Laktoseintoleranse

Hva er laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse er en tilstand der kroppen har vanskeligheter med å bryte ned laktose – det naturlige sukkeret som finnes i melk og mange meieriprodukter. Dette skyldes at tynntarmen produserer for lite av enzymet laktase, som normalt spalter laktose til de enkle sukkerartene glukose og galaktose, slik at de kan tas opp i kroppen.

Når laktosen ikke brytes ned i tynntarmen, passerer den videre til tykktarmen. Her fermenteres den av bakteriene i tarmen, noe som kan føre til dannelse av gass og økt mengde væske i tarmen. Det er denne prosessen som hos mange gir symptomer som oppblåsthet, magesmerter, luft i magen og diaré.

Laktoseintoleranse er ikke en allergi og heller ikke en autoimmun sykdom. Tilstanden skyldes redusert evne til å bryte ned laktose. Mange kan derfor fortsatt tåle mindre mengder meieriprodukter, mens andre må begrense inntaket mer, avhengig av hvor mye laktase kroppen produserer.

Laktoseintoleranse er vanlig på verdensbasis, men forekomsten varierer betydelig mellom ulike befolkningsgrupper. I Nord-Europa kan de fleste voksne fortsatt bryte ned laktose, mens laktoseintoleranse er langt vanligere i mange andre deler av verden (1).

Laktoseintoleranse eller melkeallergi – hva er forskjellen?

Laktoseintoleranse og melkeallergi blir ofte forvekslet, men det er to forskjellige tilstander med ulike årsaker og behandling.

Ved laktoseintoleranse produserer kroppen for lite av enzymet laktase, som bryter ned melkesukker (laktose). Det betyr at laktosen passerer videre til tykktarmen, hvor den fermenteres av bakteriene i tarmen og kan gi symptomer som oppblåsthet, magesmerter, luft i magen og diaré. Tilstanden involverer ikke immunsystemet og er derfor verken en allergi eller en autoimmun sykdom.

Ved melkeallergi reagerer immunsystemet derimot på proteiner i melk, for eksempel kasein eller myseprotein. Symptomene kan oppstå raskt etter inntak og kan blant annet omfatte hudutslett, hevelse, pustevansker og oppkast, eller i sjeldne tilfeller en alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi). Melkeallergi forekommer hyppigst hos spedbarn og små barn og krever utredning og behandling i samarbeid med lege.

Selv om begge tilstandene kan gi plager fra mage-tarmsystemet, er altså årsaken, utredningen og behandlingen svært forskjellig. Ved mistanke om melkeallergi bør du alltid kontakte lege før du utelukker meieriprodukter fra kostholdet (1,2).

Symptomer på laktoseintoleranse

Symptomene på laktoseintoleranse oppstår fordi laktosen ikke blir brutt ned i tynntarmen, men i stedet fermenteres av bakteriene i tykktarmen. Dette fører til økt gassdannelse og mer væske i tarmen, noe som kan gi ulike plager.

Symptomene viser seg vanligvis fra 30 minutter til et par timer etter inntak av mat eller drikke som inneholder laktose, men både tidspunktet og hvor sterke symptomene er, varierer fra person til person.

De vanligste symptomene er:

• Oppblåsthet
• Magesmerter eller magekramper
• Luft i magen
• Rumling i magen
• Diaré eller løs avføring
• Kvalme – særlig dersom man har fått i seg større mengder laktose (1)

Hvor mange og hvor sterke symptomer man opplever, avhenger blant annet av hvor mye laktase kroppen produserer, hvor mye laktose man får i seg, og sammensetningen av tarmfloraen. Mange kan derfor tåle mindre mengder laktose, særlig når det inntas sammen med annen mat.

Dersom du opplever blod i avføringen, uforklarlig vekttap, vedvarende feber eller sterke magesmerter, bør du kontakte lege. Disse symptomene skyldes ikke laktoseintoleranse alene og bør undersøkes nærmere.

