Spinal stenose

Anatomi av ryggsøylen og forståelse av stenose

Forlengelsen av hjernen og hjernestammen kalles ryggmargen. Ryggsøylen vår er en kompleks struktur som, i form av 33 ryggvirvler, danner en kanal som beskytter ryggmargen og samtidig støtter kroppens bevegelser og stabilitet. Mellom virvlene finnes bruskskiver (disci), som fungerer som støtdempere, samt små ledd (fasettledd) som muliggjør bevegelse i ryggsøylen. Hos mange mennesker utvikles det med alderen degenerative forandringer i både bruskskiver og ledd, noe som kan føre til spinal stenose, spesielt i korsryggen og nakken, der ryggsøylen er mest bevegelig og utsatt for belastning.

Ryggsøylen består av 33 ryggvirvler, som er delt inn i fem hovedregioner:

Cervikale virvler (nakken): Det finnes syv cervikale virvler (C1–C7) øverst i ryggsøylen, som støtter hodets bevegelser og beskytter de øverste delene av ryggmargen. Denne delen av ryggsøylen er særlig bevegelig, men også utsatt for slitasje og skader, noe som kan føre til cervikal spinal stenose. Spinal stenose i dette området kan forårsake symptomer som nakkesmerter samt nedsatt muskelkraft og/eller føleforstyrrelser i armer og hender.

Thorakale virvler (brystkassen): De 12 thorakale virvlene (T1–T12), også kalt brystryggen, danner en mer stabil del av ryggsøylen, da de er forbundet med ribbeina. Dette området påvirkes sjelden av spinal stenose på grunn av sin begrensede bevegelighet.

Lumbale virvler (korsryggen): De fem lumbale virvlene (L1–L5) er større og mer massive for å støtte kroppsvekten. Korsryggen er spesielt sårbar for degenerative forandringer, slik som slitasjegikt, og er et av de vanligste stedene for spinal stenose. Ved lumbal spinal stenose kan innsnevring av ryggmargskanalen trykke på nerverøttene, noe som kan føre til korsryggsmerter, isjias (strålende smerter ned i beina), svakhet og nedsatt følelse i beina.

Sakrale virvler (korsbeinet): De fem sakrale virvlene (S1–S5) er smeltet sammen til ett benstykke, korsbenet, og forbinder ryggsøylen med bekkenet. Sakrale stenoser er sjeldne, men forandringer her kan påvirke bekkenfunksjonene.

Koksygeale virvler (halebeinet): De fire nederste virvlene utgjør halebeinet, som har en minimal rolle i bevegelse og beskyttelse av nerver.

Årsaker og risikofaktorer for utvikling av spinal stenose

Spinal stenose oppstår oftest som en del av kroppens naturlige aldringsprosess, hvor slitasje og degenerative forandringer, slik som slitasjegikt (artrose), påvirker ryggsøylen. Dette kan føre til fortykkelse av leddbånd, dannelse av forkalkninger og endringer i leddstrukturer, som ytterligere innsnevrer plassen i ryggmargskanalen.

Her er en kort oversikt over de viktigste årsakene og risikofaktorene for utvikling av spinal stenose:

• Aldersrelaterte forandringer: Slitasje og fortykkelse av leddbånd, forkalkninger (osteofytter) og redusert diskuskvalitet med alderen.
• Prolaps og spondylolistese: En diskus kan bule ut og trykke på nerver, og ryggvirvler kan forskyve seg, noe som forårsaker trykk på ryggmargen.
• Artritt: Slitasjegikt og leddgikt kan påvirke ryggsøylens ledd og føre til innsnevring av ryggmargskanalen.
• Arvelige forhold: Medfødt trang ryggmargskanal, skjev rygg (skoliose) og genetiske tilstander som akondroplasi, som påvirker benutviklingen.
• Andre tilstander: Spinalsvulster, brudd, Pagets sykdom og forkalkning av leddbåndene langs ryggsøylen.

Kilde: National institutes of health

Symptomer og tegn på spinal stenose

De typiske symptomene og tegnene på spinal stenose kan variere avhengig av om tilstanden forekommer i korsryggen (lumbal stenose) eller i nakken (cervikal stenose). I tillegg varierer intensiteten også med graden av stenosen.

