Aksial spondyloartritt

Aksial spondyloartritt

Ved aksial spondyloartritt oppstår en kronisk betennelse i leddene og senefestene i ryggraden og bekkenet. Betennelsen kan føre til smerter, stivhet og nedsatt bevegelighet, særlig om morgenen eller etter perioder med inaktivitet. Mange opplever at symptomene bedres ved fysisk aktivitet.

Over tid kan den vedvarende betennelsen føre til at kroppen danner nytt beinvev rundt leddene i ryggraden. Hos noen kan dette redusere bevegeligheten og i alvorlige tilfeller føre til at deler av ryggraden vokser sammen. Med tidlig diagnose og moderne behandling kan sykdomsutviklingen ofte bremses betydelig.

Kilde: Helsenorge – Spondyloartritt

Ryggradens anatomi og aksial spondyloartritts påvirkning

Ryggraden består av 33 ryggvirvler fordelt slik:

• 7 nakkevirvler
• 12 brystvirvler
• 5 lendevirvler
• 5 sammenvokste virvler i korsbenet
• 4 sammenvokste virvler i halebeinet

Ryggvirvlene er adskilt av mellomvirvelskiver, med unntak av korsbenet og halebeinet, hvor virvlene er vokst sammen. Mellomvirvelskivene fungerer som støtdempere og bidrar til at ryggraden er bevegelig.

Mellomvirvelskivene består av en myk kjerne (nucleus pulposus) omgitt av en sterk ytre ring (annulus fibrosus). Sammen med ledd, leddbånd og muskler bidrar de til stabilitet og bevegelighet i ryggraden.

Den voksne ryggraden har fire naturlige kurver som fordeler belastningen og virker støtdempende. Nakke- og lendedelen har en naturlig lordose, mens brystryggen og korsbenet har en naturlig kyfose.

Betennelse i ryggraden

Ved aksial spondyloartritt rammer betennelsen hovedsakelig leddene og senefestene i ryggraden og bekkenet. Over tid kan betennelsen føre til dannelse av nytt beinvev (syndesmofytter), noe som kan redusere bevegeligheten i ryggraden. Ved langvarig sykdom kan ryggraden bli stivere, og noen utvikler en mer fremoverbøyd holdning.

Årsaker og underliggende mekanismer bak aksial spondyloartritt

Årsaken til hvorfor man utvikler aksial spondyloartritt er ikke kjent. Det er imidlertid funnet en sammenheng med arvelige faktorer, og andre sykdommer i kroppen kan også være forbundet med økt risiko for å utvikle aksial spondyloartritt.

Det antas at sykdommen sannsynligvis skyldes et komplekst samspill mellom genetisk disposisjon og miljømessige faktorer.

Aksial spondyloartritt forekommer hyppigere hos personer med vevstypen HLA-B27. HLA-B27 er imidlertid ikke i seg selv et diagnostisk kriterium. Man kan ha denne vevstypen uten å utvikle sykdommen, og man kan også ha aksial spondyloartritt uten å ha HLA-B27.

Tegn og symptomer på aksial spondyloartritt

Debut

Aksial spondyloartritt vil typisk gi symptomer før 45-årsalderen, vanligvis med smerter i korsryggen og/eller bekkenet. Sjeldnere opptrer smertene i brystryggen og nakken.

Stivhet og smerter

Stivhet og smerter oppstår vanligvis etter hvile og er særlig uttalt om morgenen, men kan også oppstå etter hvile i løpet av dagen. Smertene lindres typisk ved bevegelse, både om natten og på dagtid.

• Morgenstivhet varer ofte i mer enn 30 minutter.
• Smertene kan komme og gå i perioder – periodene med smerter varer ofte i mer enn 3 måneder.

Smerter i korsryggen og bekkenet kan ha lignende trekk som isjiasproblematikk. Ved aksial spondyloartritt vil symptomene imidlertid ofte lindres ved bevegelse.

Brystkassen og brystbenet kan også rammes av betennelse, noe som kan gi smerter i brystregionen.

Sammenheng med andre sykdommer

Enkelte andre sykdommer kan være forbundet med aksial spondyloartritt.

• Psoriasis og psoriasisartritt kan være assosiert med spondyloartritt.
• Inflammatoriske tarmsykdommer, som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, er også forbundet med spondyloartritt.

Diagnostiske metoder

Diagnosen stilles på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer, hvor det blant annet legges vekt på når smertene forverres, hva som lindrer dem og når på dagen de oppstår.

1. Det kan tas blodprøver for å vurdere tegn på betennelse i kroppen.
2. MR-undersøkelse eller røntgen kan brukes for å vurdere ryggsøylen og iliosakralleddene (IS-leddene).

Ved aksial spondyloartritt finnes det ikke én enkelt undersøkelse som alene kan bekrefte diagnosen. Diagnosen baseres på en samlet vurdering av symptomer, kliniske funn, blodprøver og eventuelle funn ved bildediagnostikk.

Forskjellen mellom aksial spondyloartritt og andre former for ryggsykdommer

Noen av de typiske årsakene til smerter i ryggsøylen er diskusdegenerasjon, diskusprolaps, fasettleddsartrose, spondylose eller sykdommer i hofteleddet.