Det er derfor viktig at diagnosen stilles på bakgrunn av en samlet vurdering og ikke bare ut fra symptomene.

Hvordan stilles diagnosen?

Ved mistanke om laktoseintoleranse vil legen først spørre om symptomer, kosthold og sykehistorie. Det er viktig å avklare om symptomene henger sammen med inntak av mat eller drikke som inneholder laktose, og om det kan finnes andre forklaringer på plagene.

For å bekrefte diagnosen kan følgende undersøkelser være aktuelle:

• Hydrogenpustetest: Den mest brukte testen. Etter inntak av laktose måles mengden hydrogen i utåndingsluften. Et forhøyet nivå kan tyde på at laktosen ikke er blitt tilstrekkelig brutt ned, men i stedet fermenteres av bakterier i tykktarmen.
• Laktosebelastning: I enkelte tilfeller måles blodsukkeret etter inntak av laktose. Dersom blodsukkeret ikke stiger som forventet, kan det tyde på redusert nedbrytning og opptak av laktose.
• Eliminasjon og gjeninnføring: Midlertidig reduksjon eller utelukkelse av laktose, etterfulgt av kontrollert gjeninnføring, kan bidra til å vurdere om symptomene henger sammen med laktose (1).

Dersom symptomene fortsetter selv om laktose utelukkes, kan det være aktuelt å undersøke for andre tilstander, som cøliaki, irritabel tarm (IBS), inflammatorisk tarmsykdom eller melkeallergi. Det er derfor viktig at diagnosen stilles på bakgrunn av en samlet vurdering og ikke bare ut fra symptomene.

Kosthold og behandling ved laktoseintoleranse

Behandlingen av laktoseintoleranse har først og fremst som mål å redusere symptomene, samtidig som kostholdet fortsatt er variert og ernæringsmessig fullverdig. De fleste trenger ikke å unngå alle meieriprodukter, ettersom mange tåler mindre mengder laktose uten å få plager.

Følgende tiltak kan være aktuelle:

• Tilpass mengden laktose. Mange tåler små mengder laktose, særlig når det inntas sammen med annen mat.
• Velg laktosefrie produkter. Det finnes i dag et bredt utvalg av laktosefri melk, yoghurt, ost og andre meieriprodukter.
• Bruk laktaseenzym ved behov. Laktasetabletter eller -dråper kan bidra til å bryte ned laktosen i forbindelse med måltider.
• Vær oppmerksom på skjult laktose. Laktose kan finnes i bearbeidede matvarer og i enkelte legemidler.

Det er sjelden nødvendig å unngå meieriprodukter helt. Mange lagrede oster inneholder svært små mengder laktose og tolereres derfor ofte godt. Yoghurt med levende melkesyrebakterier kan også være lettere å fordøye for enkelte.

Hvis du utelukker mange meieriprodukter fra kostholdet, er det viktig å være oppmerksom på inntaket av blant annet kalsium, vitamin D og protein. Laktosefrie meieriprodukter eller andre kalsiumberikede alternativer kan være gode løsninger. Ved større endringer i kostholdet kan det være nyttig å få veiledning fra en klinisk ernæringsfysiolog eller annet relevant helsepersonell (1).

Hos noen skyldes laktoseintoleransen en midlertidig påvirkning av tynntarmen, for eksempel etter en mage-tarminfeksjon eller ved ubehandlet cøliaki. I slike tilfeller kan evnen til å bryte ned laktose bedres når den underliggende årsaken behandles.

Ernæringsmessige hensyn og alternativer

Hvis du har laktoseintoleranse, er det viktig at endringer i kostholdet ikke går utover det samlede inntaket av næringsstoffer. Meieriprodukter er en viktig kilde til blant annet kalsium, vitamin D, protein og riboflavin (vitamin B2). Hvis du begrenser eller utelukker disse matvarene, bør du derfor være oppmerksom på å få dekket behovet gjennom andre matvarer eller berikede alternativer.

