Diabetes mellitus

Ulike typer diabetes

Det finnes flere forskjellige typer diabetes, de tre vanligste er:

Diabetes type 1

Dette er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Resultatet er en mangel på insulin, som er nødvendig for å transportere sukker til muskler og fettvev. Type 1-diabetes diagnostiseres ofte i barndommen eller ungdomsårene, men kan oppstå i alle aldre. Personer med type 1-diabetes er avhengige av daglige insulininjeksjoner for å holde blodsukkeret under kontroll.

Diabetes type 2

Dette er den mest utbredte formen for diabetes i Norge. Ved type 2-diabetes produserer bukspyttkjertelen fortsatt insulin, men kroppens celler – særlig i muskler og fettvev – blir resistente mot insulin. Dette betyr at mindre sukker transporteres inn i cellene. Type 2-diabetes er nært knyttet til overvekt, fysisk inaktivitet og genetiske faktorer. Tilstanden utvikler seg ofte gradvis og diagnostiseres som regel i voksen alder.

Svangerskapsdiabetes

Denne typen diabetes ligner type 2-diabetes, men oppstår under svangerskapet. Den skyldes at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til å dekke de økte behovene fra både mor og foster. Svangerskapsdiabetes forsvinner som oftest etter fødselen, men øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes senere i livet – både for moren og for barnet.

Årsaker og risikofaktorer for diabetes

Type 1-diabetes skyldes primært autoimmune mekanismer, der immunsystemet angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Den eksakte årsaken til at noen utvikler type 1-diabetes er ikke helt kjent, men sykdommen antas å være et resultat av samspillet mellom miljøfaktorer – muligens virusinfeksjoner – og genetisk disposisjon.

Type 2-diabetes har en sterkere sammenheng med livsstilsfaktorer som overvekt, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Genetiske faktorer spiller også en viktig rolle, og enkelte legemidler, som for eksempel kortikosteroider, kan øke risikoen for å utvikle sykdommen.

Svangerskapsdiabetes deler flere av de samme arvelige og livsstilsrelaterte risikofaktorene som type 2-diabetes, men er også forbundet med hormonelle endringer under graviditet. Risikoen øker dersom kvinnen tidligere har hatt svangerskapsdiabetes, har født et barn som veide over 4,5 kg, eller ved graviditet med tvillinger.

Symptomer og tegn på diabetes

Symptomene på diabetes kan variere avhengig av type og sykdommens utvikling, men noen av de vanligste inkluderer:

• Økt tørste og hyppig vannlating: Høyt blodsukker gjør at nyrene må jobbe hardere for å filtrere og absorbere overskuddet av sukker, og at man derfor tisser mer enn man skal og føler seg derfor tørst
• Ekstrem tretthet: Når cellene ikke kan bruke glukose som energikilde, kan det føre til en følelse av utmattelse og tretthet.
• Uklart syn: Høyt blodsukker kan trekke væske ut av øyets linse, noe som kan gi uklart syn.
• Uforklarlig vekttap: Selv om appetitten kan være økt, kan vekttap forekomme. Uten nok insulin begynner kroppen å bryte ned muskler og fettlagre for energi, særlig ved type 1-diabetes.
• Hyppige infeksjoner og sår som ikke gror: Diabetes kan svekke immunforsvaret og redusere blodsirkulasjonen, noe som gjør det lettere å få infeksjoner og kan forsinke at sår gror – spesielt på beina.

Diagnostiske metoder og tester for diabetes

De diagnostiske testene varierer etter hvilken type diabetes det er mistanke om:

• Type 1-diabetes: Diagnosen stilles ofte raskt ved akutt måling av blodsukker, da symptomene oppstår brått og det er risiko for syreforgiftning (ketoacidose), som kan være livstruende. For å bekrefte diagnosen og bestemme typen tas blodprøver, ofte med måling av C-peptid og GAD-antistoffer.
• Type 2-diabetes: Diagnosen stilles vanligvis med en HbA1c-test, som måler gjennomsnittlig blodsukkernivå over de siste 2–3 månedene. Dersom HbA1c-verdien er over 48 mmol/mol ved to eller flere målinger, stilles diagnosen diabetes.
• Svangerskapsdiabetes: Ved mistanke om eller screening for svangerskapsdiabetes brukes ofte en glukosebelastningstest (OGTT – Oral Glukose Toleranse Test). Denne innebærer måling av blodsukker før og to timer etter inntak av en sukkeroppløsning med 75 gram glukose. Dersom blodsukkeret stiger til over 11,0 mmol/L sammen med symptomer på sykdom, indikerer dette diabetes. Ved svangerskapsdiabetes stilles diagnosen ved et blodsukker på 9,0 mmol/L eller høyere.

