Cøliaki

Symptomer på cøliaki

Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer. Noen av disse er knyttet til skaden som oppstår i tarmen. Andre er knyttet til redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen.

De vanligste symptomene er:

• Diaré eller treg mage
• Unormalt mye luft i magen
• Vekttap (selv om de færreste er undervektige)
• Magesmerter og ubehag
• Tretthet på grunn av mangel på næringsstoffer

Det kan oppstå følgesykdommer på grunn av ernæringsmangler, som for eksempel anemi på grunn av manglende opptak av jern eller B-vitaminer. Kalsiummangel kan gi beinskjørhet (osteoporose) som øker risikoen for beinbrudd. Noen kan ha vansker med fruktbarheten, som for eksempel uforklarlige spontanaborter.

Små barn kan få symptomer når de begynner med gluten i kosten, og bli slappe og bleke. Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt.

Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett kalt dermatitis herpetiformis, som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen. (1)

Hvordan stilles diagnosen – cøliaki

Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler mengden av noen typer antistoffer i blodet. Nesten alle med høye nivåer av antistoffer mot glutenenzymer har cøliaki, men man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer.

Etter blodprøven tas vevsprøver (biopsi) av tynntarmen. Legen fører da en slange med et lite kamera forbi spiserør og magesekk ned til øvre del av tynntarmen. Derfra hentes det opp små biter av tynntarmen. Disse bitene undersøkes deretter i mikroskop, og man kan stille en diagnose. Biopsi er en ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag ved å skulle svelge «slangen», men dette kan dempes med bedøvelse av svelget.

Hos barn tas biopsi i narkose, og som oftest som dagpasient. Barn og unge opp til 18 år kan slippe biopsi dersom man har klare symptomer på cøliaki og høye IgA anti-TG2 nivåer i blodet (mer enn 10 ganger øvre normalgrense). Man må imidlertid være ekstra nøye med kontroll av nivå (blodprøve skal tas to ganger) før diagnosen stilles og glutenfri kost introduseres.

Hos små barn kan man også i enkelte tilfeller ha en positiv blodprøve, typiske symptomer på cøliaki, men ikke store nok tynntarmsforandringer til at diagnosen kan stilles. Det vil da kunne være aktuelt å stille en foreløpig cøliakidiagnose for så å revurdere diagnosen på nytt ved 6-7 års alder etter glutenprovokasjon. (2,3)

Diagnostiske vanskeligheter

Symptomer som er vanlige ved cøliaki kan også være vanlige ved andre sykdommer. Mistanken om at det faktisk er cøliaki som forårsaker symptomene vil av den grunn være forutsetningen for å få diagnosen. Det kan derfor være til hjelp for legen å kjenne til om det er nære slektninger som har cøliaki, at man gjentatte ganger har vært behandlet for jernmangel, eller at man har hatt mye mage- og tarmproblemer.

Det er viktig at alle nødvendige undersøkelser gjøres før man starter med glutenfri kost. Tarmtottene kan normaliseres forholdsvis raskt når gluten fjernes fra kosten, noe som gjør at det kan være vanskelig å stille en diagnose. Hvis man har spist glutenfri kost i en periode, og må fremprovosere reaksjon i tynntarmen for å få en diagnose, anbefales det at man spiser minst to glutenholdige måltider eller to brødskiver daglig i minimum seks uker. Noen må spise mer gluten i en lengre periode for å reaktivere cøliakien, særlig hvis man har levd glutenfritt i lang tid. (2)

Cøliaki vs. glutenallergi: forstå forskjellene

Cøliaki er en intoleranse mot glutenprotein, men blir av og til omtalt som glutenallergi fordi man ikke tåler gluten. Dette er imidlertid en misforståelse, ettersom det ikke er snakk om en egentlig glutenallergi med allergiske reaksjoner. Ved cøliaki dannes det ikke allergiantistoffet IgE, men andre antistoffer, og er klassifisert som en autoimmun sykdom.

Ved allergi ser man ofte mer voldsomt og akutt symptomforløp, som astma, høysnue, elveblest eller i verste fall allergisk sjokk og pusteproblemer.

Symptombildet ved cøliaki er derimot ikke akutt, men preget av mer kroniske symptomer som tretthet, magesmerter, diaré, oppblåst mage og dårlig trivsel.

Det finnes også hveteallergi, som er en matallergi der man reagerer på bestemte proteiner i hvetekorn (dog ikke gluten). Ved hveteallergi kan man ofte tåle rug og bygg, som er kornsorter som inneholder gluten, og som derfor ikke tåles ved cøliaki.

Behandling av cøliaki – glutenfri diett

Dersom du har cøliaki, må du følge en glutenfri diett resten av livet. Det betyr en diett uten kornvarer som inneholder hvete (og lignende korn som spelt, couscous, semule og bulgurhvete), bygg og rug.

Etter at du har fått diagnosen, blir du henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som vil gi deg informasjon om hva det betyr å følge en glutenfri diett.

Mange vanlige matvarer inneholder gluten, deriblant brød, kaker, kjeks, pizza og kornblandinger. Ferdigretter, supper, sauser og pølser kan også inneholde hvetemel. Du vil som regel måtte slutte å spise havre også, i hvert fall til symptomene er borte. Etter det kan de fleste spise havre, forutsatt at den ikke er blandet med hvete, bygg eller rug.