Diskusdegenerasjon

Ved diskusdegenerasjon og diskusprolaps vil man ofte kunne oppleve lindring ved inaktivitet, for eksempel når man sitter eller ligger. Ved aksial spondyloartritt vil inaktivitet derimot typisk kunne forverre symptomene, mens aktivitet og bevegelse ofte virker lindrende.

Diskusprolaps

Ved diskusdegenerasjon vil man typisk oppleve smerter lokalt i ryggsøylen, mens smerter ved en diskusprolaps kan stråle ut i ett eller begge ben.

Ved aksial spondyloartritt kan smerten variere i lokalisasjon og blant annet kjennes i korsrygg, bekken og seteregionen.

Fasettleddsartrose

Ved fasettleddsartrose vil man typisk oppleve smerter lokalt i ryggen, som ofte provoseres ved bakoverbøying eller rotasjon av ryggen, og sjeldnere gir utstrålende smerter.

Sykdommer i hofteleddet

Dersom ryggsmertene opprinnelig stammer fra problemstillinger relatert til hoften, kan man ved undersøkelse finne nedsatt bevegelighet i hofteleddet.

Kilde: Norsk Revmatikerforbund

Konservative behandlingsmuligheter: Medisiner, fysioterapi og smertehåndtering

Behandlingen ved aksial spondyloartritt består av informasjon om sykdommen og fremtidsutsiktene, treningsterapi og eventuelt smertestillende medisiner i samarbeid med lege. Kun i sjeldne tilfeller er det aktuelt med operasjon.

Når diagnosen er stilt, er det viktig å være klar over at de aller fleste vil være i stand til å fortsette i arbeidslivet og opprettholde en aktiv fritid. Sykdommen kan være begrensende på grunn av smerter, men smertene lindres typisk ikke ved hvile.

Trening

Treningsterapi kan bidra til å forebygge økt kyfose (krumning) av ryggsøylen. Trening kan samtidig bidra til å redusere sykdomsplager og opprettholde bevegelighet, styrke og funksjon.

Fysisk aktivitet kan samtidig bidra til å redusere smerteopplevelsen og er en viktig del av behandlingen ved aksial spondyloartritt.

Medisiner

I samarbeid med lege kan smertestillende medisiner vurderes. Ved aksial spondyloartritt brukes ofte betennelsesdempende smertestillende medisiner (NSAIDs) for å lindre smerter og stivhet.

OBS! Det anbefales ikke å starte med slike medisiner uten å ha rådført seg med lege.

Kirurgiske behandlingsmuligheter og når de vurderes

Kun et fåtall får tilbud om operasjon på grunn av aksial spondyloartritt. I alvorlige tilfeller kan det imidlertid vurderes dersom annen behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt på smertene, eller dersom kyfosen (krumningen) i ryggsøylen er så uttalt at den påvirker pusten.

En operasjon som kan vurderes ved alvorlige plager, er spinal fusjon (avstivning av ryggsøylen). Formålet er å sammenføye to eller flere ryggvirvler for å stabilisere ryggsøylen og redusere smerter. Ved å fjerne bevegeligheten mellom de aktuelle ryggvirvlene kan belastning og irritasjon i området reduseres.

Kilde: Helsenorge

Daglige anbefalinger og tilpasninger for personer med aksial spondyloartritt

Det anbefales å holde seg fysisk aktiv både i gode og dårlige perioder. Det vil typisk være variasjoner i graden av betennelse, noe som gjør at også graden av smerter kan variere.

De dårlige periodene kjennetegnes gjerne ved at betennelsen er mer aktiv, og i disse periodene bør mengden bevegelse tilpasses. Det er likevel viktig å opprettholde bevegelse i leddene som gir smerter. Bevegelse eller trening bør ikke fremprovosere nye smerter. Det kan forekomme en kortvarig, lett forverring av eksisterende smerter, men denne bør være forbigående.

Det kan være behagelig å forsøke et varmt bad før trening. Varme kan virke smertelindrende og gjøre det lettere å komme i gang med bevegelse og aktivitet.

Det anbefales å arbeide med bevegeligheten i ryggsøylen, blant annet bakoverbøying, ettersom ryggsøylen over tid kan få en tendens til å bli mer fremoverbøyd. Trening kan bidra til å motvirke denne tendensen.

Les mer om hvordan osteopati kan hjelpe.

Fremtidsutsikter, komplikasjoner og livet med aksial spondyloartritt

Sykdomsforløpet varierer mellom personer som får diagnosen aksial spondyloartritt. Det vil ofte være perioder med oppblussing av smerter og økt sykdomsaktivitet, etterfulgt av perioder med mindre plager. Ofte kan symptomene holdes i ro med en kombinasjon av trening og medisinsk behandling i samarbeid med lege.

De fleste med aksial spondyloartritt vil være i stand til å opprettholde god funksjon og arbeidsevne, mens bare en mindre andel vil utvikle betydelige bevegelsesbegrensninger. Tidlig innsats er viktig for å bevare best mulig funksjon.

Ved alvorlige tilfeller av aksial spondyloartritt kan operasjon vurderes dersom krumningen av ryggsøylen blir så uttalt at den påvirker pustefunksjonen.

Kilde: Helsenorge