Karpaltunnelsyndrom

Årsaker til karpaltunnelsyndrom (KTS)

Karpaltunnelsyndrom (KTS) oppstår når medianusnerven kommer i klem i karpaltunnelen i håndleddet. Karpaltunnelen er en trang passasje der både bøyesenene til fingrene og medianusnerven passerer. Dersom plassen i tunnelen blir for trang, øker trykket på nerven, noe som kan føre til smerter, prikking, nummenhet og redusert funksjon i hånden.

En av de vanligste årsakene til KTS er irritasjon og betennelse i vevet rundt bøyesenene i karpaltunnelen. Betennelsen kan føre til væskeansamling og hevelse i seneskjedene, som igjen øker trykket på medianusnerven.

Karpaltunnelsyndrom kan også utvikles som følge av gjentatte belastninger, for eksempel ved ensidige håndleddsbevegelser i arbeid eller idrett. I tillegg kan tilstander som leddgikt, graviditet, lavt stoffskifte og diabetes øke risikoen for å utvikle KTS. Tilstanden kan også oppstå etter håndleddsbrudd eller hos personer med medfødte anatomiske forhold som gjør karpaltunnelen trangere enn normalt (Kilde: helsenorge.no).

Symptomer på karpaltunnelsyndrom

Symptomer på karpaltunnelsyndrom kan blant annet være:

• Smerter eller ubehag i håndleddet, hånden eller fingrene, særlig om natten.
• Nummenhet eller prikking i tommelen, pekefingeren, langfingeren og den delen av ringfingeren som forsynes av medianusnerven.
• Svekket muskelstyrke i hånden, som kan gjøre det vanskelig å gripe gjenstander eller utføre finmotoriske oppgaver.
• En følelse av stikking eller elektriske støt i hånden eller fingrene.
• Symptomer som forverres ved gjentatte håndbevegelser, for eksempel ved skriving, bruk av verktøy eller håndtering av små gjenstander.
• En brennende eller prikkende følelse i hånden.

Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan variere fra milde og periodiske plager til mer vedvarende smerter, nummenhet og redusert håndfunksjon dersom tilstanden ikke behandles.

Les mer om andre smerter her.

Diagnostiske metoder

Diagnostisering av karpaltunnelsyndrom (KTS) baserer seg på en kombinasjon av symptomhistorikk, fysisk undersøkelse og i enkelte tilfeller supplerende tester.

Vi vil alltid vurdere symptomene dine ut fra et helhetlig perspektiv og ikke bare ha fokus på håndleddet. Sammen med deg vil vi forsøke å finne ut hvor symptomene stammer fra, og når og hvordan de startet.

Sykehistorie og fysisk undersøkelse

Vi starter med å spørre om din medisinske historie og går nærmere inn på symptomene dine, inkludert smerter, nummenhet, prikking eller svakhet i hånden og fingrene.

Deretter gjennomfører vi en grundig undersøkelse som blant annet innebærer vurdering av styrke, følsomhet og funksjon i hånden og fingrene, samt en gjennomgang av resten av kroppen.

Tinels test

En av testene som kan brukes for å komme nærmere en diagnose, er Tinels test. Her bankes det forsiktig over karpaltunnelen for å undersøke om dette fremkaller de typiske symptomene.

Dersom symptomene fremprovoseres, regnes testen som positiv og kan, sammen med symptombildet og andre undersøkelser, indikere karpaltunnelsyndrom.

Phalens test

En annen test som kan bidra til å indikere diagnosen, er Phalens test. Pasienten blir bedt om å bøye håndleddene og holde dem i denne stillingen i 30–60 sekunder. Dersom dette utløser eller forverrer symptomene, regnes testen som positiv.

Nerveledningsundersøkelse

Dersom undersøkelsene ikke gir et entydig svar, eller det fortsatt er tvil om diagnosen, kan fastlegen henvise til en nerveledningsundersøkelse hos nevrolog.

Her undersøkes nerveledning og nervefunksjon. Ved karpaltunnelsyndrom kan undersøkelsen vise forsinket nerveledning og redusert nervefunksjon i medianusnerven, noe som kan bidra til å bekrefte diagnosen.

Bildediagnostikk

I enkelte tilfeller kan ultralyd brukes for å vurdere nerven og strukturene i og omkring karpaltunnelen. Bildediagnostikk er imidlertid vanligvis ikke nødvendig for å stille diagnosen karpaltunnelsyndrom.

