Halebenssmerter

Hva består halebenet av?

Halebenet utgjør den nederste delen av ryggraden og har form som en liten trekantet knokkel rett under korsbenet. Leddet mellom korsbenet og halebenet kalles det sakrokoksygeale leddet. Selv om halebenet er lite, har det en bevegelighet på omtrent 5–20 grader, som gjør at det kan bevege seg fremover, bakover og noe til sidene.

Når vi sitter, beveger halebenet seg normalt litt fremover mellom seteballene. Dette bidrar til å redusere trykket mot halebenet.

Dersom bevegeligheten i halebenet er nedsatt, kan området utsettes for økt belastning og direkte trykk. Dette kan irritere slimposen og vevet rundt halebenet og bidra til å utløse eller opprettholde smerter, for eksempel etter et fall.

Halebenet skal også kunne bevege seg litt til siden når kroppsvekten flyttes over på én seteball. Dersom denne bevegeligheten er redusert, kan det føre til økte smerter ved sitting og belastning.

Kilde: National Library of Medicine

Den anatomiske plasseringen av halebenet

På baksiden av halebenet fester den store setemuskelen (gluteus maximus) seg. På forsiden fester blant annet levator ani og coccygeus, som sammen med leddbåndene lig. sacrococcygeale, lig. sacrotuberale og lig. sacrospinale utgjør en del av bekkenbunnen.

Bekkenbunnen har som oppgave å støtte og holde bekkenorganene – blant annet blære, livmor (hos kvinner), prostata (hos menn) og endetarm – på plass. Halebenet fungerer også som et viktig festepunkt for bekkenbunnsmuskulaturen, som bidrar til å opprettholde kontroll over vannlating og avføring.

Årsaker til halebenssmerter

Det kan være flere årsaker til coccygodyni, men tilstanden ses hyppigst hos kvinner. Omkring 5 % opplever det etter en vanskelig vaginal fødsel, ettersom halebenet kan utsettes for direkte trykk eller brudd avhengig av barnets størrelse og stilling i bekkenet. Direkte fall på halebenet, for eksempel et fall bakover, kan også føre til trykk, brudd eller at halebenet forskyves.

En annen årsak til coccygodyni kan være mikrotraumer, som kan oppstå etter gjentatte eller langvarige perioder i sittende stilling på harde, smale eller ubehagelige underlag. BMI (Body Mass Index) kan også ha betydning for belastningen halebenet utsettes for i sittende stilling, ettersom høyere BMI kan gi økt belastning og trykk på halebenet. Raskt vekttap kan også øke belastningen på halebenet fordi fettvevet rundt seteregionen mister noe av sin støtdempende effekt.

I tillegg til direkte traumer mot halebenet kan mer indirekte årsaker, som halebenets form, infeksjoner som osteomyelitt, hyper- eller hypomobilitet i det sakrokoksygeale leddet, mage-tarm- og urogenitale sykdommer samt degenerative ledd- og skiveforandringer, være mulige forklaringer på utviklingen av coccygodyni.

Symptomer på coccygodyni

Har man coccygodyni, vil smerten oftest være lokalisert rett over halebenet og beskrives som en dyp, skarp eller murrende smerte. Noen kan oppleve smerter i sete- og baklårsregionen, da plager fra halebenet og de omkringliggende musklene, for eksempel levator ani, coccygeus og piriformis, kan bidra til smerter og muskelspenninger i området.

Andre symptomer kan være smerter i sittende stilling, hvor symptomene gjerne forverres når man sitter tilbakelent eller sitter over lengre tid. I tillegg kan lange sykkelturer, langvarig stående stilling eller det å reise seg fra sittende stilling fremprovosere smerter fra halebenet. Smerter ved avføring eller samleie kan også forekomme ved coccygodyni.

Kilde: Helsebiblioteket

Hvor lenge kan man ha vondt i halebenet?

De fleste med halebenssmerter blir smerte- og symptomfrie i løpet av noen uker til få måneder. Hos enkelte kan smertene likevel bli vedvarende og gi betydelige plager i hverdagen. Hvor lenge smertene varer, avhenger blant annet av årsaken og omfanget av en eventuell skade. Smerter som vedvarer etter et fall eller brudd, betyr ikke nødvendigvis at halebenets bevegelighet er nedsatt.

Som nevnt tidligere kan irritasjon i slimposen ved halebenet bidra til vedvarende smerter. Belastning på leddbåndene i bekkenbunnen kan også bidra til plager og påvirke bevegeligheten i området.

Diagnostisering av halebenssmerter

For å kunne diagnostisere halebenssmerter kreves en grundig og nøye undersøkelse. Undersøkelsen starter med en samtale med pasienten om hva som kan ha utløst smertene. Smertene kan ha oppstått akutt etter en skade eller kommet snikende uten en bestemt hendelse.

Deretter gjennomføres en utvendig undersøkelse av blant annet korsbenet, halebenet og omkringliggende områder. Her vurderes ømhet og smerter ved halebenet, samt eventuell endret bevegelighet i leddet mellom korsbenet og halebenet. Ved behov kan røntgenundersøkelser bidra til å påvise brudd, feilstilling eller degenerative forandringer. Ved mistanke om andre årsaker kan ytterligere bildediagnostikk være aktuelt.