Heldigvis finnes det i dag mange laktosefrie produkter som har omtrent det samme innholdet av vitaminer, mineraler og protein som vanlige meieriprodukter. For mange vil disse derfor være et godt alternativ, fordi de gjør det mulig å opprettholde et variert kosthold uten å utløse symptomer.

Hvis du velger plantebaserte alternativer som havre-, soya-, mandel- eller risdrikk, kan det være lurt å velge produkter som er beriket med kalsium og vitamin D. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at proteininnholdet varierer betydelig mellom ulike plantebaserte drikker. Soyadrikk har for eksempel et proteininnhold som ligner på kumelk, mens flere andre plantebaserte alternativer inneholder betydelig mindre protein.

For de fleste med laktoseintoleranse er det ikke nødvendig å utelukke alle meieriprodukter. Mange tåler mindre mengder laktose, særlig når det inntas sammen med annen mat. Mange lagrede oster inneholder dessuten svært lite laktose og kan derfor ofte inngå i kostholdet uten å gi symptomer.

Hvis du er usikker på hvordan du kan sette sammen et ernæringsmessig fullverdig kosthold, eller dersom du har vedvarende symptomer, kan det være nyttig å få veiledning fra en klinisk ernæringsfysiolog eller annet relevant helsepersonell (1,2).

Ernæringsmessige hensyn og alternativer for laktoseintolerante

Når man har laktoseintoleranse, er det noen ernæringsmessige hensyn man bør ta for å sikre et sunt og balansert kosthold:

• Kalsium: Meieriprodukter er en viktig kilde til kalsium i kostholdet. Dersom du spiser lite eller ingen meieriprodukter, er det derfor viktig å få kalsium fra andre kilder. Gode alternativer kan være enkelte grønne grønnsaker, mandler, sesamfrø, tofu tilsatt kalsium, sardiner og kalsiumberikede produkter som plantebaserte drikker.
• Vitamin D: Vitamin D bidrar til normalt opptak og utnyttelse av kalsium. Gode kilder til vitamin D er blant annet fet fisk, egg og berikede matvarer.
• Fiber: Fiber er viktig for en normal fordøyelse. Frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter, belgfrukter, nøtter og frø er gode kilder til fiber.
• Protein: Protein er viktig for oppbygning og vedlikehold av blant annet muskler og annet vev i kroppen. Gode proteinkilder inkluderer kjøtt, fisk, fjærkre, egg, belgfrukter, nøtter, frø og plantebaserte proteinkilder som tofu (1).

Laktoseintoleranse hos barn og ungdom

Laktoseintoleranse kan også forekomme hos barn og unge, men primær laktoseintoleranse utvikler seg sjelden hos svært små barn. Hos spedbarn og yngre barn bør vedvarende symptomer etter inntak av melk derfor alltid vurderes av lege, ettersom årsaken kan være en annen – for eksempel melkeallergi eller en annen sykdom i mage-tarm-systemet.

Hos eldre barn og ungdom kan produksjonen av enzymet laktase gradvis avta, noe som kan føre til symptomer som oppblåsthet, magesmerter, luft i magen eller diaré etter inntak av matvarer som inneholder laktose. Symptomene kan påvirke både skole, fritidsaktiviteter og den generelle livskvaliteten dersom de ikke håndteres på en hensiktsmessig måte.

Det er viktig at barn og unge med laktoseintoleranse fortsatt får dekket behovet for energi, protein, kalsium og vitamin D, ettersom disse næringsstoffene er viktige for vekst og utvikling av skjelettet. I mange tilfeller kan laktosefrie meieriprodukter være et godt alternativ, fordi de inneholder de samme næringsstoffene som vanlige meieriprodukter, men uten den mengden laktose som utløser symptomer.

Ved mistanke om laktoseintoleranse hos et barn bør kostholdet ikke endres unødvendig uten en faglig vurdering. En korrekt utredning kan bidra til at barnet får riktig behandling, samtidig som man unngår unødvendige kostrestriksjoner (1,2).

