Hodepine

Hodepine plassering

Hodepine og migrene kan oppleves på ulike måter.

Hodepinen kan være i tinningen, kjennes i pannen eller i bakhodet og utløse tretthet og kvalme. Hodepinen kan vare i minutter, timer eller dager.De fleste opplever vondt i hodet i større eller mindre grad, og noen får migrene.  Følgende er de vanligste formene for hodepine og migrene:

Hodepine på toppen av hodet eller oppå hodet

Denne typen hodepine kan relateres til den øverste nakkevirvelen (C1) eller nervene som utgår fra virvelen. Låsning, nedsatt bevegelighet eller slitasjegikt kan påvirke nervene. Denne hodepinen kalles ofte cervikogen hodepine eller nakkehodepine.

Hodepine i tinningen eller på siden av hodet (høyre eller venstre)

Denne typen hodepine kan skyldes nervene som stammer fra C2 eller den andre nakkevirvelen. Låsninger i nakkevirvelen, slitasjegikt eller skiveprolaps kan forårsake dette. Denne typen hodepine kan også kategoriseres som cervikogen hodepine eller nakkehodepine.

Kilde: Physio-pedia.com

Hodepine i pannen

Denne typen hodepine stammer sjelden fra selve hjernen, men heller fraandre strukturer som f.eks trykk i hjernehinnene som beskytter hjernen. Disse hinnene har sitt utspring fra innsiden av pannebeinet. Irritasjon og spenninger i hinnene, forårsaket av for eksempel epiduralpunksjon, nakkesleng eller hjernerystelse, kan dermed gi hodepine. I tillegg kan bihulebetennelse, spenningshodepine, klasehodepine m.m. være årsaken til hodepine i pannen.

Hodepine i bakhodet

Hodepine i bakhodet stammer oftest enten fra muskulære spenninger i de suboccipitale musklene (se mer under spenningshodepine) eller fra mekaniske problemer i hjernehinnene. Hinnene fester seg nemlig også på de suboccipitale musklene og kan være årsaken til spenningshodepine i bakhodet. Hodepine i bakhodet kan også komme av stress, holdning, utmattelse m.m.

Dunkende hodepine – pulserende hodepine

Dunkende eller pulserende hodepine skyldes oftest problemer med blodforsyningen eller sirkulasjonen. Her kan trykket eller blodtrykket i hodet, tilbakeløp av veneblodet fra hodet (thoracic inlet-syndrom) eller hormonforstyrrelser være årsaken. Stramhet i hjernehinnene, samt forhøyet trykk i cerebrospinalvæsken, kan også påvirke og forårsake dunkende eller pulserende hodepine. Denne typen hodepine kan være involvert i migrene, klasehodepine, spenningshodepine samt problemer i blodomløpet som ved for lavt eller for høyt blodtrykk.

Hodepine bak øyet

Hodepine rundt eller bak øyet kan også skyldes forhøyet trykk i hodet. Kroppen har tre steder der trykkreseptorer befinner seg: i hovedpulsåren, i halspulsåren og bak øyet. Derfor er disse områdene svært følsomme for endringer i trykk og blodtrykk. I tillegg kan bihulebetennelse, migrene, spenningshodepine, klasehodepine m.m. være årsaken til hodepine bak øyet.

Hodepine og kjevespenninger

Problemer med kjeven, som skjevt kjeveledd, kjeveledd som lager klikkelyder, skjevt bitt, slitasjegikt i kjeveleddet, låsninger i kjeven, å skjære tenner m.m., kan ofte være årsaken til spenninger i de store kjevemusklene som tinningsmuskelen (musculus temporalis) eller kinnmuskelen (musculus buccinator).

Hodepine på overflaten av hodet

Denne typen hodepine skyldes ofte bindevevet og musklene som har feste på selve hodeskallen eller hodet. Spente nakkemuskler er den vanligste årsaken til hodepine som kjennes på overflaten av hodet. Denne typen kan klassifiseres som spenningshodepine.

