Løperkne

Årsaker til løperkne

Skaden utløses hovedsakelig av gjentatte, ensartede belastninger ved for eksempel hopping, løping og spark. Følgende faktorer har imidlertid stor betydning for hvor raskt løperkneskaden utvikler seg:

•  Feilstilling i bekken og hofte kan begrense rotasjonen av lårbenet.
• Feilstilling i ankel og fot kan begrense rotasjonen av leggbenet.
• Stoffskifteproblemer i kroppen, hvor problemer med blodsirkulasjonen, herunder nyrer, lunger og hjertet, og fordøyelsessystemet, herunder lever, mage og tarm, har stor innflytelse når det gjelder restitusjon og heling av skader, men også utvikling av betennelsestilstander i kroppen og dermed betennelse i sener slik som løperne.

Symptomer på løperkne

Man skal være spesielt oppmerksom på smerter på utsiden av kneet, som først oppstår 5–10 minutter inn i løpeturen og som raskt forverres derfra.

Andre symptomer på løperkne er følgende:

•  Smertene er i starten diffuse og vanskelige å lokalisere, men blir over tid skarpe og lokale.
• Ømhet og hevelse lokalt på Tractus iliotibialis-senen.
• Smertene oppstår tidligere når betennelsestilstanden er forverret.
• Løping nedover og på flatt terreng gjør mer vondt enn løping oppover.
•  Smerter på utsiden av hoften.
• Spent lårmuskulatur, setemuskulatur og hoftemuskulatur – nedsatt mobilitet i hofte og bekken har betydning for musklenes funksjon samt balansen mellom dem.

Smerter på innsiden av kneet ved løping

En annen typisk problemstilling blant løpere er smerter på innsiden av kneet, også kjent som “pes anserinus syndrom”.

Dette er en tilstand hvor det oppstår irritasjon på innsiden av kneet.

Pes anserinus er navnet på et område på innsiden av kneet hvor tre muskler fester seg. De tre musklene er sartorius, gracilis og semitendinosus. Sartoriusmuskelen slynger seg fra utsiden av hoften og ned til innsiden av kneet. Gracilis er den lengste muskelen på innsiden av låret, fra symfysen til innsiden av kneet.
Semitendinosus er en del av hamstringsmuskulaturen, og er den som ligger nærmest innsiden av låret. Felles for de tre musklene er at de kommer fra hoften og fester seg på innsiden av kneet. Nedsatt mobilitet i hofte og bekken har betydning for musklenes funksjon samt balansen mellom dem.

Ryggen og knesmerter

I tillegg til hofte og bekken har også korsryggen avgjørende betydning, da nervene som forsyner de tre musklene kommer fra korsryggen. Låsninger og/eller stivhet i korsryggen kan altså overaktivere nervene til de tre musklene og gi et økt drag på innsiden av kneet.

Nerven til innsiden av låret kommer fra korsryggen og passerer ned gjennom bekkenet. Problemer i bekkenorganene eller den nedre delen av mage-tarmsystemet kan gi problemer med nerven til innsiden av låret.

Tractus iliotibialis syndrom

Den faglige betegnelsen for løperkne er tractus iliotibialis-tendinitt eller syndrom. Tractus iliotibialis er navnet på et langt senebånd som går fra utsiden av hoften og ned til utsiden av kneet. Spenningen i senebåndet styres av en liten muskel, tensor fascia latae,  helt oppe ved hoften. Har man nedsatt bevegelighet i hoften, vil det være et konstant drag på senen, og dermed også et drag på utsiden av kneet.

Hvis tensor fascia latae muskelen konstant er overarbeidet, blir den kronisk stram, og vil derfor hele tiden trekke ekstra i senen ned til utsiden av kneet.

Løperkne – Et resultat av en hofteproblematikk

Hoftens setemuskel styrer og stabiliserer benet vårt. Ved nedsatt styrke i setemuskelen, vil andre muskler forsøke å bidra for å øke stabiliteten. Den tidligere nevnte muskelen, tensor fascia latae, er laget for å hjelpe i noen spesifikke posisjoner, men er altså ikke ment å kompensere for den store setemuskelen.

Vi ser derfor ofte en sammenheng mellom hoftesmerter og løperkne, men hvor smertene i kneet har overskygget smertene i hoften.

Problemer fra hoften kan også skyldes låsninger i korsryggen, feilstillinger i bekkenet eller problemstillinger rundt bekkenorganer, mage-tarmsystemet eller arrvev på magen.

Løperkne og foten

På samme måte som kneet påvirkes av hoften, kan kneet også påvirkes av foten. Kneet er et svært bevegelig ledd, og må kunne overføre stor kraft fra hoften og nedover, men også fra leggen og oppover. Når stor kraft skal overføres, krever det også en god stabil base – nemlig foten.

Fotens stabilitet opprettholdes blant annet av plantarfascien, en seneplate, og musklene som ligger over den. Når plantarfasciaen og dens muskler er sunne og velfungerende, holdes fotbuen løftet slik at foten har spenst og kan absorbere støt. Hvis det derimot er nedsatt stabilitet og styrke i foten, vil det også være nedsatt stabilitet i kneet. Når fotbuen synker ned, kan man få en form for plattfot, og foten vil ofte rotere litt innover, kaldt å pronere.