Komplikasjoner ved dårlig kontrollert diabetes

Ubehandlet eller dårlig regulert diabetes kan føre til en rekke alvorlige komplikasjoner:

• Hjerte- og karsykdommer: Diabetes øker risikoen for flere typer hjerte- og karsykdommer på grunn av skader på hjertet og blodårene ved langvarig høyt blodsukker. Personer med diabetes har høyere risiko for åreforkalkning, hjerteinfarkt samt blodpropper eller blødninger i hjernen.
• Diabetisk nevropati (nerveskade): Høyt blodsukker kan over tid skade nervene, særlig i føttene, og kan spre seg opp i leggene. Symptomer kan være nedsatt følesans, stikking eller prikking i huden, smerter, kulde- eller varmefølelse og tørr hud. I andre deler av kroppen kan det gi svimmelhet, mage- og tarmplager, kronisk diaré og vannlatingsproblemer. Diabetisk nevropati kan deles i to former:
  Kronisk og vedvarende nevropati
  Akutt nevropati, som oppstår brått og kan forsvinne igjen.
• Nefropati (nyresykdom): Dårlig kontrollert diabetes kan skade de små blodårene i nyrene. Diabetisk nefropati er en av de vanligste årsakene til at pasienter trenger dialyse.
• Retinopati (øyesykdom): Langvarig høyt blodsukker kan skade de små blodårene i netthinnen. Symptomer kan være uklart syn og plutselige synsforandringer.
• Fotproblemer: Nedsatt blodsirkulasjon og nerveskader i beina kan føre til sår med dårlig tilheling. I alvorlige tilfeller kan disse sårene utvikle seg til infeksjoner som i verste fall kan kreve amputasjon.

Behandling og håndtering av diabetes: Insulin, medisiner og kosthold

Behandlingen av diabetes avhenger av typen og innebærer en kombinasjon av medisiner, livsstilsendringer og regelmessig overvåking av blodsukkernivået:

• Insulinbehandling: For pasienter med type 1-diabetes og enkelte med type 2-diabetes er insulinbehandling avgjørende. Insulin kan gis med sprøyte, insulinpenn eller insulinpumpe. Det settes vanligvis omtrent 30 minutter før et måltid eller ved forhøyet blodsukkermåling.
• Antidiabetika: Disse legemidlene brukes ofte til å behandle type 2-diabetes. Målet er å holde blodsukkeret innenfor normale verdier og forebygge utvikling av diabetiske følgesykdommer. Antidiabetika finnes oftest som tabletter eller kapsler og virker på ulike måter for å bedre kroppens evne til å regulere blodsukkeret. Noen av de nyere typene har også vist seg å ha hjerte- og nyrebeskyttende effekter.
• Kosthold og fysisk aktivitet: Et sunt kosthold og regelmessig mosjon er sentralt for å kontrollere diabetes. Et kosthold med lite sukker og mettet fett, men rikt på fiber, bidrar til å stabilisere blodsukkernivået. Fysisk aktivitet forbedrer den generelle helsen, blodsukkerbalansen og kroppssammensetningen, og reduserer risikoen for diabetesrelaterte følgesykdommer og hjerte- og karsykdommer.

Regelmessig overvåking av blodsukker: Kontinuerlig måling og oppfølging av blodsukkernivået er viktig for å kunne tilpasse behandlingen og sikre at verdiene holder seg innenfor ønsket område.

