Diskusprolaps

Hva er diskusprolaps

Mellom ryggvirvlene våre finnes små bruskskiver (diskuser) laget av et gummilignende materiale. Deres primære funksjon er å virke som støtdempere og samtidig holde ryggraden fleksibel.

En disk består av en sterk, fibrøs ytre del (anulus fibrosus) og en mer flytende kjerne (nucleus pulposus). En prolaps oppstår når diskens kjerne (nucleus) presses ut gjennom en svakhet i den ytre ringen og dermed skaper trykk på nervene som går ut fra ryggraden for å nå videre ut i kroppen, for eksempel ned i beina eller armene. Dette forklarer hvorfor personer med prolaps kan oppleve strålende smerter ned i beinet. I noen tilfeller kan kjernen som presses ut også trykke på selve ryggmargen.

Flere studier har vist at man kan ha en utposning av en disk uten å ha symptomer. Dette betyr at det ikke nødvendigvis er selve utposningen som gir smerter, men heller irritasjon av nerveroten eller betennelse i selve disken.

En diskusprolaps kan oppstå i forbindelse med tunge løft, en plutselig og feil bevegelse, men de kan også komme snikende over tid.

Problemet oppdages ofte for sent, fordi diskusene kun er følsomme helt ytterst, og kjernen derfor kan trenge gjennom før det oppstår en smertereaksjon.

Diskusprolaps helingstid​

En diskusprolaps går som regel over av seg selv i løpet av 3–6 måneder, og det tar 6–12 måneder før bruskskiven er helt leget. En effektiv og fullstendig tilheling etter en diskusprolaps er nødvendig for at kroppen skal gjenvinne normal funksjon.

Osteopatisk behandling kan bidra til å identifisere problemer i bevegelsesapparatet og kroppens systemer, korrigere disse og dermed gjenopprette kroppens balanse for å skape optimale forhold for heling.

Dessverre opplever mange å ha smerter lenger enn nødvendig, noe som kan skyldes flere faktorer:

• • ​Infeksjon i diskus i form av såkalte Modic-forandringer, som er en mer alvorlig senfølge. Modic-forandringer er en rygglidelse som kan gi konstante, lokale smerter i ryggen. Behandling med antibiotika viser lovende resultater.

• • Arrvev eller dårlig tilheling av diskus, som fører til irritasjon av omkringliggende nerver. Dårlig tilheling skyldes ofte faktorer som: dårlig holdning, feilstilling i ledd, dårlig blodtilførsel grunnet feil muskelspenning i området m.m.

• • Muskler og ledd kan gi vedvarende ryggsmerter fordi kroppen over lengre tid har kompensert for smertene fra diskusprolapsen. Følgevirkningene av dette kan være feil bevegelsesmønster, nedsatt bevegelighet og smerter ved bevegelse.

Utvikling av en diskusprolaps

Begynnende protrusjon av diskus

En del av diskusen er presset ut, noe som kan forårsake smerte og stivhet i ryggen.

Protrusjon av diskus

Tydelig utposning av diskusen som trykker på omkringliggende vev. Smerter i sete og rygg kan oppleves.

Diskusprolaps – når skaden har skjedd

Det har gått hull på bruskskiven, og væske har sivet ut – en såkalt fri diskusprolaps. Smerter i sete, bakside lår og legg kan forekomme.

Hvordan føles en diskusprolaps?

Symptomer på en diskusprolaps beskrives som jagende smerter i ryggen, som kan gi prikking, stikking eller nummenhet ned i det ene benet eller armen. I sjeldne tilfeller kan det være utstråling til begge sider. Smertene lindres ofte ved å redusere trykket på diskusen, for eksempel ved å legge seg ned.

Motsatt vil man ofte merke en forverring av smertene ved tunge løft, fremoverbøyning eller sidebøyning av ryggen, da dette øker kompresjonen på diskusen.

Avhengig av alvorlighetsgraden kan en diskusprolaps gi lokale smerter i ryggen eller utstråling til armer eller ben, endret følesans og nedsatt muskelkraft i benet, som kan gjøre det vanskelig å stå på tær eller hæler.