Pronasjon i foten og løperkne

Ved økt fotpronasjon vil det være en økt innoverrotasjon av underbenet, og dermed også en rotasjon i kneet som endrer biomekanikken og trekkretningen for strukturene i kneet. Feilstillinger og låsninger i foten kan også være disponerende faktorer for å utvikle løperkne.

Skinnebenet består av to bein: det store skinnebenet, tibia, og et lite leggbein, fibula. Leggbeinet sitter på utsiden av kneet og på utsiden av ankelen. Hypermobilitet, for mye bevegelighet, eller hypomobilitet, for lite bevegelighet, i leggbeinet ved dets feste til ankelen kan føre til smerter på utsiden av kneet, og føles som løperkne.

Problemer i foten kan i enkelte tilfeller skyldes dårlig blodsirkulasjon fra hoften.

Kronisk løperkne

Når en tilstand blir kronisk, betyr det ikke at den ikke kan bli bedre. Kronisk er en faglig betegnelse for noe som har pågått lenger enn normal tilhelingstid, er vanskelig å bli kvitt, eller noe som stadig vender tilbake. Når man har kroniske smerter i kroppen, oppstår det en hypersensitivisering av området.

Når vi behandler kroniske smerter, undersøker vi hele kroppen for å finne ut hvilke områder som aktiverer smerten.
Kort sagt betyr dette at størsteparten av informasjonen hjernen mottar fra kneet, vil bli oppfattet som farlig, og dermed resultere i smerte. Dette kan være tilfelle selv om den opprinnelige smertedannende strukturen for lengst er leget.

Låsninger i korsryggen, feilstillinger i bekkenet, problemer med bekkenorganer eller fordøyelsessystemet, er alle områder som kan overaktivere og hypersensitivisere nervene til kneet. Det handler om å redusere alle de faktorene som overaktiverer nervene, samt bygge aktivitetsnivået gradvis opp igjen med tilpassede øvelser.

I tillegg ser vi ofte at det har utviklet seg uhensiktsmessige bevegelsesmønstre over tid når det gjelder en kronisk problematikk. Dette kan gjelde både hvordan du beveger hoften, kneet og foten under aktivitet.

Gode råd mot løperkne

Noe av det første du bør gjøre hvis du har problemer med løperkne, er å redusere aktiviteten som utløser smerten. Gi eventuelt kneet fullstendig ro i et par uker, og prøv deretter forsiktig å bygge deg opp igjen.

Start for eksempel på 50 % av det nivået du var på før. Registrer treningen din og skriv ned hvor mye du trener, hvilken intensitet og hvor ofte. Notér også gjerne litt om hvordan smerten føles, hvordan den utvikler seg i løpet av dagen, og hvor intens du opplever smerten. Gi den et tall fra 0–10. På den måten har du noe å sammenligne med og se tilbake på etter noen ukers hvile når du begynner å bygge deg opp igjen.

Langsom tung styrketrening er førsteprioritet, og hvis du føler at du har overskudd til mer, kan du planlegge lett aktivitet, for eksempel løping, ved siden av styrketreningen.

Husk at is og smertestillende kun er symptomlindrende, men ikke behandler skader i seg selv.

Behandling av løperkne

Løperkne behandles forskjellig avhengig av hvilken fase du befinner deg i. Er det i den akutte fasen, handler det i første omgang om å redusere betennelsen. Dette dreier seg primært om å stoppe den symptomgivende aktiviteten, eller redusere den kraftig. Når den akutte fasen har lagt seg, må årsaken finnes. Her vet vi at det hjelper å jobbe med bevegeligheten i hoften og foten, for å avlaste kneet.

I tillegg må det settes inn styrketrening, for å sikre tilstrekkelig styrke og stabilitet til å kunne utføre den aktiviteten som har gitt smerter. Her kan det være snakk om styrketrening av kjernemuskulatur, hofter, lår, legger og knær.

Når bevegeligheten og stabiliteten er gjenvunnet, skal aktiviteten startes opp igjen. Her er det veldig viktig å øke belastningen progressivt. Altså å starte på lavt nivå, og gradvis øke intensitet, frekvens, volum og hyppighet.

Andre diagnoser som kan forveksles med løperkne

Betennelse i slimposen under iliotibialis-senen (slimposen under løperknesenen), betennelse i fettputen i kneet, intraartikulære problemer i kneet (menisk-, brusk- og korsbåndsskader), deler av knekapselen (plica synovialis) som kommer i klem, nedslitt brusk under kneskålen (kondromalasi patellae).

Osteopatisk tilnærming til løperkne

Som osteopater vil vi jobbe med å lokalisere årsaken til løperkneet, å rette opp mekaniske og metabolske problemer, å øke blodtilførselen til og fra området, samt å gi råd i forbindelse med oppstart av trening, treningsmengde og intensitet – slik at kneet ikke overbelastes igjen.