Osteopati og diabetes

Osteopati tilbyr en helhetlig tilnærming til behandling av diabetes ved å fokusere på å forbedre kroppens strukturelle balanse og funksjon. Selv om osteopati ikke kan kurere diabetes, kan det fungere som et ikke-medisinsk supplement til relevant medisinsk behandling og støtte generell velvære.

• Støtte, råd og veiledning: Osteopater kan gi verdifulle råd om livsstilsendringer som kan redusere belastning på kroppen, styrke immunsystemet og forbedre hormonreguleringen. Dette kan omfatte anbefalinger om kosthold, mosjon og stresshåndteringsteknikker, som kan bidra til bedre kontroll av diabetes og generell helse.
• Økt bevegelighet og funksjon: Osteopati har som mål å forbedre kroppens bevegelighet, noe som kan være spesielt nyttig for personer med diabetes som ofte opplever muskel- og leddsmerter. Diabetes øker risikoen for tilstander som frossen skulder, triggerfinger og karpaltunnelsyndrom, som ofte henger sammen med bindevev i leddkapsler, sener og underhud. Osteopatisk behandling kan bidra til å lindre disse problemene og bedre bevegeligheten.
• Hormonproduksjon og blodsirkulasjon: Osteopatisk behandling retter seg ofte mot kroppens blodsirkulasjon, som er avgjørende for helsen i hele kroppen. Ved å bedre sirkulasjonen, særlig til legger og føtter, kan osteopatiske teknikker som manuell behandling og manipulative teknikker (OMT) være til hjelp. Behandlinger som fokuserer på bukspyttkjertelen og det autonome nervesystemet kan potensielt fremme bukspyttkjertelens funksjon gjennom bedre blodtilførsel og stimulering av det parasympatiske nervesystemet.

Denne tilnærmingen kan være et nyttig element i en helhetlig behandlingsplan for diabetes, sammen med medisiner, kostholdsendringer og mosjon. Det er viktig at osteopatisk behandling brukes som et supplement til, og ikke som en erstatning for, konvensjonell medisinsk behandling.

Forebygg komplikasjoner fra diabetes

Forebygging av komplikasjoner og følgesykdommer ved diabetes krever en helhetlig tilnærming med både medisinsk behandling og kontinuerlig oppfølging av helsen. Noen av de viktigste strategiene er:

Regelmessig overvåkning

• Egenmåling av blodsukker: Daglige målinger er avgjørende for å justere behandlingen og holde blodsukkeret innenfor det anbefalte området. Dette gjør det mulig å tilpasse insulin- eller medikamentdosering og oppdage problemer tidlig.

Sunn livsstil

• Balansert kosthold: Et fiberrikt kosthold med lite sukker og mettet fett, samt en god balanse av proteiner og komplekse karbohydrater, bidrar til stabile blodsukkernivåer.
• Regelmessig fysisk aktivitet: Mosjon hjelper til med å kontrollere blodsukkeret, forbedrer insulinfølsomheten, opprettholder en sunn vekt, styrker hjertehelsen og reduserer stress.
• Vektkontroll: En sunn vekt er spesielt viktig ved type 2-diabetes, der overvekt kan forsterke insulinresistensen.

Medisinsk oppfølging

• Regelmessige legebesøk: Hyppige kontroller hos lege er viktige for å overvåke blant annet nyrefunksjon, hjerte- og karsystem, øyne og nervesystem. Tidlig oppdagelse gjør det lettere å behandle komplikasjoner effektivt.
• Spesialistoppfølging: Ved behov kan pasienten henvises til spesialister som øyelege, nefrolog eller kardiolog.

Røyking og alkohol

• Unngå røyking: Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og kan forverre diabeteskomplikasjoner. Å slutte å røyke er en sentral del av forebyggingen.
• Begrense alkoholinntak: Alkohol kan påvirke blodsukkerkontrollen og reagere med diabetesmedisiner. Det er viktig å drikke med måte og følge med på hvordan alkohol påvirker blodsukkernivået.

En kombinasjon av medisinsk behandling, livsstilsendringer og forebyggende tiltak gir den beste beskyttelsen mot komplikasjoner. En integrert tilnærming bidrar til å opprettholde god livskvalitet og redusere risikoen for alvorlige følgesykdommer.

