Forstoppelse

Hva er forstoppelse?

Forstoppelse kan betegnes som hard avføring eller treg avføring, avføring som er vanskelig å få ut og/eller hvor det går lang tid mellom toalettbesøk (sjelden avføring). Ved forstoppelse kan avføringen også være klumpete. I mange tilfeller kan det gå dager, og i sjeldne tilfeller uker, før vedkommende klarer å ha avføring. Fysiologisk er det tykktarmen som skal sørge for at avføringen formes og transporteres ned til endetarmen. Ulike problemer med tykktarmen og/eller styringen av fordøyelsessystemet kan påvirke utviklingen av forstoppelse. Varigheten av forstoppelsen kan også variere individuelt.

Kronisk forstoppelse

Definisjonen på kronisk forstoppelse er tre eller færre avføringer per uke som har vedvart over flere uker eller måneder. Årsakene til kronisk forstoppelse er som regel de samme som ved vanlig forstoppelse, men sykdommer i tarmen som kreft, nervebetennelse i den autonome tarmforsyningen, Parkinsons sykdom, multippel sklerose m.m. kan også vurderes.

Akut og skjult forstoppelse

Akut forstoppelse er forstoppelse der forekommer hurtigt og varer oftest ikke mere end få dage. Akut forstoppelse er i modsætning til skjult forstoppelse ubehagelig og generende af det daglige liv.

Årsager til akut forstoppelse er ofte drastiske kostændringer hvor fiberrig mad og væske ikke indtages i store mængder.

Overforbrug af medikamenter såsom afføringsmidler m.m. kan ligeledes medføre akut forstoppelse. Forstyrrelse af kroppens autonome nervesystem i form af stress er altid tilstede under akut forstoppelse. Derudover kan nedsat aktivitetsniveau og hvis man holder sig i længere perioder også medføre akut forstoppelse.

​Skjult forstoppelse er ikke altid synlig i dagligdagen og ligger ofte som årsag til andre former for mave – tarmproblemer såsom oppustethed, kvalme, mavekramper eller lignende. Skjult forstoppelse er ikke ligeså i øjenfaldende som akut forstoppelse hvor patienter i mange tilfælde kan komme på toilettet hver anden dag eller nogle gange hver dag.

Årsager til skjult forstoppelse er den samme som ved akut forstoppelse.

Symptomer på kronisk forstoppelse

• Sjelden avføring, færre enn én daglig
• Treig avføring og vanskeligheter med å få tømt tarmen
• Følelse av ufullstendig tømming etter avføring
• Sprekkdannelser i endetarmen, som kan føre til blod i avføringen
• Oppblåst og utspent mage
• Trykkfølelse i nedre del av magen
• kvalme og oppkast

Kvalme og forstoppelse

Kvalme og oppkast er ofte ledsagende symptomer når kroppen plages av forstoppelse. Forstoppelse, via fordøyelsessystemets eget nervesystem – det  enteriske nervesysteemet – kan redusere effektiviteten og peristaltikken i hele fordøyelsessystemet. Dette kan føre til forsinket passasje av maten fra magesekken til tynntarmen og videre til tykktarmen. Ifølge Arthritis-Health kan dette i noen tilfeller medføre både kvalme og oppkast.

Forstoppelse og hodepine

Ifølge mayoclinic.org kan det være en sammenheng mellom forstoppelse og hodepine. Studier viser at behandling av fordøyelsesplager kan lindre eller fjerne migrene og hodepine. Årsaken kan ligge i den tiende hjernenerven – vagusnerven – som reagerer på signalstoffer produsert i tarmen og frakter signaler fra tarmen opp til hjernen, og motsatt.

Vagusnerven er forbindelsen mellom hjernen og fordøyelsessystemet og har som hovedoppgave å rapportere til hjernen om fordøyelsens tilstand døgnet rundt, men den signaliserer også om andre organer og funksjoner i kroppen. Ubalanse i mage-tarmsystemet kan dermed påvirke hjernen mye via vagusnerven.

Forstoppelse og ryggsmerter

Ryggsmerter forbundet med forstoppelse er vanlig. Det autonome nervesystem styrer og regulerer tarmfunksjonen, og forstoppelse påvirker områdene i tarmen der avføringen har hopet seg opp. Dette kan føre til irritasjon eller overaktivitet i det autonome  nervesystemet, som delvis har utspring fra selve ryggsøylen.