Generelle symptomer på spinal stenose:

• Smerter: Ofte i rygg eller nakke, og forverres gjerne ved aktiviteter som stående eller gående stilling.
• Utstrålende smerter (isjias): Smertene kan stråle fra korsryggen og ned i sete og ben.
• Sensoriske forstyrrelser: Redusert følelse, prikking eller nummenhet i armer, hender, ben eller føtter.
• Muskelsvakhet: Nedsatt muskelkraft, ofte i ben eller armer, noe som kan påvirke balanse og bevegelighet.

Symptomer ved cervikal spinal stenose (nakken):

• Nakkesmerter: Ofte ledsaget av hodepine eller nakkestivhet.
• Finmotoriske vansker: Problemer med presise håndbevegelser, som kan gjøre det vanskelig å skrive eller kneppe knapper.

Symptomer ved lumbal spinal stenose (korsryggen):

• Smerter i korsryggen: Kan kjennes som stivhet, trykkende eller verkende smerte.
• Isjiaslignende smerter: Stråler ned i sete, lår og ofte helt ned i føttene.
• Koordinasjonsproblemer: Balanseproblemer og dårlig koordinasjon, som kan gjøre gange vanskeligere.
• Forverring ved aktivitet: Symptomene forsterkes gjerne ved gange eller ståing, men bedres i sittende stilling eller ved foroverbøyd kroppsholdning.
• Tretthet og kramper i bena: Spesielt ved lengre gange eller ståing, kjent som nevrogen claudicatio.

Kilder: National institutes of health og og Munakomi et al. Spinal stenosis and neurogenic claudication.2023

Diagnostiske metoder: MR, CT og røntgen

Diagnosen stilles basert på sykehistorien din samt legens vurdering av nervesystemet gjennom en nevrologisk undersøkelse. I enkelte tilfeller vil du kunne bli henvist til MR- eller CT-undersøkelse for å bekrefte diagnosen. Dette gjelder særlig ved uttalte og økende symptomer som smerter, utstrålende smerter, redusert følelse og/eller tap av muskelstyrke i armer eller ben.

Dersom du har smerter i korsryggen eller nakken – med eller uten utstråling – anbefales det som regel ikke å ta en bildeundersøkelse som første tiltak. Dette er fordi det ofte ikke er god samsvar mellom det man ser på bildene og symptomene du opplever. Selv om det gjøres funn på bildene, kan man ikke med sikkerhet si at disse er årsaken til smertene.

I én studie ble 67 symptomfrie personer undersøkt med MR. Der fant man at 20 % av dem under 60 år hadde en skiveprolaps, og én person hadde spinal stenose. Blant deltakere over 60 år hadde 36 % skiveprolaps, og 21 % hadde spinal stenose.

En lignende studie med tilsvarende resultater ble også gjennomført på symptomfrie personer, blant annet med cervikal spinal stenose.
Resultatene viste altså at det ofte ikke er en klar sammenheng mellom funn på bildene og hvilke symptomer deltakerne hadde. Dette betyr at det er mulig å ha spinal stenose på MR uten å ha symptomer – og motsatt: du kan ha symptomer selv om bildene ikke viser tegn til spinal stenose.

Kilder:

• Comer C, Ammendolia C, Battié MC, Bussières A, Fairbank J, Haig A, m.fl. Consensus on a standardised treatment pathway algorithm for lumbar spinal stenosis: an international Delphi study. BMC Musculoskelet Disord. december 2022;23(1):550.
• Boden SD, Davis DO, Dina TS, Patronas NJ, Wiesel SW. Abnormal magnetic-resonance scans of the lumbar spine in asymptomatic subjects. A prospective investigation. J Bone Joint Surg Am. marts 1990;72(3):403–8.
• Boden SD, McCowin PR, Davis DO, Dina TS, Mark AS, Wiesel S. Abnormal magnetic-resonance scans of the cervical spine in asymptomatic subjects. A prospective investigation. J Bone Joint Surg Am. september 1990;72(8):1178–84.

