Bekkensmerter

Bekkenets oppbygning

Bekkenet vårt er satt sammen av flere skjelettdeler. «Os» betyr knokkel på latin

De viktigste knoklene i bekkenet er:

• Os sacrum – korsbenet
• Os femur – lårbenet
• Os ilium – tarmbenet
• Os pubis – underlivsbenet
• Os ischium – sittebenet

De tre siste er sammenvokste og utgjør os coxae, selve hoftebeinet.

Bekkenet inneholder flere ledd, blant annet overgangen mellom korsbenet og nederste del av ryggsøylen, den lumbosakrale overgangen, iliosakralleddene, også kalt SI-ledd, symfysen, leddet mellom de to pubisknoklene. Det man merker mest i hverdagen er kanskje hofteleddet, som er der lårbenet går inn i hoftebenet

Kilde: Store Medisinske Leksikon

Nerver som krysser bekkenet
Bekkenet inneholder flere viktige nerver som forsyner både organene i bekkenet og musklene i mage, bekken og ben.

Noen av de viktigste nervene:

1. Femoralisnerven (L2-L4) – problemer med denne kan gi smerter i korsryggen, samt nummenhet eller smerter på forsiden og innsiden av låret, innsiden av leggen og foten. Denne nerven har også forbindelse til musklene som bøyer hoften og strekker kneet.
2. Nervus cutaneus femoris lateralis (L3-L4) – problemer med denne kan føre til smerter i korsryggen, fremre og øvre del av bekkenet, lysken og framsiden av låret.
3. Isjiasnerven (L4-S3) – kjent som «nervus ischiadicus» på latin eller «sciatic nerve» på engelsk. Problemer med denne nerven kan gi smerter i nedre korsrygg, baksiden av bekkenet, setemuskulaturen, baksiden av låret og helt ned i foten.
4. Nervus obturatorius (L2-L4) – ligger dypt i bekkenet og kan være opphav til smerter i midtre korsrygg, dype bekkensmerter og smerter på innsiden av låret.

Hva er årsaken til bekkensmerter?

Det finnes mange årsaker til bekkensmerter. Her gjennomgår vi noen få eksempler.

Overbelastning og overbruk

Bekkensmerter kan oppstå som følge av overbelastning, der leddene utsettes for overdreven vekt eller kraft i spesifikke bevegelser. Dette skjer ofte i forbindelse med idrett, fall eller andre typer støt og ulykker.

På samme måte kan overbruk være en årsak. Dette skyldes gjentatte eller feilaktige bevegelser, for eksempel et uhensiktsmessig gangmønster eller dårlige arbeidsstillinger, som gradvis belaster bekkenet og kan føre til slitasje og smerter.

En skjev eller dårlig kroppsholdning kan forstyrre bekkenknoklenes stilling i forhold til hverandre , og føre til smerter. Osteopati behandler med tanke om å forbedre kroppsholdningen for å støtte bekkenet og kroppens evne til å helbrede seg selv.

Det muskuloskeletale system og ubalanser

Hofte og bekken inneholder flere ledd som skal bevege seg sammen, i forskjellige retninger, takket være det muskuloskeletale systemet. Muskler trekker seg sammen for å utføre bevegelser på knoklene de er festet til, og slapper av når arbeidet er ferdig.

I bekkenområdet er muskulær balanse avgjørende, inkludert forholdet mellom forside, bakside, ytterside og innside, samt mellom høyre og venstre side.

Smerteproblemer kan også skyldes overdreven muskelvekst eller aktivitet, noe som kan presse nerver og blodårer og forårsake lokale eller strålende smerter, slik som prikkende, stikkende eller summende smerter.

Nedsatt bevegelighet og restriksjon i ledd

Nedsatt bevegelighet eller låsninger i kne, hofte og rygg kan også gi leddaktige problemer i bekkenet. Dette gjelder også selve leddene i bekkenet hvis noen av de nærliggende leddene ikke beveger seg optimalt.

