Kjevesmerter

Vanlige årsaker til kjevesmerter
En gjennomgang av de mest vanlige årsakene til smerter i kjeveleddet, som TMJ-syndrom, artritt, tannsykdommer, kompensasjon fra nakke eller brystkasse og stress:

Kjevesmerter kan klassifiseres på flere måter. De vanligste er:

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en samlebetegnelse for ulike symptomer i og omkring kjeveleddet, og tilstanden har flere underkategorier. Følgende kriterier bør være til stede for at det skal betegnes som TMD:

• Krepitasjon: klikkelyder, knirk, knekk eller skrapelyder fra kjeveleddet.

• Begrenset bevegelighet i kjeven.

• Kjevesmerter: smerter i kjeveleddet eller i kjevemuskulaturen (mer om dette senere).

Temporomandibulær leddsyndrom (TMJS) er en underkategori av TMD. Denne betegnelsen brukes når problemet primært skyldes forstyrrelser i selve leddet. Mulige årsaker inkluderer:

• Artrose i kjeveleddet: Ved artrose (slitasjegikt) i kjeveleddet brytes leddskiven ned, og i mer avanserte tilfeller også knoklene. Typiske symptomer på slitasjegikt i kjeven er leddsmerter som forverres ved bevegelse, samt nedsatt bevegelighet. Dette regnes som en form for TMJS.

• Diskusdislokasjon med og uten reduksjon: Leddskiven er forskjøvet fremover, ofte på én side.

  • Med reduksjon: Diskus er forskjøvet når munnen er lukket. Under åpning gjenopptar skiven sin normale posisjon, ofte ledsaget av smerter og klikkelyder.

  • Uten reduksjon: Her er diskus permanent forskjøvet og går ikke tilbake ved åpning. Skiven sitter fast og blokkerer full bevegelighet. Smerter og klikkelyder kan forsvinne, men bevegelsen blir redusert.

Muskelspenninger
Smerter i de store tyggemusklene, som temporalis, kan føre til spenningshodepine, ofte lokalisert rett foran øret. Flere faktorer – blant annet stress, angst og depresjon – har vist seg å ha stor innvirkning på muskelspenninger i og rundt kjeven. Dette regnes som en del av temporomandibulær dysfunksjon (TMD).

Tannsykdommer
En rekke tannsykdommer kan også føre til smerter i kjeveleddet, for eksempel løse tenner (periodontitt), betennelse i tannkjøttet (gingivitt) og hull i tennene (karies). Symptombildet kan variere. For eksempel kan tannverk føre til TMJS, ettersom man kanskje begynner å tygge ensidig, noe som over tid kan endre belastningen på kjeveleddet. Nyere forskning viser også at periodontitt kan påvirke trigeminusnerven, som styrer muskulaturen rundt kjeveleddet. Dette betyr at dårlig tannhelse potensielt kan føre til kjevesmerter (Bezamat et al., 2020).

Stress og andre psykologiske faktorer
Det er i dag godt dokumentert en sammenheng mellom psykologiske faktorer og smerter i kjeven. Langvarig stress kan for eksempel føre til tanngnissing og sammenbitte tenner, noe som medfører overaktivitet og økt belastning på både muskulaturen og selve kjeveleddet. Det er også en sammenheng mellom stress og endret pustemønster. Ved stress puster man ofte mer overfladisk, og i stedet for å bruke mellomgulvet (diafragma), aktiveres gjerne halsmuskler som sternocleidomastoideus (SCM). Overaktivitet i denne muskelen kan gi en biomekanisk kjedereaksjon, hvor SCM trekker hodet fremover, noe som endrer kjeveleddets hvileposisjon og øker spenningene i leddet (Bartley, 2011; Salameh et al., 2015).