Hva sier den nyeste forskningen?

Forskningen på laktoseintoleranse utvikler seg stadig, og de siste årene har det blant annet vært økt fokus på tarmens mikrobiom og hvilken betydning det kan ha for hvordan kroppen håndterer laktose. Flere studier tyder på at sammensetningen av tarmbakteriene kan ha betydning for hvor uttalte symptomene blir, og om enkelte personer gradvis kan øke toleransen for mindre mengder laktose (3).

Det forskes også på bruk av probiotika som et supplement til kostholdsbehandling. Enkelte studier har vist lovende resultater når det gjelder å redusere oppblåsthet og andre mage-tarm-symptomer, men den samlede dokumentasjonen er foreløpig ikke sterk nok til at probiotika kan anbefales som standardbehandling ved laktoseintoleranse (3).

Samtidig går forskningen i retning av en mer individuell tilnærming til behandling. I stedet for å anbefale fullstendig utelukkelse av laktose, tyder nyere kunnskap på at mange med laktoseintoleranse fortsatt kan tåle mindre mengder laktose, særlig når det inntas sammen med annen mat. Målet er derfor å finne den mengden den enkelte tåler, samtidig som kostholdet forblir variert og ernæringsmessig fullverdig (1).

Selv om forskningen fortsetter å utvikle seg, er de grunnleggende anbefalingene uendret: Individuell tilpasning av kostholdet, der symptomene holdes under kontroll samtidig som man sikrer et tilstrekkelig inntak av viktige næringsstoffer, er fortsatt den best dokumenterte tilnærmingen til behandling av laktoseintoleranse.

Hva kan osteopati hjelpe med?

Osteopati behandler ikke selve laktoseintoleransen, ettersom tilstanden skyldes redusert produksjon av enzymet laktase i tynntarmen. Den viktigste behandlingen er derfor fortsatt tilpasning av kostholdet og eventuelt bruk av laktaseenzym ved behov (1).

Noen opplever imidlertid at langvarige mage-tarmplager kan være ledsaget av spenninger i bukveggen, mellomgulvet eller den omkringliggende muskulaturen. Andre kan oppleve at tilbakevendende smerter eller oppblåsthet påvirker pust, kroppsholdning eller det generelle spenningsnivået.

I slike tilfeller kan osteopatisk behandling brukes som et supplement. Behandlingen tar utgangspunkt i en helhetlig vurdering av kroppen og kan blant annet ha fokus på:

• bevegeligheten i brystkassen og mellomgulvet
• spenninger i bukveggen og det omkringliggende bindevevet
• bevegeligheten i ryggraden og bekkenet
• pust og det autonome nervesystemet

Den manuelle behandlingen kombineres ofte med veiledning om kosthold, livsstil og andre faktorer som kan påvirke fordøyelsen og den generelle trivselen. Målet er ikke å behandle enzymmangelen, men å forsøke å redusere sekundære muskel- og skjelettplager som enkelte kan oppleve i forbindelse med tilbakevendende mage-tarmproblemer (4).

Dersom symptomene endrer karakter, blir mer uttalte eller ledsages av blod i avføringen, uforklarlig vekttap eller vedvarende feber, bør du kontakte lege for nærmere vurdering.

Referanser

1. Helsenorge. Laktoseintoleranse.
Helsenorge – Laktoseintoleranse

2. Helsenorge. Allergi mot melk.
Helsenorge – Allergi mot melk

3. Ahn SI, Kim MS, Park DG, Han BK, Kim YJ. (2023). Effects of probiotics administration on lactose intolerance in adulthood: A meta-analysis. Journal of Dairy Science.
Forskningsartikkelen via DOI

4. Lotfi C, Blair J, Jumrukovska A, Grubb M, Glidden E, Toldi J. (2023). Effectiveness of Osteopathic Manipulative Treatment in Treating Symptoms of Irritable Bowel Syndrome: A Literature Review. Cureus.
Forskningsartikkelen via DOI