Vi behandler

Premenstruelt syndrom

Lær mer om PMS og PMDD

Hva er PMS?

Premenstruelt syndrom (PMS) rammer mange kvinner på et tidspunkt i livet. For noen kan det være en stor utfordring, mens for andre kan symptomene være milde. PMS er preget av en rekke symptomer som oppstår de to siste ukene av syklusen, før menstruasjonen, også kalt lutealfasen. Symptomene forsvinner ofte kort tid etter blødningsstart, og det kan være perioder uten symptomer etter dette.

Ivar Dagsson
Ivar Dagsson

Co-founder & CEO. Authorized Osteopath D.O.M.R.O.DK., authorized physiotherapist, and INS therapist

Gå til avsnitt [Vis]

    ​PMS hyppighet

    Ca. 75 % av alle kvinner opplever en eller annen form for  PMS-symptomer før menstruasjon, noe som er ganske normalt. Der hvor PMS kan være et problem, er hos ca. 3-10 % av kvinner som har mer intense symptomer enn hva som kunne forventes i denne perioden av syklusen. Hos ca. halvparten av disse kvinnene er de psykiske symptomene dominerende.

    De mest funksjonsnedsettende symptomene for denne gruppen kalles Premenstrual Dysphoric Disorder, PMDD eller PMD.

    Kilde: Mayo clinic

    PMS

    Årsaker til PMS

    ​Årsakene til PMS og PMDD er ukjente. Sannsynligvis er de sammensatte og kan variere mellom mennesker. PMS kan ha en arvelig komponent. Tidligere ble det antatt at PMS skyldes for høy konsentrasjon av kjønnshormonene østrogen og progesteron i lutealfasen, perioden i syklus mellom eggløsning og menstruasjonsblødning.

    Man har imidlertid nå sett at det ikke er noen forskjell i hormonnivåene til kvinner med og uten PMS eller PMDD. Det kan derimot se ut som de som er plaget med PMS eller PMDD er spesielt sårbare for svingninger i nedbrytningsproduktet til progesteron; allopregnanolon.

    Dette produktet virker på GABA-reseptorer i hjernen. Det er altså ikke følsomhet for høy konsentrasjon, men for endringen i konsentrasjonen under lutealfasen i hormonsyklusen, som gir symptomer hos noen.

    Kilde: Store Medisinske Leksikon

    Symptomer PMS

    Symptombilde er sammensatt, kan variere fra person til person, og kan gå igjen ved flere typer sykdommer. Derfor kan det være lurt å holde oversikt over symptomene og når i syklus de oppstår, særlig hvis man av en årsak ikke har en helt regelmessig syklus, slik at man kan få overblikk over et mulig mønster. De vanligste fysiske og psykiske plagene ved PMS er:

    • ømme bryster
    • kviser
    • vektstigning
    • magesmerter og oppblåsthet
    • søvnforstyrrelser
    • hodepine
    • irritabilitet og humørsvingninger
    • depressive tanker og nedstemthet
    • ukontrollert gråt
    • forverring av andre kroniske sykdommer som migrene, epilepsi eller astma

    Kilde: Store Medisinske Leksikon

    Forskjellen på PMS og PMDD

    PMS (Premenstruelt Syndrom) og PMDD (Premenstruell Dysforisk Lidelse) er to tilstander som ofte forveksles på grunn av lignende symptomer, men det som skiller dem er intensiteten av symptomene og i hvilken grad de påvirker livskvaliteten.

    PMS er preget av en rekke fysiske og psykiske symptomer som oppstår før blødning i menstruasjonssyklusen, og er nevnt i avsnittet over. Disse symptomene kan variere i intensitet og omfang fra kvinne til kvinne.

    PMDD er en mer alvorlig variant av PMS. Det kjennetegnes av ekstremt sterke psykiske symptomer, som kan påvirke en kvinnes daglige liv i betydelig grad. Dette kan inkludere:

    • alvorlig depresjon
    • dyp angst
    • sterke sinneutbrudd
    • utfordringer i nære relasjoner, sosial omgang og arbeidsliv
    • og i noen tilfeller, selvmordstanker

    Mens PMS-symptomer er vanligvis mer moderate og kan håndteres med livsstilsendringer eller enklere behandlinger, krever PMDD ofte mer spesialisert medisinsk oppfølging og behandling, og er definert som en psykisk lidelse.

