Hypermobilitet hos babyer og barn

Hypermobilitet i Norge

10–20 % av befolkningen i Norge har hypermobile ledd. Hypermobilitet ses oftere hos barn enn hos voksne, og oftere hos kvinner enn menn.

Hvordan tester man for hypermobilitet?

En måte å vurdere om det er snakk om hypermobilitet, er ved hjelp av Beighton-score:

• Lillefingeren kan bøyes oppover til 90 grader: ett poeng på høyre og ett på venstre.
• Tommelen kan bøyes ned til underarmen: ett poeng på høyre og ett på venstre.
• Albuen kan overstrekkes 10 grader: ett poeng på høyre og ett på venstre.
• Kneet kan overstrekkes 10 grader: ett poeng på høyre og ett på venstre.
• Håndflatene kan legges mot gulvet med strake knær: ett poeng.

Ved 4 poeng eller flere tyder det på at barnet har hypermobile ledd.

Det er likevel viktig å skille mellom om barnet har: Økt bevegelighet i ett enkelt ledd, generalisert hypermobilitet  eller hypermobilitet som del av en arvelig bindevevssykdom. Eksempler på bindevevssykdommer er:

• Ehlers–Danlos’ syndrom: arvelig bindevevssykdom som skyldes kollagendefekter og/eller kollagenmangel. Kjennetegnes av hypermobilitet i ledd, hyperelastisitet i huden, vevssvikt og blødningstendens.
• Marfans syndrom: arvelig bindevevssykdom som skyldes en genfeil i fibrillin-1. Kjennetegnes av økt lengdevekst av knoklene i armer og ben, samt påvirkning av syn og hjerte.
• Osteogenesis imperfecta – arvelig bindevevssykdom som påvirker kollagensyntesen. Kjennetegnes av økt tendens til benbrudd.

Symptomer og tegn til hypermobilitet

• Plattfothet
• Kalvbeinthet eller overstrakte knær
• Overstrekk i albuer og fingerledd
• Barnet velger ofte å sitte i W-stilling, altså med knærne foran seg og rumpa i gulvet, men istedenfor å ha leggene og føttene under lårene, ligger de på utsiden  av lårene så det dannes en  w.
• Balansesvikt og koordinasjonsvansker
• Nedsatt utholdenhet
• Varierende smerter/tretthet, særlig etter fysisk aktivitet
• Hyppige forstuinger

Når bør du søke hjelp?

Det er viktig å oppsøke hjelp dersom barnet har vedvarende smerter i leddene i forbindelse med, eller etter, fysisk aktivitet.

Hva kan du gjøre som forelder?

Gode sko – godt fottøy gir støtte til stabiliteten rundt foten og kan redusere ubehag.
En god sko bør ha:

• Fast hælkappe
• Bøyelig såle
• Bredde som passer foten
• Sitter godt på foten

Små barn (0–2 år)
Støtt barnets motoriske utvikling, med fokus på å unngå belastning av leddene i ytterstilling. For eksempel kan du oppmuntre til andre sittestillinger enn W-stillingen, som langesitting eller «havfruestilling», eller støtte med hendene rundt hofte/knær når barnet skal krabbe.

Større barn (fra 2 år)
Støtt barnet i å delta i vanlige leker og idrettsaktiviteter, ettersom variert bruk av kroppen gir best balanse, koordinasjon og utholdenhet. Det er også viktig at barnet lærer å lytte til kroppen og si fra dersom det opplever smerte eller tretthet.

Behandling av hypermobilitet

Barnelege
Barneleger er leger med spesialitet i utredning og behandling av barn fra 0–18 år. Det er relevant å oppsøke lege hvis man er i tvil om barnet er hypermobilt, som ledd i en arvelig bindevevssykdom.

Barnefysioterapeut
Barnefysioterapeuter er fysioterapeuter med spesialitet i å utrede, behandle/trene og gi råd til barn og unge med medfødte og ervervede funksjonsnedsettelser. En barnefysioterapeut kan hjelpe med å tilrettelegge relevante øvelser og leker samt gi råd om hjelpemidler og helsetilbud.

Osteopat
Osteopater kan gi behandling som forebygger kompensasjoner ved å støtte optimal blodgjennomstrømning og nerveforsyning til muskler og ledd. I tillegg kan osteopater gi råd om barnets motoriske utvikling.