Kronisk forstoppelse kan derfor medføre irritasjon i ryggsøylens områder som korresponderer med nerveforsyningen til tarmen. I tillegg kan forstoppelse gi smerter i venstre side av magen, der størstedelen  av tykktarmen anatomisk befinner seg, og smerter i underlivet knyttet til den parasympatiske nerveforsyningen til tykktarmen og endetarmen.

Forstoppelse og magesyre

Forstoppelse og magesyre (sure oppstøt eller refluks) er to av de vanligste fordøyelsesproblemene. I enkelte tilfeller har disse symptomene en felles årsak. Forstyrrelser i det parasympatiske nervesystemet – for eksempel som følge av stress eller angst – kan føre til redusert tarmbevegelse (peristaltikk) og dermed forstoppelse, samt endret produksjon av magesyre. Det er også verdt å merke seg at forstoppelse ofte kan skyldes bruk av medisiner som regulerer magesyreproduksjonen.

Smerter forbundet med forstoppelse

Smerter trenger ikke nødvendigvis å være til stede ved forstoppelse. Tarmene og andre indre organer har relativt få nociseptorer – reseptorer som registrerer smerte. Dette betyr at det ofte kreves en betydelig irritasjon eller utspiling av tarmene før hjernen registrerer smerte fra fordøyelsessystemet. Derfor kan problemer i mage-tarmsystemet utvikle seg over lang tid uten tydelige smerter, og dermed forbli uoppdaget.

Forstoppelse og feber

Feber er en del av kroppens immunologiske respons på påvirkning av indre organer. Bakterier, virus og parasitter er blant de vanligste årsakene til feber knyttet til fordøyelsessystemet  I noen tilfeller kan betennelsestilstander i større deler av tarmen – enten akutt eller kronisk – føre til både feber og forstoppelse.

Hvorfor har jeg forstoppelse?

Når man ser på årsakene til forstoppelse, er det viktig å forstå hvordan mage-tarmsystemet er bygget opp og hvordan det styres. Fordøyelsen styres i stor grad av sitt eget nervesystem – det enteriske nervesystem – også kjent som Auerbachs og Meissners pleksus. Dette systemet er aktivt hele tiden og reagerer på blant annet mekanisk trykk (når mat presser mot tarmveggene), kjemiske signaler og temperatur.

Overordnet er det det parasympatiske nervesystemet, og spesielt vagusnerven, som regulerer fordøyelsen.

Vagusnerven, som har utspring fra hjernen, styrer en rekke viktige funksjoner i fordøyelsessystemet, bl.a. produksjon av magesyre, peristaltikk (bevegelse i mage og tarm), utskillelse av galle, regulering av tarmflora og oppbygging og vedlikehold av slimhinnene i tarmen.
Problemer med denne styringen – altså forstyrrelser i vagusnervens funksjon – er en av de viktigste årsakene til forstoppelse. Faktorer som kan svekke eller forstyrre vagusnerven inkluderer stress, depresjon, mangel på livsglede, fysiske skader på nervefibrene.

Forstoppelse og stress

Stress og forstoppelse går hånd i hånd. Stress er en nevrologisk respons på stimuli som øker våkenhet og tonus (spenning) i kroppen.

For å oppnå dette åpner kroppens sympatiske system blodårene til de delene av hjernen og skjelettmuskulaturen som skal brukes under stress.

Derimot trekker det sympatiske nervesystemet og stresshormonene sammen blodårene til kroppens indre organer, spesielt fordøyelsen, hvis funksjon ikke skal være aktiv i stressende situasjoner. Vedvarende stress fører derfor til nedsatt aktivitet i de fleste funksjoner i fordøyelsen, inkludert peristaltikken, noe som ofte medfører forstoppelse.

Andre årsaker til kronisk forstoppelse

• Manglende eller for lite væske
• Ingen eller utilstrekkelig mosjon
• For lite fiber i kosten
• Medisin – vanndrivende, psykofarmaka, morfin m.m.
• Sykdommer

Forstoppelse hos barn og baby

Babyer og barn lider ofte av forstoppelse de første månedene eller årene av livet. Babyers fordøyelse skiller ikke ut tilstrekkelige mengder fordøyelsesenzymer før i 6–9-månedersalderen, og derfor kan mage-tarmsystemet til tider være følsomt. Problemer i nakke og rygg som har oppstått under en hard fødsel kan forlenge denne perioden.