    Kilde: PMDD Norge

    Behandling av PMS og PMDD

    Det er kvinnens egen opplevelse av alvorlighetsgrad som er avgjørende for om hun trenger behandling for sin PMS. Mange kvinner som har slitt med PMS over tid, føler seg lite sett og trodd, noe som gjør det ekstra vanskelig å håndtere plagene. Mange har også opplevd bagatellisering og har fått høre at problemene er noe de må godta. Dette kan bidra til forsinket tilgang på helsehjelp.
    Det er ikke én behandling som passer for alle, man må av og til prøve seg litt frem.

    Ikke-medisinsk behandling

    Dersom man har har mulighet anbefales å tilrettelegge sin hverdag med hensyn til sårbar del av syklus. Fysisk aktivitet, avslapningsteknikker, yoga, refleksologi, akupunktur og endring av kosten anbefales av noen. Noen studier viser også at kognitiv terapi har god effekt.

    Reseptbelagt behandling

    • P-piller:Kvinner med plager og samtidig behov for prevensjon kan ha god effekt av p-piller. Det er viktig å bruke pillen kontinuerlig og «hoppe over» mensen.
    • SSRI: SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) har vist god effekt på moderat til alvorlig PMS og PMDD. Kortvarig behandling på 10–14 dager i lutealfasen har vist like god effekt som kontinuerlig behandling. Kan brukes samtidig som p-piller.
    • Vanndrivende midler:Spironolakton har har vist effekt på fysiske plager ved PMS, særlig mot ømme bryster, hevelser og økt appetitt. For de fleste er det tilstrekkelig å ta diuretika i lutealfasen.
    • GnRH- agonister:GnRH-agonister hemmer effektivt funksjonen i eggstokken, slik at kvinnen ikke lenger har eggløsning og mer stabile nivåer av hormoner. Dette har veldokumentert effekt på PMS, men vil gi plager som likner på overgangsalder og langtidsbehandling medfører risiko for benskjørhet.

    Kilde: Store medisinske leksikon

    Osteopatisk behandling av PMS

    Osteopati kan muligens lindre symptomer i perioden ved å jobbe blant annet med det autonome nervesystemet. Dette vil ofte være i forbindelse med avspenning / kraniosakral terapi.

    Det kan også være en mulighet å se på områdene som muskulært påvirkes, og dermed forsøke å redusere muskulære spenninger.

    Dette gjøres gjennom en grundig undersøkelse av de nevro-mekaniske sammenhengene i det viscerale og muskuloskeletale systemet.

    I tillegg er det svært viktig at behandleren har en samtale med klienten om livsstilsmessige faktorer som kan ha innflytelse på symptomene. Dette kan inkludere stressreduksjon, søvn, mosjon og andre individuelle tiltak. Du kan lese mer om osteopatisk behandling her.

    Funktionell medisin

    Funksjonell medisin er en alternativ eller komplementær behandling til medisin eller osteopati. Her ser man på alle underliggende faktorer som kan ha innflytelse på PMS/PMD. Dette gjøres blant annet ut fra biokjemi, fysiologi, ernæring, nevrofysiologi, genetikk, mikrobiomet m.m.

    Det betyr at alle mulige faktorer bak symptomene vurderes og adresseres dersom det er mulig. Dette skjer på bakgrunn av en grundig samtale og/eller laboratorietester, dersom dette anses som relevant. Det kan for eksempel være tester av mage-tarmsystemet, det hormonelle systemet, vitaminer/mineraler, aminosyrer, biotransformasjon m.m.

    Kilde: The Institute for Functional Medicine

    Det er viktig å påpeke at alle tilfeller er forskjellige, og derfor finnes det ingen standardisert behandling. To personer med liknende symptombilde kan ha behov for vidt forskjellige behandlingstilnærminger.

    Hos Osteo Nordic bruker vi funksjonell medisin for å forsøke å inkludere all relevant forskning samtidig som individuelle hensyn tas.