OBS! Kontakt lege umiddelbart dersom du plutselig får betydelig nedsatt kraft/styrke, vanskeligheter med å gå, eller mister kontroll over vannlating, avføring eller seksuell funksjon.

Symptomer på diskusprolaps

Typiske symptomer på diskusprolaps

•  Utstrålende smerter i ben, legg og fot
•  Smerter som ofte forverres ved hosting
• Følelsesløshet i benet
•  Nedsatt kraft i benet

Alvorlige symptomer på diskusprolaps

• Problemer med avføring og vannlating
• Seksuelle problemer
• Smerter og følelsesløshet i skrittet og underlivet
•  Spastisitet eller stivhet i deler av kroppen som forsynes av den påvirkede ryggmargsnerven

Dersom du opplever de mer alvorlige symptomene, må du kontakte lege umiddelbart.

Slitasjegikt i ryggen og diskusprolaps

Slitasjegikt i ryggen oppstår – som andre steder i kroppen – i takt med økende alder. I korsryggen er det selve ryggsøylen som rammes. Ryggsøylens skiver (diskuser) blir med tiden slitt og mister noe av sin støtdempende effekt, noe som kan føre til smerter, redusert bevegelighet og i noen tilfeller danne grunnlag for en diskusprolaps.

Diskusprolaps sees oftest i aldersgruppen 30–50 år, men i utgangspunktet er det ikke mulig å si hvorfor noen mennesker utvikler slitasjegikt, mens andre ikke gjør det.

Det finnes en rekke faktorer som mistenkes å ha innflytelse på utviklingen av slitasjegikt – tunge og belastende løft, genetikk, akutte traumer i ryggen og overvekt er noen av årsakene som er knyttet til utvikling av slitasjegikt i ryggen.

Diskusprolaps i korsryggen og svimmelhet

Ved en utposning av diskusen eller ved diskusprolaps kan det oppstå en situasjon hvor spinalnervene i korsryggen og noen ganger selve ryggmargen blir klemt.

Rundt ryggmargen og roten av spinalnervene har vi hjernehinnene. Mellom hjernehinnene og sentralnervesystemet finnes det væske – hjernevæske, også kalt cerebrospinalvæske.

I noen tilfeller, ved større diskusprolapser – spesielt ved sentral diskusprolaps hvor ryggmargen klemmes – kan pasienter også oppleve svimmelhet.

Behandling af diskusprolaps

​​Diskusprolaps behandles i de fleste tilfeller uten operasjon. Behandlingen består i avlastning av ryggen, eventuelt smertestillende medisin i en periode, samt opptrening av ryggens stabiliserende muskler og eventuelle retningsspesifikke øvelser, for eksempel i tråd med McKenzie-metoden, som det finnes god dokumentasjon for ved korsryggsmerter (Szulc, Pawel et al., 2015).

Et holistisk utrednings- og behandlingsforløp spiller en viktig rolle når det gjelder å identifisere og optimalisere de områdene korsryggen kompenserer for, slik at diskusprolapsen får ro til å leges.

For at tilhelingen skal bli optimal, er det avgjørende å forbedre bevegelighet og blodgjennomstrømning i området rundt prolapsen.

Det legges særlig vekt på god funksjon og bevegelighet rundt nederste brystryggvirvel og øverste korsryggsvirvel, ettersom dette området er sentralt for blodstrømmen. Behandling av hjerte, lunger, brystkasse og pustemuskulatur inngår også i arbeidet med å forbedre sirkulasjonen og dermed kroppens evne til å hele.

Varighet av diskusprolaps

Varigheten av en diskusprolaps varierer fra person til person. Hvor effektivt kroppen kan lege betennelsen som har oppstått etter prolapsen, avhenger av kroppens helingsmekanismer. Disse mekanismene inkluderer god blodsirkulasjon, et velfungerende nervesystem samt god bevegelighet i de områdene av kroppen som har direkte eller indirekte tilknytning til prolapsen.

Den gjennomsnittlige tilhelingen av en diskusprolaps varer fra én måned til et halvt år.

Bør du opereres for prolaps?