Et eksempel på dette kan være at hvis et ledd har nedsatt bevegelighet ett sted, kan det føre til smerter lokalt inni leddet. Å ha nedsatt bevegelighet eller et restriktivt ledd kalles også «hypomobilitet», det motsatte av hypermobilitet.

I tillegg kan et restriktivt ledd også forårsake smerter i nærliggende ledd, ettersom disse må jobbe ekstra mye for å kompensere for nedsatt bevegelse eller restriksjon et annet sted.

Organsystemer

I bekkenområdet ligger det mange organer. Ett organ og dets tilhørende bindevev, blod- og nerveforsyning kalles et organsystem.  I bekkenet er de fleste organene omgitt av membraner eller hinner, og disse er sammenføyd av væskespeil og skal kunne gli friksjonsfritt mot hverandre. Flere av disse membranene er festet til bekkenskjelettet.

Hvis det oppstår arrvev eller betennelse over lengre tid i et organsystem, kan det påvirke glidningen mellom membranene og dermed også bekkenets funksjon.

Tykktarmen er også festet til innsiden av bekkenskjelettet, og forhold som for eksempel blindtarmsoperasjon, irritabel tarm og andre mage-tarmproblemer kan påvirke tarmens fysiologi. Dette kan igjen føre til spenninger i vevet i bekkenet og påvirke strukturer som hoftebøyermusklene, hoftebeinene, lyskenervene og mer.

Blodkretsløpet og diafragma

Hjertet er med på å pumpe blod ut i periferien, men hviler også på den tynne muskelen diafragma, også kjent som mellomgulvet, som er en del av kroppens pumpe og er avgjørende for pusten vår og fører til at organene er i bevegelse.

Diafragma fungerer som et stempel og bidrar til blodgjennomstrømningen i kretsløpet. Hindringer som arrvev og sammenvoksninger kan hemme funksjonen i lokale områder. Mangel på arteriell blodforsyning til et område gir oksygenmangel og smerter.

Problemer med venøs tilbakestrømning til hjertet kan føre til opphopning av avfallsstoffer i blodet og økt trykk, noe som kan utvikle seg til betennelse, oppblåsthet eller smerter i bekkenområdet. I sjeldnere tilfeller kan det oppstå åreknuter, blodpropper og åreforkalkninger, noe som kan medføre nedsatt blodsirkulasjon og gi smerter i bekkenet.

Psykososiale og nevrologiske aspekter

Symptomer kan være like mellom individer, men smertens etiologi varierer på grunn av ulike faktorer.

Smertetilstander kan i enkelte tilfeller resultere i kroniske lidelser som CRPS, kronisk utmattelsessyndrom og/eller kinesiophobia, som er forbundet med depressive og angstfylte reaksjoner. Dette kan komplisere livet med en kronisk tilstand og skape en ond sirkel som kan være vanskelig å bryte.

I tillegg er nervesystemet vårt nært knyttet til vår mentale tilstand.

Nervesystemet og bekkensmerter

Nervesystemet er oppdelt i det sentrale nervesystemet, hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystemet, nervene som går til og fra hjernen og ryggmargen og ut i resten av kroppen. Deler av begge disse er autonomt, altså utenfor vår bevissthet og styring, mens deler er somatisk, noe vi føler at skjer eller får til å skje.

Det autonome nervesystemet, som vi ikke kontrollerer direkte, regulerer vitale funksjoner som indre organer, blodårer, blodtrykk, hjertefunksjon, kroppstemperatur og svetteproduksjon. Innenfor det autonome nervesystemet finner vi det sympatiske (kamp-eller-flukt) og det parasympatiske (hvile-og-fordøyelse) nervesystemet. Disse to systemene påvirkes indirekte av vår mentale tilstand.

Med andre ord, i perioder med travelhet og stress aktiveres det sympatiske nervesystemet. Stress signaliserer at kroppen er i beredskap for en potensiell trussel, noe som fører til at blodet omdirigeres bort fra tarmene og indre organer til muskler og ledd for å forberede oss på «kamp». Kroppen kan håndtere dette i korte perioder, men vedvarende stress kan resultere i begrensninger i leddbånd, membraner og fascier rundt organene våre, noe som for eksempel kan manifestere seg som bekkensmerter.