Ernæringsfysiologen vil gi deg en liste over matvarer som er naturlig glutenfrie. Listen vil inneholde blant annet ris, poteter, polenta, quinoa, hirse, ubehandlet kjøtt, egg, fisk, melk, ost, frukt, grønnsaker, bønner og de fleste yoghurter. Du burde også kunne drikke vin og de fleste sorter brennevin.

Gluten finnes også i matvarer og andre produkter som du kanskje ikke forventer, som for eksempel godteri, salater, dressinger og kosmetikk.

Mange med cøliaki blir anbefalt å ta en multi-vitaminpille daglig, i tillegg til et tilskudd av kalsium og vitamin D. Dels fordi det kan være vanskelig å få alle de næringsstoffene du trenger på en glutenfri diett, og dels fordi det kan være vanskeligere å absorbere næringsstoffer hvis tarmen er skadet.

Du kan få kjøpt mat som er glutenfri i de fleste dagligvarebutikker. (1)

Laktoseintoleranse

Personer med nyoppdaget cøliaki har skader på tarmtottene, noe som kan gi en redusert evne til å bryte ned laktose i tarmen. Ytterst på tarmtottene sitter enzymet laktase som spalter laktose slik at det blir tatt opp fra tarmen og nyttiggjøres av kroppen. Uten dette brytes ikke laktose ned, og man vil få diaré. For noen vil det være en fordel å redusere inntaket av laktoseholdige melkeprodukter til man føler seg bedre og tarmen er leget. Etter en stund på glutenfri kost vil tarmtottene bygge seg opp, og de fleste vil kunne bruke laktoseholdige melkeprodukter som normalt igjen. (2)

Barn og cøliaki

Kunnskapen om cøliaki har endret seg svært mye i løpet av de siste 10-20 årene. Mens sykdommen tidligere var en sjeldenhet, vet vi i dag at det er minst én av hundre som har sykdommen. Mange av disse er barn, og mange har sykdommen uten å vite det.

Mange symptomer
Symptomene er svært forskjellige, og er langt fra alltid knyttet til magen. Slitenhet, økt søvnbehov og adferdspåvirkning, er faktisk blant de vanligste symptomene. Magesmerter er dog den vanligste plagen en udiagnostisert cøliaker sliter med, men mange er også plaget med enten forstoppelse eller kronisk diare. Kvalme og oppkast, redusert appetitt og utspilt mage kan være andre symptomer. Dårlig tilvekst var tidligere vanlig, men dette ses sjeldnere i dag. Anemi og jernmangel indikerer videre utredning med tanke på cøliaki.

En utfordring er å få legene til å koble alle de forskjellige symptomene opp mot cøliaki. Dessuten  kan diagnostisering  være vanskelig hos barn, da sykdommen debuterer ved forskjellig alder, og tidlig i forløpet kan blodprøvesvar være negative selv om man har sykdommen. Derfor bør man ta ny test hvis mistanken om cøliaki blir  værende.

Ikke kutt ut gluten for tidlig
Ved positivt prøvesvar, er det svært viktig at man fortsetter å spise normale mengder gluten til diagnosen er satt. Det er et problem at mange spiser mindre gluten så fort de har fått vite at de kanskje har cøliaki. Ved å redusere inntaket av gluten kan man i verste fall ødelegge muligheten til å få stilt diagnosen fordi blodprøvene eller forandringene i tarmen normaliseres.

Dette er også et problem i familier hvor én eller flere har cøliaki. Mye av kosten vil da være glutenfri, og dette kan gjøre at glutenbelastningen på tarmen blir så liten at diagnosen «glipper». Har man mistanke om at en person har cøliaki, er det derfor svært viktig at gluteninntaket er tilstrekkelig frem til all utredning er ferdig.

Noen vil da oppleve at symptomene blir svært plagsomme, og i så tilfelle må man drøfte dette med legen som evt. tar kontakt med en av spesialistene på den lokale sykehusavdelingen. Cøliaki er en livslang sykdom og det er derfor svært viktig at diagnosen settes på sikrest mulig grunnlag. (4)

Cøliaki og ernæringsmessige mangler: hvordan man håndterer dem

Så lenge tarmen ikke er normal, kan den ikke ta opp alle næringsstoffer fullt ut. Derfor kan man ha behov for tilskudd, for eksempel av vitamin B12, vitamin D og kalsium. Dette vil typisk være mindre nødvendig når tarmen først er helet og igjen tar opp tilstrekkelig av kostens næringsstoffer.

Rug og hvete er gode kilder til B-vitaminer, vitamin E, kalsium og jern i et typisk norsk kosthold, mens de glutenfrie produktene som er basert på stivelse, for eksempel mais- og hvetestivelse, sjelden har det samme næringsinnholdet.

For å dekke kroppens behov er det derfor spesielt viktig å sørge for at resten av kostholdet er variert sammensatt og å bruke de naturlig glutenfrie alternativene.

Cøliaki og graviditet
Gravide med cøliaki bør spise et variert, glutenfritt kosthold og følge de øvrige kostrådene som gis til alle gravide. Hvis man er i tvil om sin reaksjon på glutenfri havre, bør man som gravid unngå å spise havre.

Kilder:

1. Helsenorge
2. Norsk Cøliakiforening
3. Metodebok – cøliaki
4. Norsk Cøliakiforening – barn