Vedvarende hodepine

Vedvarende hodepine kan være svært invalidiserende. Denne typen ligner ofte på migrene, som også kan vare lenge. Vedvarende hodepine kan forekomme i alle former, dvs. cervikogen hodepine (nakkehodepine), hormonrelatert hodepine, spenningshodepine osv.

Hodepine og kvalme

Hodepine og kvalme opptrer ofte sammen. Årsaken er fortsatt ukjent, men det finnes flere teorier som forsøker å forklare sammenhengen. Én teori går ut på at området i hjernen som påvirkes under migrene eller hodepine, også styrer fremkalling av kvalme. En annen teori handler om at utskillelsen av serotonin, et signalstoff i hjernen, er redusert under migrene og hodepine. Dette stoffet, og mangelen på det, har stor betydning for fremkalling av kvalme.

Hodepine og stress

Stress, angst og utbrenthet er store utløsende årsaker til hodepine. Stress og angst øker spenningsnivået i muskulaturen, sørlig rundt skuldre og nakke, og stress utvider blodårene i hodet, noe som både kan utløse hodepine og migrene, samt forverre symptomene.

Hvilke forskjellige typer hodepine finnes?

Det finnes mange former for hodepine.

Nedenfor er de vanligste typene, samt informasjon om hvordan de oppstår, årsaker og behandling.

Spenningshodepine

Spenningshodepine, eller mekanisk utløst hodepine, er ofte forårsaket av låsninger i nakke og rygg, spenninger/myoser i nakke- og ryggmuskulaturen, stivhet i brystkassen og i noen tilfeller traume mot halebeinet. Symptomene kommer ofte snikende i løpet av dagen og tiltar mot ettermiddagen eller kvelden. Hodet vil alltid forsøke å holde seg horisontalt, noe som kan føre til at skjevheter andre steder i kroppen kan forårsake spenningshodepine. Dårlige arbeidsstillinger, stillesittende arbeid og feil holdning er ofte vanlige årsaker til spenningshodepine.

Cervikogen hodepine – nakkehodepine

Denne typen hodepine er ofte forårsaket av låsninger i nakken, feilstillinger i nakkevirvlene og/eller muskelspenninger i nakke- og halsmuskulaturen. Cervikogen hodepine har mange likhetstrekk med spenningshodepine, men det som skiller de to typene er at cervikogen hodepinemkan oppstå allerede om morgenen, mens spenningshodepine tiltager utover dagen.

Hormonrelatert hodepine

Hormonrelatert hodepine kan være forårsaket av for høyt/lavt stoffskifte og/eller menstruasjonsproblemer.

Andre tilfeller kan henge sammen med fordøyelsesproblemer, mangel på vitaminer/mineraler, psykiske problemer og forstyrrelser i det autonome nervesystemet. Denne typen hodepine er ikke relatert til feilstillinger i kroppen slik som cervikogen hodepine (nakkehodepine) eller spenningshodepine. Derfor må årsaken til denne typen hodepine ofte finnes i flere systemer i kroppen, blant annet i organsystemet, det kraniosakrale systemet og det vaskulære systemet.

Hortons hodepine / klasehodepine

Hortons hodepine, som også kalles klasehodepine (cluster headache), viser seg i form av smerteanfall i eller rundt det ene øyet. Øyet blir rødt og renner. Nesen kan også renne eller bli tett, området rundt øyet kan hovne opp, det øvre øyelokket kan henge slapt ned og pupillen bli mindre. Alle symptomene opptrer på samme side av hodet, og anfallene oppstår som regel alltid på samme side.

Hodepine på grunn av medikamentoverforbruk

Medikamentoverforbrukshodepine, eller MOH, er en hodepineform som er forårsaket av overforbruk eller feilmedisinering av ulike preparater. Medikamentoverforbrukshodepine kan i mange tilfeller klassifiseres som kronisk hodepine, da den kan vare 15 dager i måneden gjennom en 3-måneders periode. Denne formen kan være vanskelig å behandle ettersom ulike organsystemer er påvirket, inkludert lever, nyrer og deler av tarmsystemet. Her er det viktig å optimalisere forholdene for organene, noe osteopatien er spesialisert i.

