Jumpers knee

Anatomi av patellarsenen og dens funksjon

På forsiden av låret ligger den store kvadricepsmuskelen, som via en sterk sene er festet til øvre kant av kneskålen. Fra den nedre kanten av kneskålen, også kalt patella, fortsetter senen og fester seg øverst på skinnebenet. Denne senen kalles patellarsenen, og i samarbeid med kvadricepsen muliggjør den strekking av kneet. Jumpers knee er en betennelsestilstand i patellarsenen.

Årsaker og risikofaktorer for «jumpers knee»

Skaden skyldes hovedsakelig overbelastning, hvor patellarsenen blir irritert. Belastningen fører til små avrivninger i senen, som så gir betennelse i senen som en del av kroppens forsøk på å reparere skaden. Etter gjentagende reparasjoner kan man få arrdannelse, som er mindre elastisk enn den opprinnelige senen, og det øker risikoen for vedvarende plager og skader.

Ved hopp, fraspark og landinger med bøyde knær påføres patellarsenen stor belastning. Derfor sees hopperkne oftest hos utøvere av idretter med gjentatte hopp og landinger, retningsforandringer og eksplosive bevegelser.

Kroppsbygning kan også spille en rolle i utviklingen av hopperkne. For eksempel er  kalvbenthet eller plattfot risikofaktorer. I tillegg øker risikoen hvis man trener mye på hardt underlag eller bruker dårlige sko.

Symptomer på jumpers knee

Smerten oppstår vanligvis første gang etter et hopp, en landing eller en hard treningsøkt. Noen ganger kommer den snikende og utvikler seg over tid. Typisk kjennes smerten i senen der den fester seg til nedre kant av kneskålen og videre til skinnebenet. I starten er smerten lokalisert til et mindre område, men kan med tiden bli mer intens og spre seg til et større område av senen.

Som regel forverres smerten ved løping og hopping. I noen tilfeller kan den også merkes ved aktiviteter som bilkjøring, trappegang og langvarig sitting med bøyd kne.

Diagnostikk av jumpers knee

Diagnosen stilles vanligvis basert på sykehistorie og en klinisk undersøkelse av kneet. Typisk finner man en tydelig ømhet ved å trykke på patellarsenen. I noen tilfeller kan MR- eller ultralydundersøkelse brukes for å bekrefte diagnosen, men dette er sjelden nødvendig.

Ulike stadier av patellar tendinopati

Man kan dele symptomene inn i 4 faser.

1. Man har smerte etter å ha drevet med sport.
2. Man merker smerte i starten av treningen, men smerten forsvinner igjen under oppvarmingen. Man merker smerte igjen etter treningen.
3. Smerten er til stede både i hvile og under treningen.
4. Senen er revet delvis eller helt over.

Konservative behandlingsmuligheter

Man kan behandle smerte ved jumpers knee med uttøyning og ved å pakke en tynn klut rundt en ispose og legge den på kneet i ca. 15 minutter. Man kurerer ikke skaden ved å kjøle ned eller tøye, men det kan ha en smertelindrende effekt.

Behandlingen av jumpers knee vil oftest bestå av rehabilitering og avlastning fra aktiviteter som belaster kneet, som ballspill, hoppgymnastikk og løping. Forskning har vist at tung, langsom styrketrening har en positiv effekt på jumpers knee. Dette innebærer øvelser hvor senen forlenges under tung belastning, noe som stimulerer bindevevsceller til å styrke sene- og muskelvev.

Fysioterapeutiske teknikker og øvelser

I noen tilfeller kan det være nyttig å avlaste kneet ved å tape rundt det. Plasseringen av tapen må være riktig, og dette kan en fysioterapeut gjøre og gi råd om. Tapen i seg selv vil ikke kurere skaden, men kan gi god smertelindring.

En fysioterapeut kan hjelpe deg med å lage et personlig rehabiliteringsprogram og veilede deg i den riktige formen for tung, langsom styrketrening. Rehabiliteringsprogrammet består oftest av å trene annenhver dag. Det er akseptabelt å ha smerte når du utfører styrkeøvelsene, men smertene skal ikke bli verre etterpå. Hvis det skjer, bør du i samarbeid med fysioterapeuten justere treningen.

Eksempelvis kan man trene tung, langsom styrketrening med øvelsene knebøy og benpress, hvor man utfører 3 sett av øvelsen. I de første ukene utfører man 15 repetisjoner i hvert sett. Pass på at repetisjonene er så tunge at man akkurat klarer å utføre det planlagte antallet. Etter hvert som ukene går, reduserer man repetisjonene og øker vekten, slik at man til slutt gjør 6 maksimale repetisjoner per sett. Det er viktig å fokusere på å gjøre øvelsene sakte, slik at hver repetisjon tar omtrent 6-8 sekunder: 3-4 sekunder ned og 3-4 sekunder opp. Forvent å gjøre treningen i 12 uker, og gjerne lenger for å vedlikeholde senene.

Kirurgiske behandlingsmuligheter – er de nødvendige?

I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig å operere. Det er som regel først etter at man har forsøkt med avlastning og rehabilitering i 6 måneder, at operasjon kommer på tale. Måten operasjonen foregår på, er at en kirurg utfører en kikkertoperasjon i kneet og renser opp rundt senen. Av og til fjerner de arrvev og forkalkninger i selve senevevet. Når operasjonen er overstått, er det nødvendig med en lengre gjenopptrening.

Forebygging og tips for å unngå tilbakevendende «Jumpers knee»

Senebindevev heler langsommere enn muskelvev fordi det ikke har blodårer. Har du hatt suksess med avlastning og kun spesifikke tunge rehabiliteringsøvelser, er det også viktig å gradvis øke treningsmengden for å oppnå tilstrekkelig styrke i muskel- og sener, slik at hopperkneet ikke blir tilbakevendende. Dette kan gjøres ved gradvis å øke aktivitetsnivået, slik som tempoet ved løping.

I tillegg kan man begynne å legge inn rolige retningsskift og korte spurter i treningen, slik at kroppen venner seg til belastningen, og deretter gradvis øke tempo og hastighet. Mot slutten av rehabiliteringen kan man begynne å trene hopp og sprang. Det kan være en god idé å starte med å hoppe på et mykt underlag som skumgummimadrass eller trampoline.

Fortsett gjerne med generell styrketrening, da det reduserer risikoen for en rekke overbelastningsskader.