Diagnostisering av årsaker til kjevesmerter

Helsepersonell kan diagnostisere årsaken til kjevesmerter gjennom en kombinasjon av undersøkelse, tester og anamnese. Ved hjelp av anamnese (sykehistorie) stilles det en rekke spørsmål for å kartlegge smertekarakter, når smertene oppstår, og hva som utløser dem. Etter anamnesen vurderes kjeveleddets bevegelighet, med fokus på bevegelsesutslag og -kvalitet, inkludert eventuelle klikkelyder og smerter. Deretter palperes (undersøkes med hendene) omkringliggende muskulatur, særlig tyggemusklene, for å vurdere om det foreligger økt muskelspenning.

Behandling av kjevesmerter

Konservativ behandling bør alltid forsøkes før kirurgi vurderes. Denne typen behandling kan inkludere avspenningsøvelser og styrketrening av kjevemusklene, med mål om å gjenopprette normal funksjon i leddet. I tillegg kan det være relevant med veiledning om stresshåndtering og spisevaner, da disse faktorene ofte påvirker kjevesmerter.

Behandlingsmulighetene er mange og varierer fra egenbehandling hjemme – som øvelser og avlastning av kjeven – til medisinsk behandling med smertestillende eller betennelsesdempende legemidler. I mer alvorlige tilfeller kan kirurgisk inngrep være nødvendig.

Øvelser mot kjevesmerter

Ved problemer i kjeveleddet kan følgende øvelser utføres flere ganger daglig. Start i et rolig tempo, og øk gradvis bevegelsesutslaget. Dersom det oppstår smerte under øvelsene, er bevegelsen eller motstanden for stor. Hold deg alltid innenfor smertegrensen.

Trening og avspenning av kjevemuskulatur:

• Chin tucks (avspenning): Utføres sittende. Rett opp skuldre og nakke. Trekk hodet bakover slik at du lager en dobbelthake. Hold i 3 sekunder, og slapp deretter av. Gjenta 10 ganger.
• Åpne/lukke munnen med motstand (styrke): Åpning med motstand: Plasser tommelen under haken. Åpne munnen sakte mens du presser lett oppover med tommelen, slik at kjevemuskulaturen må jobbe mer. Gjenta 10 ganger.
• Lukking med motstand: Bruk pekefinger eller tommel til å trykke haken ned. Åpne munnen helt, og press så ned med fingrene for å aktivere musklene som lukker munnen. Gjenta 10 ganger.
• Sideforskyvning (avspenning):Åpne munnen ca. 2 cm, og før deretter underkjeven langsomt fra side til side. Hold deg innenfor smertegrensen, og unngå å tvinge bevegelsen. Gjenta 10 ganger til hver side.

Lindring av kjevesmerter – tips og råd

• Varme-/kuldebehandling: Bruk av varmepakning eller ispose kan lindre smerte. Varme øker blodsirkulasjonen og virker muskelavslappende, noe som kan redusere spenninger, stivhet og øke bevegeligheten. Kulde kan dempe betennelse i leddet.
• Avspenning av tyggemuskulaturen: Bevisst avspenning av kjevemusklene kan redusere spenninger og dermed avlaste leddet.
• Styrketrening: Styrking av kjevemusklene kan ha både kortvarig og langvarig smertelindrende effekt.
• Mindfulness og pusteteknikker: Som nevnt tidligere finnes det en sammenheng mellom stress og kjevespenninger. Ved å trene på stressmestring og bruke mindfulness, kan man redusere smerter i kjeveleddet.
• Kostholdsendringer: I perioder med sterke smerter kan det hjelpe å spise myk mat for å redusere belastningen på kjeveleddet.

Osteopati og kjevesmerter

Denne artikkelen har gjennomgått mange faktorer som kan påvirke kjevesmerter, noe som for mange kan virke uoversiktlig. I samarbeid med en behandler kan det utarbeides en målrettet behandlingsplan som kartlegger nøyaktig hvilke områder det bør settes inn tiltak på.