Forstoppelse og graviditet

Forstoppelse er en av de mest kjente svangerskapsplagene . Under graviditeten vokser livmoren seg større og større. Denne endringen av livmoren fører til en endring i plasseringen av kroppens indre organer, spesielt tarmene. I det siste trimesteret er presset på tarmsystemet veldig stort, noe som i mange tilfeller blokkerer for passasjen av avføring i store deler av fordøyelsen. I tillegg vil de hormonelle forandringene i svangerskapet redusere tarmenes peristaltikk, noe som også kan føre til forstoppelse.

Forstoppelse og vekt

Underliggende sykdommer som lavt stoffskifte og diabetes er vanlige årsaker til kronisk forstoppelse på grunn av endringer i kroppens hormonelle og biokjemiske balanse. Lavt stoffskifte vil i de fleste tilfeller føre til vektøkning eller gjøre det vanskelig å gå ned i vekt, mens diabetes type 1 vil føre til det motsatte, ettersom kroppen har vanskeligheter med å få energien fra glukosen i blodet inn i cellene og i stedet vil tære på kroppens fett- og muskelreserver.

Behandling av kronisk forstoppelse

Ved Osteo Nordic er vi spesialiserte i mage-tarmproblemer, inkludert kronisk forstoppelse. Vi bruker vår store kunnskap innen fysiologi, anatomi og patologi sammen med utvalgte individuelle undersøkelsesteknikker for å finne de problemene som har ligget til grunn for utviklingen av forstoppelsen. Behandling av kronisk forstoppelse må inneholde stimulering av vagusnerven og kroppens autonome nervesystem (det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet), behandling av alle deler av mage-tarmsystemet samt behandling av utvalgte steder i skjelettsystemet som har relasjon til fordøyelsen.

Hvor lenge er det greit å være forstoppet?

Det finnes ikke noe entydig svar på hvor lenge og hvor forstoppet man må være før det regnes som farlig eller uhensiktsmessig. Som regel sier man at tre dager uten avføring bør føre til en eller annen form for behandling. Underliggende patologiske årsaker som tarmslyng kan imidlertid gjøre at behandling av forstoppelse må igangsettes raskere.

Gode råd mot kronisk forstoppelse

• Reduser stress i hverdagen – stress kan være fysisk, men den mest belastende formen er psykisk stress, som konstant belaster kroppens fysiologi
• Gjør ting som gir mening for deg og som du har lyst til å gjøre. Dette styrker ditt parasympatiske system, altså fordøyelsessystemet
• Finn aktiviteter og interesser som gjør at du kobler helt av, både fysisk og mentalt. Dette hjelper deg ut av det sympatiske systemet (stressystemet) og inn i det parasympatiske systemet (fordøyelsessystemet)
• Spis rikelig med fiber. Fiber fra blant annet grønnsaker bidrar til en aktiv fordøyelse
• Tygg maten godt. Når maten brytes ned i munnen, trenger ikke magesekken å jobbe like hardt med nedbrytningen, og hele systemet avlastes
• Drikk rikelig med væske. Tarmfloraen og tarmveggene trenger væske for å fungere optimalt
• Tren regelmessig. Kondisjonstrening aktiverer i stor grad pustemuskulaturen, som er motoren for kroppens organsystem
• Vær oppmerksom på kroppens signaler. Hvis kroppen er sliten, hvil. Hvis du må på toalettet, er det viktig å gjøre det med én gang

Forstoppelse og diaré samtidig

Dette fenomenet forekommer ofte hos pasienter som lider av irritabel tarm. Irritabel tarm-syndrom har mange undertyper, som IBS-M (blandet irritabel tykktarm), IBS-C (irritabel tykktarm med forstoppelse) og IBS-D (irritabel tykktarm med diaré). Definisjonen av IBS-M er: 25 % av avføringen er løs og flytende, og 25 % av avføringen er hard og fast når det ikke inntas avføringsmiddel.

Hva er diaré?

Diaré er hyppig avføring, nærmere bestemt 3 eller flere tynne avføringer per dag og/eller avføring som overstiger 200 gram per døgn. Diaré er ikke en sykdom, men et symptom, og oppstår oftest akutt. Diaré kan deles inn i akutt diaré eller kronisk diaré. Kronisk diaré er definert som 3 eller flere tynne avføringer per dag som har vart i fire eller flere uker. Varigheten av diaré kan variere individuelt, avhengig av hva som er årsaken. Kronisk diaré kan være et tegn på autoimmun tarmsykdom som f.eks ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Symptomer ved kronisk diaré:

• Avføring flere ganger daglig i flere uker
• Tynn, eksplosiv avføring – vannaktig eller grøtete
• Sterk avføringstrang
• Avføring som kommer så raskt at du må oppholde deg i nærheten av toalettfasiliteter
• Ufrivillig avføring
• Magesmerter
• Problemer med endetarmen

Hvorfor har jeg diaré?