Anbefalinger om kost og mosjon

Kost og mosjon er grunnleggende for effektiv håndtering av diabetes.  Her er noen av de viktigste retningslinjene og anbefalingene:

Kostråd fra helsedirektoratet

• rikelig med grønnsaker
• daglig inntak av bær og frukt
• rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
• fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
• fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvare framfor farseprodukter
• magre meieriprodukter
• matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
• begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose. Energifrie søtstoffer kan erstatte sukker.
• begrenset mengde salt

Mosjon

• Regelmessig fysisk aktivitet: Sikt på minst 30 minutters moderat intensitet daglig. Det kan være rask gange, sykling, svømming eller andre aktiviteter som gjør deg lett andpusten. Integrer helst både kondisjonstrening (som gange og sykling) og styrketrening (som vektløfting eller yoga) for å få en balansert treningsrutine.
• Fordeler: Mosjon forbedrer insulinfølsomheten, hjelper med vekttap og vedlikehold av en sunn vekt, og kan redusere risikoen for hjertesykdommer og andre komplikasjoner relatert til diabetes.

Ved å følge disse kost- og mosjonsretningslinjene kan personer med diabetes støtte behandlingen og forbedre livskvaliteten.

Livet med diabetes: Selvmonitorering, opplæring og støtte

Å leve med diabetes krever tilpasninger i flere deler av livet.

Selvmonitorering

• Regelmessig blodsukkerkontroll: Hyppig kontroll av blodsukkeret bidrar til å sikre at det holdes innenfor det anbefalte intervallet. Dette kan gjøres ved hjelp av en blodsukkermåler, som kan være håndholdt eller integrert i en insulinpumpe.
• Teknologiske løsninger: Det finnes moderne løsninger som kontinuerlige blodsukkermålere (CGM), som måler blodsukkeret hele døgnet og sender data til en smarttelefon eller insulinpumpe, noe som gjør det lettere å overvåke og justere behandlingen i sanntid.
• Blodprøver: Tradisjonelle metoder innebærer en liten bloddråpe fra en finger. Det er viktig å følge anvisningene for å få nøyaktige målinger og opprettholde god hygiene.

Opplæring

• Kostholdsforståelse: Å forstå hvordan ulike matvarer påvirker blodsukkeret er kritisk. Kunnskap om karbohydrater, glykemisk indeks og hvordan måltider bør settes sammen, kan bidra til å regulere blodsukkernivået.
• Medisinjustering: Pasienter må lære hvordan de kan justere insulin- eller medikamentdoser basert på blodsukkermålinger, måltider, fysisk aktivitet og andre faktorer.
• Håndtering av komplikasjoner: Opplæring i hvordan man gjenkjenner og håndterer symptomer på diabetesrelaterte komplikasjoner som hypoglykemi (lavt blodsukker) og hyperglykemi (høyt blodsukker) er avgjørende.
• Helsefaglig vurdering: Kunnskap om når man skal søke profesjonell hjelp og hvordan man kommuniserer effektivt med helsepersonell kan forbedre behandlingsresultatene.

Støtte

• Familie og venner: Støtte fra de nærmeste kan være avgjørende for å håndtere de daglige utfordringene ved diabetes. De kan bidra til å opprettholde sunne vaner og motivere til livsstilsendringer.
• Helsepersonell: Regelmessige konsultasjoner med leger, diabetessykepleiere, ernæringsfysiologer og andre spesialister er viktige for å tilpasse behandlingen og følge opp diabetesbehandlingen.
• Støttegrupper: Deltakelse i støttegrupper kan gi sosial støtte, deling av erfaringer og praktiske råd. Det kan bidra til å forstå at man ikke er alene i sin opplevelse med diabetes, og gi et forum for å utveksle strategier og oppmuntring. Støtten kan også komme i form av nettforumer eller diabetesforeninger.
• Helseapper: Det finnes apper som hjelper med å registrere blodsukker, kosthold og medisiner, og som kan tilby påminnelser og motivasjon.

Ved å integrere disse elementene i behandlingsstrategien kan personer med diabetes oppnå bedre kontroll over sykdommen, forebygge komplikasjoner og forbedre livskvaliteten.