Operasjon for diskusprolaps anbefales sjelden, ettersom man ofte ser mange komplikasjoner i forbindelse med slike inngrep. Operasjonen vil uansett etterlate arrvev, som i noen tilfeller kan bli like problematisk som selve prolapsen. Arrvev kan redusere bevegeligheten i området og i enkelte tilfeller hindre blodgjennomstrømning til og fra ryggen.

Symptomer som kan indikere behov for operasjon inkluderer:

• Smerter i begge ben
•  Smerter i begge ben som ikke lindres uansett stilling eller aktivitet
• Tap av kontroll over vannlating og avføring
• Manglende kontakt med muskulaturen i bena (droppfot eller plattfot)Fall og svikt i benet

Diskusprolaps i øvre rygg eller nakke

En diskusprolaps i øvre del av ryggen eller nakken kan gi strålende smerter ut i armene eller som et bånd rundt brystet. Smertene oppleves ofte som brennende, stikkende eller prikkende. Diskusprolaps forekommer oftest i korsryggen, i mindre grad i nakken og sjelden i brystryggen.

Sykemelding ved prolaps?

Diskusprolaps er en vanligste årsak til sykemelding og uføretrygd i Norge . Hvis arbeidsplassen forverrer symptomene eller hindrer prolapsen i å få ro til å leges, bør sykemelding vurderes. De beste forholdene for at prolapsen kan heles, er variasjon i arbeidsstillinger, aktivitet og hvile.

Hva gjør man med prolaps?

Studier har vist at de fleste med diskusprolaps opplever spontan bedring etter 6–8 uker, eller lenger, avhengig av alvorlighetsgraden. Rask oppstart med veiledning, egnet behandling og råd om hensiktsmessig belastning kan bidra til raskere tilbakevending til en aktiv hverdag.

Det anbefales å holde seg moderat aktiv og i bevegelse – også ved smerter – da det støtter helingsprosessen.

Ved vesentlig forverring av smerter og utstråling under aktivitet, bør aktivitetsnivået justeres ned.

Risikofaktorer for prolaps

Skiveprolaps utløses ofte av belastning på korsryggen. Noen risikofaktorer er:

• En jobb med mye stillesitting eller hvor du kjører mye
• Kraftig overvekt
• Røyking
• Enkelte idretter, som for eksempel vektløfting eller rugby

Menn får oftere skiveprolaps enn kvinner, og risikoen øker med alderen. Har du familiemedlemmer som er plaget med skiveprolaps, er det større sannsynlighet for at du også kan få det.

Kilde: Helsenorge

Hva kan du gjøre ved en prolaps?

• Moderat aktivitet er bra ved prolaps
• Hold deg i bevegelse, men unngå tunge eller voldsomme vektbærende aktiviteter som løping og hopping.
• Variasjon i arbeidsstillinger kan lindre
• Har du en stillesittende jobb, kan du bruke hev-/senkpult flittig og ta pauser fra å sitte still
• Kosthold kan lindre smerter ved prolaps – unngå matvarer som er harde for magen og som gir deg oppblåsthet eller forstoppelse.
• Økt bevegelighet gir bedring
• Gjør tøyeøvelser og bevegelighetstrening for brystkasse, ben og lette øvelser for korsrygg/rygg.

Kan prolaps forsvinne av seg selv?

Ja – Smertene avtar som regel etter 8–12 uker! Prognosen er som oftest god, og de fleste vender tilbake til sitt normale aktivitetsnivå og arbeidsliv.

Det er likevel viktig å legge til rette for gode forhold i kroppen for heling og restitusjon. Tilhelingsperioden kan forbedres med spesifikk behandling og et individuelt tilpasset treningsprogram som fremmer bevegelighet, blodsirkulasjon og styrke i korsryggen og nærliggende ledd.

Det er viktig å presisere at noen pasienter med skiveprolaps har best nytte av en operasjon, men dette gjelder kun en liten andel av pasientene. Derfor er en grundig utredning nødvendig for å gi riktig hjelp.

Hvordan føles det å ha diskusprolaps?

Symptomer på prolaps i ryggen er vanligvis smerter i korsryggen med utstråling til setet og det ene benet – eller smerter i nakken med utstråling til armene. Smertene lindres ofte av å ligge i korte perioder og forverres ved foroverbøyning eller sidebøyning mot den siden smertene stråler ut i.