Diaré er en refleksstyrt mekanisme kontrollert av immunforsvaret. Det vil si at diaré fungerer som en forsvarsmekanisme for å kvitte kroppen med fremmedlegemer som virus eller bakterier som har kommet inn i tarmsystemet.

Tarmsystemet har høy prioritet i kroppens hierarki, fordi det sørger for opptak av næring til kroppens prosesser, utskillelse av avfallsstoffer, og det spiller en sentral rolle i immunforsvaret. Derfor er skadelige bakterier og virus uønskede i mage- og tarmsystemet, da de kan skade slimhinner og tarmvegger.

Når bakterier trenger inn i fordøyelsessystemet, reagerer immunforsvaret ved å åpne tarmens fem lukkemuskler. Immunforsvaret øker de sekretoriske, inflammatoriske og osmotiske prosessene i mage-tarmsystemet, noe som fører til fortynning av tarminnholdet og at det raskt og lett kan skylles ut.

Bakterier, virus og diaré

For å forstå hvordan fremmede bakterier og virus kommer inn i kroppen, må man se på hvilke barrierer mage-tarmsystemet har. Den første barrieren er magesyren.

Magesyren har som oppgave i immunforsvaret å drepe og uskadeliggjøre bakterier. Lav syreproduksjon, eller  bruk av syrenøytraliserende medisiner, kan derfor være problematisk. Neste barriere er gallesalter fra leveren og enzymer fra bukspyttkjertelen. Fjerning av galleblæren og/eller for høyt inntak av sukker kan derfor også skape utfordringer.

Den siste barrieren er slimhinnene i tarmene, men de klarer ikke å beskytte kroppen dersom de foregående barrierene ikke fungerer effektivt.

Andre årsaker til kronisk diaré

• Norovirus – største årsak til klassisk omgangssyke
• Mageinfeksjon av andre bakterier og virus. Eksempel på noen bakterier: Campylobacter, Salmonella, Shigella, E. coli, Yersinia, protozoer, Vibrio, E. coli og Aeromonas.
• Matintoleranse
• Irritabel tarm (IBS)

Osteopatisk tilnærming til kronisk diaré

Behandling av kronisk diaré innebærer fysisk behandling av immunforsvaret samt veiledning knyttet til dette, behandling av vagusnerven (fordøyelsesnerven), magesekken, leveren og galleblæren, samt de øvrige delene av mage-tarmsystemet. Aarhus Osteopati er spesialisert i håndtering og fysisk behandling av kronisk diaré.

Vi har over 12 års utdanning innen undersøkelse, diagnostisering og behandling av årsaker til kronisk diaré.

Gode råd mot diaré

Reduser stress i hverdagen – Stress kan være både fysisk og psykisk, men det mest belastende for kroppen er psykisk stress, som konstant påvirker kroppens fysiologiske balanse negativt.

Gjør ting du har lyst til og får deg til å føle deg bra  – Dette styrker det parasympatiske nervesystemet, og dermed fordøyelsessystemet.

Finn aktiviteter og interesser som roer ned kropp og sinn – Velg aktiviteter som gjør at du kan koble helt av både fysisk og mentalt. Dette hjelper kroppen ut av det sympatiske (stress) systemet og inn i det parasympatiske systemet.

Oppretthold god hygiene – Vask hendene grundig og bruk hånddesinfeksjon. Dette reduserer risikoen for at bakterier kommer inn i mage-tarmsystemet.

Sørg for rikelig væskeinntak – Diaré fører til væsketap, og kroppen kan raskt bli dehydrert hvis du ikke får i deg nok vann.

Innta gode tarmbakterier (probiotika/melkesyrebakterier) – Disse styrker tarmfloraen og gjør mage-tarmsystemet mer motstandsdyktig.

Unngå å spise for mye protein – Protein er krevende å fordøye, spesielt hvis magesyreproduksjonen er lav.

Spis rødbeter og andre matvarer som inneholder mye B3 – Dette kan bidra til å stimulere produksjonen av magesyre.