Graviditetshodepine

Denne typen rammer nesten alle kvinner som går gjennom en graviditet på et eller annet tidspunkt. Faktorer som økt hormonproduksjon i kroppen, stress, forhøyet blodtrykk eller lavt blodtrykk, væskeansamling i kroppen, søvnmangel, ømme nakkemuskler og væskemangel kan forårsake hodepine i svangerskapet. Andre faktorer som svangerskapsforgiftning kan utløse hodepine eller migrene

ettersom rask vektøkning eller væskeansamling i kroppen kan påvirke kroppens indre balanse. Ofte sees det at migrene kan reduseres under graviditeten på grunn av økt hormonnivå.

Medisin anbefales ikke ved denne typen hodepine, ettersom risikoen for fosterskader er stor, og graviditetshodepine kan også lettere føre til medikamentoverforbrukshodepine.

Typiske symptomer på hodepine eller migrene

Hodepine (spenningshodepine, cervikogen hodepine, nakkehodepine og hormonrelatert hodepine) oppleves ofte som spenninger i nakken og/eller skuldrene som trekker opp til hodet. Andre symptomer kan være svimmelhet, kvalme, uvelhet og en trykkende følelse i tinningene som kan spre seg til hele hodet.

Symptomer på migrene kan ofte forveksles med hodepine (spenningshodepine, cervikogen hodepine, nakkehodepine og hormonrelatert hodepine), men symptomene er generelt mer langvarige og har kraftigere karakter.

Smerter i tinningene, smerter i pannen eller bakhodet, dunkende (pulserende, trykkende) smerte i hodet, spenninger i hode, nakke og/eller skuldre, synsforstyrrelser og tinnitus kan ofte oppleves. Under et migreneanfall kan man også oppleve lyd- og lyssensitivitet, konsentrasjonsvansker, oppkast og uvelhet.

Når bør du oppsøke lege?

Følgende symptomer kan være tegn på underliggende sykdom:

Stivhet i nakken, hodepine med høy feber, nummenhet i armene og/eller problemer med å bevege armene, hukommelsesproblemer, ustø gange og problemer med tale. I tillegg bør du oppsøke lege hvis du har bevissthetsforstyrrelser, får kramper eller opplever sterk tretthet.

Gode råd mod vondt i hodet

Det finnes mange ulike tiltak som kan brukes mot hodepine. Effekten varierer imidlertid fra person til person, og de fleste tiltak virker individuelt.

Før en dagbok om hodepinen
Dette kan være en måte å få oversikt over hvilke faktorer som påvirker hodepinen, når den oftest oppstår, og kan gi deg innsikt i hvilken type hodepine du sliter med.

Fjern stress som påvirker hodepinen
Stress – spesielt langvarig stress – påvirker kroppen negativt. Stress forstyrrer hormonbalansen, øker blodtrykket og forstyrrer blodsukkerbalansen på en negativ måte. Disse faktorene kan ofte bidra til utvikling av hodepine og migrene.

Søvn og hodepine
Hodepine og migrene er svært følsomme for for lite søvn eller søvnproblemer. Mangel på søvn reduserer kroppens evne til å hele, og søvnmangel påvirker også blodsystemet negativt. Få mer søvn og forbedre hodepinen og migrenen din.

Osteopatisk tilnærming til hodepine

Årsaken til hodepinen og migrenen må lokaliseres. Derfor må alle kroppens  systemer undersøkes, muskel- og skjelettsystemet, nervesystemet, hormonbalansen, blodkretsløpet, organsystemet og det kraniosakrale systemet, før en diagnose kan stilles. Deretter kan problemet behandles helhetlig slik at varige resultater oppnås.