Vær spesielt oppmerksom hvis du opplever tydelig redusert kraft i bena eller får svekket eller tapt kontroll over vannlating og/eller avføring – kontakt lege umiddelbart.

Osteopatisk tilnærming til skiveprolaps

Den osteopatiske tilnærmingen til skiveprolaps handler om å finne og forbedre de områdene korsryggen kompenserer for, slik at prolapsen får ro til å leges. Målet er å optimalisere blodsirkulasjonen i området rundt prolapsen.

Behandling av hjerte, lunger, brystkasse, pustemuskulatur, lever, tarmer og venstre nyre er også viktig i denne tilnærmingen.

Det er essensielt å sikre god funksjon og bevegelighet rundt den nederste brystvirvelen og øverste lendevirvelen, et område som er avgjørende for blodgjennomstrømningen. I tillegg fokuseres det på å optimalisere funksjon og bevegelighet i selve virvelen som tilsvarer skiveprolapsen.
Det legges også vekt på å styrke immunforsvaret, forbedre kosthold og livsstil, samt behandling av binyrene.

På tvers av våre klinikker finner du behandlere med mange års erfaring innen utredning og behandling av årsaker til skiveprolaps. Vi har et tverrfaglig team bestående av osteopater, fysioterapeuter, massører, akupunktører m.m. som står klare til å gi deg en trygg og kompetent behandling.

Nyeste forskning

Forskere har utviklet en smart «patch» som bruker kroppens egne bevegelser til å reparere skiveprolaps.

Denne lappen frigjør gradvis et betennelsesdempende medikament som kan bidra til å lege skadede diskuser. De første testene viser lovende resultater, men det er behov for mer forskning for å avklare effekt, bivirkninger og om dette kan bli en vanlig behandlingsform i fremtiden.

Som osteopater følger vi kontinuerlig med på utviklingen av behandlingsmetoder for ulike tilstander i kroppen.

Hvordan forebygge prolaps

Forebygging av diskusprolaps handler først og fremst om å styrke rygg- og kjernemuskulaturen, opprettholde en sunn kroppsvekt, unngå røyking, da røyking kan redusere blodtilførselen til ryggsøylen, og ha god kroppsholdning.

Her er noen konkrete strategier:

• Styrking av muskulaturen: Regelmessig fysisk aktivitet som inkluderer styrketrening og kjerneøvelser, bidrar til å støtte og avlaste ryggsøylen.
• Korrekt løfteteknikk: Lær deg å løfte riktig – bøy i knærne og hold lasten tett inntil kroppen for å unngå unødig belastning på ryggen.
• Ergonomi på arbeidsplassen: Tilpass arbeidsplassen for å redusere belastning på ryggen. Bruk en stol med støtte til korsryggen, sørg for at dataskjermen er i øyehøyde, og be om en pult som kan heves og senkes
• Unngå langvarig stillesitting: Variér arbeidsstillinger og ta jevnlige pauser for å bevege deg, spesielt om du sitter mye i løpet av dagen.

Langsiktige konsekvenser

Dersom en diskusprolaps ikke behandles riktig, kan det føre til vedvarende smerter, nedsatt bevegelighet, og i alvorlige tilfeller, kroniske nevrologiske symptomer.

Mulige langtidskonsekvenser:

• Kroniske smerter: Vedvarende smerter i rygg, bein eller armer som kan gå ut over daglige gjøremål og livskvalitet.
• Nedsatt fysisk funksjon: Redusert bevegelighet og fleksibilitet kan gjøre det vanskeligere å utføre enkelte arbeidsoppgaver eller delta i fritidsaktiviteter.
• Nevrologiske symptomer: I noen tilfeller kan en ubehandlet diskusprolaps føre til vedvarende symptomer som nummenhet, prikking eller svakhet i armer eller bein.
• Behov for operasjon: Dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring, kan kirurgi bli nødvendig. Operasjon innebærer egne risikoer og ofte behov for langvarig opptrening etter inngrepet.

Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp tidlig for å redusere risikoen for varige plager og forbedre sjansene for en god og fullstendig bedring.