Fødsel og bekkenløsning

Under graviditet vil bekkenets leddbånd og brusk bli myke og endre form og stilling. Dette skjer fordi kroppen utskiller hormonet relaxin, og at det blir en økt mekanisk belastning på bekkenet. Prosessen er naturlig, og avgjørende for fødselen, fordi det  gir bekkenet mulighet til å løsne opp og gi plass til fosteret når det passerer gjennom fødselskanalen. Imidlertid opplever noen gravide kvinner at fleksibiliteten blir for stor og kommer for tidlig, slik at man får belastningssmerter i bekkenområdet, såkalt bekkenløsning. 

Symptomene på graviditetsrelaterte bekkensmerter og bekkenløsning kan omfatte smerte under belastning, som for eksempel gange, stillingsendringer og rotasjon av bekkenet (som ved trappegang eller når man stiger ut av en bil). Disse smertene er typisk lokalisert baktil ved iliosakralleddene og fortil i symfyseområdet, med mulig utstråling til lysken og bena. Ofte forverres symptomene i løpet av dagen, og de kan oppstå tidligere hvis man har vært gravid før.

Diagnosen stilles vanligvis basert på sykehistorie, ømhet over de involverte leddene og smerte ved spesifikke tester av disse leddene, og ikke ved objektive tester slik som blodprøver eller røntgenbilder

Behandlingen av bekkenløsning har som mål å lindre symptomer og forebygge langvarige plager. Dette kan innebære begrensning av bevegelser i de berørte leddene, altså en del hvile. For de fleste kvinner forsvinner tilstanden av seg selv etter graviditeten. Likevel kan noen kvinner med svært uttalte smerter utvikle kroniske rygg- og bekkensmerter som krever langvarig oppfølging og behandling.

Styrke- og stabilitetstrening kan også motvirke bekkenløsning under og etter graviditet. Når relaxin naturlig frigjøres i kroppen for å myke opp leddbånd og brusk, er det viktig å opprettholde en viss muskulær balanse i bekkenet, da musklene bedre kan tåle økt belastning. Dette betyr at musklene bør ta over noe av belastningen, ettersom de tåler mer og har betydelig kortere reparasjonstid dersom de blir skadet. Musklene bruker nemlig kun 2–8 uker hvis de blir skadet, mens leddbånd kan ta 6–12 måneder og brusk 1 år eller mer. Disse tidsrommene varierer avhengig av skadens omfang samt individuelle faktorer som alder, genetikk og livsstil, men uansett er det altså en fordel å trene musklene til å overta noe av belastningen.

Hva gjør osteopaten?

Osteopati innebærer en helhetlig tilnærming til kroppen og streber etter å identifisere de underliggende årsakene til helseproblemer. Dette innebærer ofte at osteopaten utfører en omfattende undersøkelse av kroppen, og undersøker  mer enn bare de lokalt merkbare smertepunktene.

Osteopater har ekspertise innen nervesystemet, blodomløpet, det psykosiale aspektet, muskel- og skjelettsystemet samt organsystemer, inkludert mage- og tarmfunksjon og organfunksjon. Dette gir osteopaten en dyp forståelse av hvordan disse systemene fungerer og samarbeider i symbiose.

Når en klient presenterer seg med smerter i bekkenet og/eller hoftene, starter osteopaten alltid med en sykehistorie eller en grundig samtale, hvor osteopaten samler viktig informasjon relatert til klientens smerteproblematikk. Deretter utfører osteopaten en grundig undersøkelse av de berørte leddene samt nærliggende områder som potensielt kan ha innvirkning på problemet.

Etterpå utarbeides en individuell behandlingsplan hvor osteopat og klient møtes. Her kan osteopaten anbefale eventuelle livsstilsendringer og gi presise øvelser, dersom osteopaten anser dette som nyttig for klienten, og som en metode for å akselerere klientens mål om bedring.