Hvis det oppstår hevelse i kneet, er det en veldig god idé å legge på kompresjon. Hevelsen alene kan gi smerter, da arterier og vener blir stresset ved en hevelse. Kompresjon kan være i form av en bandasje man ruller rundt kneet, eller en elastisk strømpe man tar på. I tillegg til kompresjon er det en god idé å holde kneet over hjertehøyde. Når vi står oppreist, er det høyt væsketrykk i kneet, siden det ligger langt under hjertets nivå. Hjertet sørger for å transportere blodet rundt, og ved å heve kneet opp i hjertehøyde, reduseres væsketrykket slik at kneet er mindre tilbøyelig til å hovne opp – og har til og med mulighet for å kvitte seg med væske.

For å optimalisere kroppens egen evne til å fjerne væske fra kneet, er det en god idé å gjøre venepumpeøvelser.

Dette er øvelser som aktiverer musklene i leggen, låret og setet. Øvelsene gjøres liggende for å redusere væsketrykket. I tillegg er sykling med lav intensitet veldig bra for kroppen. Det øker sirkulasjonen i kneet uten å belaste det, og hjelper til med å drenere kneet.

Knesmerter hos barn og unge

Osgood-Schlatter

Osgood-Schlatter, ofte bare kalt Schlatters, er en av de mest vanlige knelidelsene blant aktive barn og unge. Tilstanden oppstår typisk ved mye eller økt aktivitet, og ofte i forbindelse med vekstperioden. Smertene er som regel lokalisert på et beinutspring på skinnebenet (tuberositas tibia), like under kneet, hvor kneskål-senen fester. Det vil vanligvis være smerter under oppvarming, lindring av smertene når kneet først er blitt varmt, og forverring av smertene når kneet blir kaldt igjen. Det vil også ofte være smerter om morgenen, inntil kneet har kommet i gang.

Sinding Larsen-syndrom

Sinding Larsen-syndrom ligner på Osgood-Schlatter. Den viktigste forskjellen er at smertene typisk sitter nederst på kneskålen, i motsetning til skinnebenet som ved Osgood-Schlatter. Begge tilstandene er et resultat av større belastning enn kroppen klarer å restituere fra. Begge tilfeller behandles manuelt, samt med riktig gjenopptrening og justering av aktivitetsmengden.

Smerter på forsiden av kneet

En vanlig årsak til smerter på forsiden av kneet er Jumpers knee/hopperkne. Dette er en overbelastning av kneskål-senen. Fenomenet er det samme som det tidligere omtalte Osgood-Schlatter og Sinding Larsen-syndrom, men hos voksne kalles det bare hopperkne. En smertefull tilstand i senen som overfører kraft fra muskelen på forsiden av låret. Smertene kan sitte inne i eller rundt kneskålen, eller nede på den øverste delen av skinnebenet. Smerter på forsiden av kneet kan også skyldes irritasjon av brusken på baksiden av kneskålen (kondromalasi patellae). Brusken på baksiden av kneskålen kan bli irritert når kneskålen ikke glir som den skal i føringssporet.

Stramhet på yttersiden av hoften kan være med på å trekke kneskålen litt ut til siden, slik at den ikke glir midt i føringssporet. I tillegg kan stramhet på forsiden av lår og hofte trekke kneskålen hardere ned mot føringssporet. Dette gir mer friksjon og kan dermed gi betennelse.

På forsiden, under kneskålen, har vi kneets støtdempende fettpute, corpus hoffa. Ved fall direkte på kneet kan fettputen bli irritert og hovne opp. Det er ikke så mye plass til fettputen i utgangspunktet, så selv ved en liten hevelse kan den bli klemt og gi smerter. Foran på kneet har vi to slimposer, den prepatellare og den infrapatellare, disse kan bli betente ved direkte slag, eller som et resultat av overbelastning i kneet.