Kilde: Helsebiblioteket.no

Behandlingsmuligheter

Behandlingen av karpaltunnelsyndrom (KTS) har som mål å redusere plager og symptomer samt forhindre forverring og tap av håndfunksjon. Avlastning og immobilisering av håndleddet kan være første steg i behandlingen for å redusere belastningen på området og trykket på medianusnerven.

• Håndleddsskinne: En skinne som holder håndleddet i en hensiktsmessig stilling kan bidra til å lindre symptomene. Skinne brukes ofte om natten og kan også brukes ved aktivitet ved behov.
• Håndøvelser: Enkelte øvelser og tøyninger kan brukes som en del av konservativ behandling og opptrening.
• Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs): For eksempel ibuprofen kan brukes for smertelindring. Snakk med lege dersom du er usikker på bruk av slike legemidler.
• Kortisoninjeksjoner: Dersom avlastning med skinne og andre konservative tiltak ikke har tilstrekkelig effekt, kan kortisoninjeksjon i karpaltunnelen være aktuelt. Effekten er ofte midlertidig.

I noen tilfeller kan symptomer i hånd og arm også stamme fra andre områder, for eksempel nakken. Undersøkelse av andre relevante deler av kroppen kan derfor inngå i konsultasjonen for å vurdere om symptomene kan ha en annen eller flere medvirkende årsaker.

Kirurgiske inngrep

I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med et kirurgisk inngrep. Et slikt inngrep utføres i lokalbedøvelse, hvor legen legger bedøvelse på undersiden av håndleddet. Under operasjonen spalter legen senebåndet på undersiden av håndleddet slik at nerven frilegges. Såret sys deretter sammen og dekkes med plaster. I tillegg legges det på en større bandasje med vatt og elastisk bind for å redusere hevelse.

Opptreningsøvelser etter behandling

Fingerstrekk:

• Strekk forsiktig hver finger individuelt ved å trekke den forsiktig bakover mot håndleddet i omtrent 10 sekunder. Gjenta med hver finger på begge hender.
• Hold hendene strukket ut foran deg med fingrene spredt, og trykk forsiktig mot fingrene med motsatt hånd for å strekke fingrene fra hverandre.

Håndleddsstrekk:

• Hold armen ut foran deg med håndflaten vendt ned. Bruk den motsatte hånden til å trekke fingertuppene mot gulvet til du kjenner at det strekker i håndleddet. Hold i 10–15 sekunder, og gjenta på den andre siden.
• Gjenta øvelsen, men denne gangen med håndflaten vendt opp.

Håndleddssirkler:

• Gjør langsomme sirkelbevegelser med håndleddet, først med klokken og deretter mot klokken. Gjør 10–15 repetisjoner med begge hender.

Grepsøvelser:

• Klem en ball eller et sammenrullet håndkle i hånden i 5–10 sekunder, og slipp deretter. Gjenta 10–15 ganger med begge hender.
• Bruk en strikk rundt fingertuppene. Åpne fingrene langsomt mot motstanden fra strikken. Gjenta 10–15 ganger.

Hånd- og fingerøvelser med stressball:

• Klem en liten ball gjentatte ganger i 5–10 sekunder om gangen, og slapp deretter av. Gjenta 10–15 ganger med begge hender.

Husk at øvelsene ikke skal gjøre vondt, og de bør avbrytes dersom det oppstår smerter. Vent noen timer og prøv deretter igjen. Øvelsene kan gjentas 2–4 ganger daglig.

Kilde: National Library of Medicine

Forebygging av karpaltunnelsyndrom

Unngå direkte kulde på hender og håndledd. Det kan være en god idé å endre arbeidsstilling ofte. Hvis man for eksempel sitter mye foran en datamaskin, kan det være nyttig med håndleddsstøtte. Sørg for å bevege hendene og håndleddene innimellom for å unngå statiske stillinger over lengre tid.

Langtidseffekter og håndtering

Tilstanden går spontant tilbake hos omtrent én av tre personer. Siden tilstanden i mange tilfeller kan bedres av seg selv, bør operasjon så langt som mulig unngås, særlig dersom symptomene er milde og kortvarige.

Symptomer forbundet med trykk på medianusnerven under graviditet bedres vanligvis etter fødselen, fordi væskeansamlingen i kroppen avtar.

Hvis symptomene vedvarer, bør du vurdere behandling.

Dersom du opplever betydelige symptomer som ikke lindres ved avlastning eller bruk av skinne, bør du kontakte osteopat eller fastlege.