Forholdet mellom spinal stenose og isjias

Forholdet mellom isjias og spinal stenose handler om hvordan innsnevring av ryggmargskanalen (spinal stenose) kan føre til trykk på nervene som går ut fra ryggmargen og ned i beina. Dette trykket kan gi symptomer som ligner isjias, en betegnelse på smerter, nedsatt følelse og svakhet i sete og ben – ofte som følge av irritasjon eller avklemming av isjiasnerven.

Selv om begge tilstandene kan gi smerter og føleforstyrrelser i beina, skyldes isjias oftest en skiveprolaps, muskelavklemming av isjiasnerven (f.eks. piriformissyndrom) eller annen spesifikk nerveavklemming. Spinal stenose er derimot en mer strukturell innsnevring av ryggmargskanalen, ofte forårsaket av forkalkninger (osteofytter) eller leddforandringer. Spinal stenose kan imidlertid være årsaken til isjiassymptomer når nerver, inkludert isjiasnerven, blir påvirket av denne innsnevringen.

I mange tilfeller vil behandlingen av begge tilstandene overlappe, ettersom målet er å redusere trykket på de påvirkede nervene og lindre smerter og føleforstyrrelser.

Konservative behandlingsmuligheter: Medisin, osteopati og livsstilsendringer

Kortisonsprøyter med bedøvelse, også kalt blokader, brukes noen ganger i behandlingen av spinal stenose, men de ser ikke ut til å ha effekt verken på kort eller lang sikt. I tillegg gir de ingen ekstra fordel sammenlignet med lokalbedøvende midler alene. Siden steroidinjeksjoner, slik som kortisonsprøyter, kan gi bivirkninger, bør de derfor ikke være førstevalg i behandlingen. (1)

Fysisk aktivitet og trening bør være en sentral del av behandlingen av spinal stenose, da det ser ut til å kunne redusere smerter, forbedre gangdistanse, øke fysisk funksjon og gi en rekke helsefordeler. Trening med veiledning kan være mer effektivt enn trening på egen hånd, ettersom personer som trener med støtte fra en fysioterapeut eller osteopat, ofte oppnår større forbedringer både i fysisk funksjon og smertenivå sammenlignet med dem som trener uten profesjonell hjelp. Studier viser at 59–81 % kan oppleve betydelige, langvarige forbedringer i fysisk funksjon og smerter gjennom regelmessig trening. (2) (3)

Manuell terapi og trening brukes ofte i kombinasjon, noe som gjør det vanskelig å si hvilken behandling som har størst effekt. Begge regnes som relativt trygge behandlingsformer, og bivirkningene er som regel begrenset til forbigående ømhet. For noen kan manuell behandling oppleves som behagelig og bidra til økt bevegelighet, noe som igjen kan styrke tilliten til egen kropp. (3)

Den osteopatiske tilnærmingen bygger på manuell behandling som tar hensyn til kroppens strukturelle og funksjonelle sammenhenger. Osteopater bruker ulike teknikker, inkludert leddmobilisering, bløtvevsbehandling og trening, for å bedre bevegelighet, redusere smerte og støtte kroppens naturlige evne til å helbrede seg selv. Behandlingen kan bidra til å lindre symptomer, øke funksjonsevnen og forbedre livskvaliteten.

Kilder:

1. Wessberg P, Frennered K. Central lumbar spinal stenosis: natural history of non-surgical patients. Eur Spine J Off Publ Eur Spine Soc Eur Spinal Deform Soc Eur Sect Cerv Spine Res Soc. oktober 2017;26(10):2536–42.
2. Ammendolia C, Côté P, Southerst D, Schneider M, Budgell B, Bombardier C, m.fl. Comprehensive Nonsurgical Treatment Versus Self-directed Care to Improve Walking Ability in Lumbar Spinal Stenosis: A Randomized Trial. Arch Phys Med Rehabil. december 2018;99(12):2408-2419.e2.
3. Ammendolia C, Hofkirchner C, Plener J, Bussières A, Schneider MJ, Young JJ, m.fl. Non-operative treatment for lumbar spinal stenosis with neurogenic claudication: an updated systematic review. BMJ Open. 19. januar 2022;12(1):e057724.