Dersom den utvendige undersøkelsen ikke er tilstrekkelig, kan det i enkelte tilfeller være aktuelt med en innvendig undersøkelse gjennom skjeden eller endetarmen. Dette krever en faglig begrunnelse og særskilt samtykke fra pasienten.

Behandling av halebenssmerter

De fleste med halebenssmerter blir bedre med konservativ behandling, det vil si behandling uten operasjon. Mange klarer seg med avlastning og tilpasninger i hverdagen, uten behov for medisiner.

Behandling av halebenssmerter kan ha nytte av en tverrfaglig tilnærming. Lege, osteopat, fysioterapeut og andre relevante fagpersoner kan samarbeide om behandlingsforløpet, ettersom plagene i noen tilfeller er sammensatte og har flere medvirkende årsaker.

Behandlingen kan bestå av bekkenbunnsrehabilitering, manuell behandling og massasje med sikte på å lindre muskelspenninger og smerter i området. Dokumentasjonen for effekten av disse tiltakene er begrenset. Behandlingen kan også omfatte ergonomiske tilpasninger, transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), psykologisk støtte ved langvarige smerter, kortisoninjeksjoner og betennelsesdempende legemidler (NSAIDs), avhengig av behov og medisinsk vurdering.

Hos et fåtall pasienter med sterke, vedvarende plager kan kirurgisk behandling vurderes dersom annen behandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Inngrepet kalles coccygektomi og innebærer at hele eller deler av halebenet fjernes. Operasjonen kan gi bedring hos utvalgte pasienter, men innebærer risiko for komplikasjoner, blant annet infeksjon, og gir ikke alltid tilstrekkelig smertelindring.

Dersom man starter et behandlingsforløp uten å oppleve tilstrekkelig lindring etter noen uker, bør behandlingen og diagnosen vurderes på nytt. Ved behov kan legen henvise videre til en spesialist med erfaring med halebenssmerter.

Gode råd mot halebenssmerter

Det kan være lurt å holde seg aktiv hvis man har halebenssmerter. Samtidig bør man begrense aktiviteter som forverrer symptomene i hverdagen, og tilpasse aktivitetsnivået etter hva kroppen tåler.

Gode råd:

• Varier sitte- og arbeidsstillingen.
• Tilpass sittestillingen ved å unngå harde overflater og en bakoverlent stilling dersom dette øker trykket og smertene ved halebenet.
• Avlast halebenet ved å bruke en halebenspute.
• Bruk varme eller kulde på det ømme området for å lindre smertene.
• Pusteøvelser kan være nyttige for å fremme avspenning i bekkenbunnsmuskulaturen.
• Oppsøk en fysioterapeut eller osteopat som kan vurdere plagene, gi råd om aktuelle behandlingstiltak og tilpasse øvelser og trening til deg.

Osteopati og halebenssmerter

Osteopati er en manuell behandlingsform der behandleren bruker hendene som redskap under behandlingen. Noen behandlere har videreutdanning innen gynekologiske og obstetriske problemstillinger, også kjent som GynObs. Her arbeider man med plager knyttet til bekkenbunnen, graviditet og fødsel, med fokus på muskler og omkringliggende vev.

Behandlingen starter vanligvis utvendig. I enkelte tilfeller kan innvendige teknikker gjennom skjeden eller endetarmen vurderes dersom det er faglig begrunnet og behandleren har relevant kompetanse. Dette krever informasjon og særskilt samtykke fra pasienten. Slike teknikker gir tilgang til deler av bekkenbunnsmuskulaturen og området rundt halebenet som kan være vanskeligere å undersøke og behandle utvendig.

Noen osteopater har også fysioterapeutisk bakgrunn og kan veilede og tilrettelegge trening etter dine behov.

Formålet med den osteopatiske tilnærmingen er å forsøke å lindre smerter og bedre funksjonen gjennom individuelt tilpasset undersøkelse, behandling og veiledning.

Tilnærmingen kan omfatte både halebenets funksjon og bevegelighet og en vurdering av omkringliggende muskler og ledd. Dokumentasjonen for osteopati spesifikt ved halebenssmerter er begrenset, og behandlingen bør tilpasses funnene og den enkeltes plager.

Se alle våres behandlingstilbud her.

Øvelser mot halebenssmerter

De tre øvelsene nedenfor kan bidra til avspenning og bevegelighet i området rundt halebenet, og kan lindre plagene hos noen.

1. Før knærne ut til siden og senk overkroppen ned mellom bena. Plasser pannen mot underlaget og armene over hodet i en avslappet stilling. Pust rolig og dypt, og forsøk å slappe av i bekkenbunnen.
2. Legg venstre ankel over høyre kne, og trekk høyre ben opp mot brystet til du kjenner en strekk i venstre setemuskel. Hold strekken i 20–30 sekunder, og gjenta øvelsen 2–3 ganger. Gjør det samme på motsatt side.
3. Legg deg på ryggen med bøyde knær, og la knærne falle ut til sidene med støtte under dem. Pust rolig og dypt, og kjenn etter om bekkenbunnen slapper av ved innpust. Slapp godt av under utpust. Gjenta øvelsen i 3–5 minutter.

Øvelsene kan utføres daglig eller etter behov. Dersom plagene forverres under eller etter øvelsene, bør du redusere varigheten eller antallet repetisjoner, eller velge en annen øvelse.