Median Arcuate Ligament syndrom

Generelt om MALS

• MALS er en sjelden tilstand.
• Tilstanden forekommer oftest hos kvinner, særlig mellom 30 og 50 år.
• Kvinner rammes omtrent 2–4 ganger så ofte som menn.
• Studier viser at kompresjon av arteria coeliaca kan sees hos 10–24 % av befolkningen på CT eller MR, men de aller fleste har ingen symptomer. Bare et lite mindretall utvikler det som kalles MALS.

Differensialdiagnoser

Flere vanlige sykdommer kan gi symptomer som ligner på MALS og bør som regel utelukkes før diagnosen stilles. Eksempler er:

• Gallesteinsykdom og andre sykdommer i galleveiene
• Magesår
• Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD)
• Funksjonell dyspepsi
• Kronisk pankreatitt
• Hepatitt
• Blindtarmbetennelse (appendisitt)

MALS – akutt og kronisk

Median arcuate ligament syndrome (MALS) kan gi symptomer som følge av kompresjon av truncus coeliacus (cøliakiarterien). Symptomene ved MALS er vanligvis kroniske eller tilbakevendende og kan blant annet være magesmerter, særlig i forbindelse med måltider.

Det er viktig å skille MALS fra akutt mesenterisk iskemi, som er en annen og potensielt livstruende tilstand der blodtilførselen til tarmen plutselig blir betydelig redusert.

Akutt mesenterisk iskemi:

• Plutselige og sterke magesmerter.
• Kvalme, oppkast og diaré kan forekomme.
• Blodig avføring kan forekomme senere i forløpet.
• Tilstanden krever rask medisinsk vurdering og behandling.

Kronisk mesenterisk iskemi:

• Ofte en lengre sykehistorie med magesmerter som oppstår etter måltider.
• Smertene kan føre til at personen spiser mindre og går ned i vekt.
• Endringer i avføringsmønsteret kan forekomme.

Kilde: Goodall et al. – Median arcuate ligament syndrome

Les mer om andre magesmerter her.

Symptomer på median arcuate ligament syndrom (MALS)

Magesmerter: Vedvarende og intense smerter i øvre del av magen er et karakteristisk symptom. Smertene kan forverres etter måltider, særlig etter større måltider.

Vekttap: Uforklarlig vekttap kan forekomme som følge av redusert matinntak på grunn av smerter i forbindelse med måltider.

Kvalme og oppkast: Personer med MALS kan oppleve perioder med kvalme og oppkast, særlig etter måltider.

Matrelaterte plager: Noen personer kan begynne å unngå enkelte matvarer eller spise mindre fordi matinntak forbindes med smerter.

Smerter som stråler til ryggen: Smertene ved MALS kan stråle til ryggen og hos enkelte påvirkes av bestemte bevegelser eller stillinger.

Økte smerter ved fysisk aktivitet: Noen kan oppleve økte smerter under eller etter fysisk aktivitet.

Forverring av symptomer over tid: Symptomene kan utvikle seg gradvis og hos enkelte forverres over tid.

Kilde: Goodall et al. – Median arcuate ligament syndrome

Årsaker til MALS

Vitenskapen har ennå ikke funnet en klar forklaring på hvorfor cøliakiarteriekompresjonssyndrom (MALS) oppstår. Usikkerheten skyldes blant annet at anatomisk kompresjon av cøliakiarterien fra det mediane buede ligamentet også kan ses hos personer uten symptomer. Med andre ord utvikler ikke alle personer med denne anatomiske kompresjonen symptomer.

Det mediane buede ligamentet er et fibrøst bånd som forbinder de to mediale delene av diafragmas crura, vanligvis i nærheten av den 12. brystvirvelen eller den første lendevirvelen. Kompresjon av cøliakiarterien kan forekomme i to anatomiske situasjoner: ved et unormalt høyt utspring av cøliakiarterien eller et unormalt lavt feste av diafragma. Medfødte faktorer kan påvirke nivået på diafragmaets feste eller cøliakiarteriens utspring.

Kilde: NORD – Median Arcuate Ligament Syndrome

Er MALS farlig?

MALS er vanligvis ikke en akutt livstruende tilstand, men syndromet kan gi sterke smerter og betydelig ubehag. Smertene sitter ofte i øvre del av magen og oppstår eller forverres gjerne i forbindelse med måltider. Ved symptomer som kan passe med MALS, er det viktig med medisinsk utredning, blant annet fordi flere andre tilstander kan gi lignende symptomer.

Prognose for Median Arcuate Ligament syndrom

Etter kirurgisk behandling opplever mange pasienter bedring av symptomene. I en systematisk oversikt rapporterte flertallet av studiene symptomlindring hos over 70 % av pasientene etter behandling. Resultatene varierer imidlertid mellom studier, og operasjon fører ikke alltid til at symptomene forsvinner fullstendig.

Behandling for MALS

Siden symptomene og årsaken ved MALS er forbundet med kompresjon av cøliakiarterien, vil behandlingen ha som mål å redusere dette trykket.

Den etablerte behandlingen ved MALS er et kirurgisk inngrep hvor det mediane buede ligamentet deles for å redusere kompresjonen av cøliakiarterien.

Operasjonen kan utføres på to måter: ved tradisjonell åpen kirurgi eller ved en minimalt invasiv metode (laparoskopi).

Osteopatisk tilnærming til MALS

Som osteopater arbeider vi med et helhetlig bilde av kroppen, hvor vi kartlegger kroppens ressurser og utfordringer. Ved hjelp av manuelle teknikker, råd og veiledning forsøker vi å optimalisere disse forholdene. Dette gjør vi gjennom vurdering av immunsystemet, nervesystemet, organsystemet, hormonsystemet, kretsløpet og muskel- og skjelettsystemet.

Osteopatisk undersøkelse og behandling ved MALS vil baseres på flere faktorer som kan ha innvirkning på diafragma og området rundt det mediane buede ligamentet:

Biomekanisk: Nedsatt bevegelighet i ryggen og/eller brystkassen kan påvirke bevegelsesmønsteret i den torakolumbale overgangen og være forbundet med økt spenning i diafragma. Dette kan være relevant å vurdere hos personer med symptomer.

Immunsystemet: Dersom du nylig har vært syk og for eksempel har hatt hoste eller andre symptomer som har medført økt belastning på respirasjonsmuskulaturen, kan dette påvirke spenningen i diafragma.

Kretsløpet: Ved MALS påvirkes blodstrømmen gjennom cøliakiarterien som følge av kompresjonen. Osteopaten kan arbeide manuelt med vev og bevegelighet i nærliggende områder, blant annet med fokus på diafragma.