Kirurgiske inngrep ved spinal stenose

Den foretrukne operasjonsformen ved spinal stenose er en mikrokirurgisk teknikk, men av å til må det åpnes inn til ryggsøylen. Målet med operasjonen er å skape mer plass til nervene i ryggmargskanalen. Dette gjøres ved å fjerne ben og bindevev som trykker på nervene. Operasjonen utføres i full narkose, men noen kan reise hjem samme dag, eller etter bare én natts innleggelse. Det kreves sjelden opptrening på institusjon, og det anbefales at man holder seg i vanlig aktivitet raskt etter  operasjonen.

Kilde: Oslo universitetssykehus

Kun et fåtall personer med spinal stenose trenger kirurgi, ettersom konservative behandlingsmetoder ofte gir gode resultater og nesten ikke har bivirkninger. Derimot opplever mellom 10–24 % av opererte bivirkninger etter inngrepet, og opptil 17 % trenger en ny operasjon innen de første 4 årene. Operasjon kan likevel være et alternativ, men bør kun vurderes dersom en lengre periode med konservative tiltak som trening, informasjon og livsstilsendringer ikke har gitt ønsket lindring. I tillegg bør visse symptomer være til stede før operasjon vurderes:

• Tap av kontroll over avføring, vannlating eller seksuell funksjon
• Alvorlige føleforstyrrelser som ikke går over med tiden
• Føleforstyrrelser i underliv og innsiden av lår.
• Betydelig kraftsvikt i for eksempel armer eller ben

Dersom du opplever noen av disse symptomene, betyr det ikke nødvendigvis at du må opereres, men at videre utredning bør vurderes.

Kilder:

• Zaina F et al. Surgical versus non-surgical treatment for lumbar spinal stenosis. Cochrane Database Syst Rev. 29. januar 2016;2016(1):CD010264.
• Deyo RA et al. Revision surgery following operations for lumbar stenosis. J Bone Joint Surg Am. 2. november 2011;93(21):1979–86.

Forebygging og tips til å håndtere livet med spinal stenose

Regelmessig mosjon og styrketrening
Fysisk aktivitet, spesielt styrketrening og stabilitetsøvelser for rygg- og kjernemuskulatur, kan bidra til å bedre ryggsøylens stabilitet og redusere belastningen på de berørte områdene.
Kondisjonstrening som gange, sykling eller roing øker blodsirkulasjonen til muskler og ledd og reduserer stivhet, noe som kan dempe smerte og fremme bevegelighet.

Tøye- og bevegelighetsøvelser
Tøyninger og bevegelighetstrening for korsrygg, hofter og bakside lår kan lindre spenninger og redusere trykket på ryggmargen og nerver.

Manuellterapi
Manuell behandling kan hos noen bidra til økt bevegelighet i rygg eller nakke og dermed støtte tilheling, redusere smerteopplevelse og dempe bevegelsesfrykt.

Holdning og ergonomi
Bevissthet rundt kroppsholdning i hverdagen kan redusere unødig trykk på ryggsøylen og nerver. Bruk riktig løfteteknikk, og vurder ergonomiske justeringer på arbeidsplassen for best mulig ryggstøtte.

Vektnedgang og kostholdsendringer
Å opprettholde en sunn kroppsvekt reduserer belastningen på ryggsøylen, noe som kan lindre symptomer på spinal stenose. Et variert kosthold rikt på grønnsaker, frukt, fullkorn og sunne fettsyrer kan også redusere betennelse og styrke generell helse.

Smertestillende
Smertestillende legemidler og betennelsesdempende midler (som NSAIDs) kan gi kortvarig lindring, men langvarig bruk bør unngås på grunn av bivirkninger. Det finnes også dokumentasjon for at varme- og kuldebehandling samt massasje kan redusere smerter og bedre bevegeligheten.

Lær å lytte til kroppen
Det er viktig å finne balanse mellom aktivitet og hvile. Overbelastning kan forverre symptomene, mens moderat aktivitet kan være gunstig. Det kan derfor være lurt å dele opp daglige gjøremål i mindre bolker og ta hyppige pauser.

 Psykologisk støtte
Kognitiv atferdsterapi (CBT) og mindfulness har vist seg å være effektive for å håndtere kroniske smerter ved å redusere stress og fremme en positiv tilnærming til smertemestring.

Disse forebyggende tiltakene kan samlet bidra til bedre livskvalitet for personer med spinal stenose og i noen tilfeller redusere behovet for medisinsk behandling.