En osteopat har grundig utdanning i kjeveleddets anatomi og funksjon, og kan derfor bidra til å identifisere årsaken til kjevesmertene. I tillegg kan osteopaten veilede deg i øvelser, gi manuell behandling og komme med råd om kosthold og stressmestring. Ved hjelp av manuelle teknikker kan en osteopat blant annet avspenne trigeminusnerven eller andre hjernenerver, mobilisere kjeveleddet og løsne spenninger i kjevemuskulaturen.

Innenfor osteopatien sees kjeveleddet som kroppens «siste kompenserende nakkevirvel», noe som betyr at problemer i nakke, hals, bryst eller rygg også kan bidra til smerter i kjeveleddet.

Gjennomgang av fysioterapi, tannbehandling og kirurgi ved behandling av kjevesmerter

Dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig effekt, kan neste steg være å vurdere kirurgisk inngrep. Vanligvis vil man først utføre en kikkhullsoperasjon (artroskopi), hvor kjeveleddet inspiseres og eventuelt behandles. I noen tilfeller kan åpen kirurgi være nødvendig, for eksempel for å fjerne en skadet leddskive eller jevne ut leddflater.

En studie har sammenlignet konservativ behandling med kirurgisk behandling, og funnet at det ett år etter behandlingsstart kun var minimale forskjeller mellom gruppene når det gjelder smerte, livskvalitet, funksjon og pasienttilfredshet. Det er likevel flere fordeler ved å starte med konservativ behandling (Alam et al., 2024):

• Man unngår narkose.
• Man unngår postoperativ restitusjon med aktivitetsbegrensninger.
• Kirurgi er fortsatt et alternativ dersom konservativ behandling ikke har ønsket effekt.

Medikamentell behandling:

I noen tilfeller kan medikamenter være et aktuelt supplement:

• Paracetamol (paracet ol.): Effektivt for midlertidig smertelindring.
• NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler), som ibuprofen (ibux ol): Kan være nyttig ved betydelig inflammasjon.

Forebygging av fremtidige kjeveleddssmerter

Det finnes flere effektive måter å forebygge smerter i kjeveleddet på – blant annet gjennom trening, ergonomiske tilpasninger, stresshåndtering og god munnhygiene:

1. Trening av kjevemuskulaturen
   Ved å styrke kjevemusklene kan man opprettholde en sunn og normal funksjon i kjeveleddet. Styrketrening forbedrer blodgjennomstrømningen, noe som hjelper med å fjerne avfallsstoffer og tilføre næringsstoffer til de omkringliggende strukturene. Trening kan samtidig redusere muskelspenninger, som ofte bidrar til smerter.
2. Ergonomiske tilpasninger
   Unngå å sitte med hodet trukket frem over lengre tid, da hodeposisjonen påvirker belastningen på kjeveleddet. Prøv også å unngå å spenne kjeven – la den henge avslappet slik at tennene ikke er i kontakt.
3. Stresshåndtering
   Stress kan føre til spenninger i kjevemusklene, så det er viktig å håndtere stress på en god måte. Avspenningsøvelser, mindfulness og pusteteknikker kan bidra til å redusere muskelspenninger i kjeven.
4. God munnhygiene
   God munnhygiene forebygger tannsykdommer som periodontitt, som kan påvirke trigeminusnerven – nerven som styrer tyggemuskulaturen. Tannproblemer kan også føre til at man tygger mer på én side av munnen, noe som skaper unødig belastning på kjeveleddet.

Ved å følge disse rådene kan du redusere risikoen for fremtidige kjeveleddssmerter og opprettholde en sunn kjevefunksjon.

Når bør man oppsøke profesjonell hjelp?

Det er viktig å søke profesjonell hjelp ved kjevesmerter i følgende situasjoner:

• Plutselig nedsatt evne til å gape eller åpne munnen.
• Plutselige smerter i kjeven, tinningen eller foran øret.
• Dersom smertene eller ubehaget ikke forsvinner av seg selv i løpet av kort tid.

Ved vedvarende eller forverrede symptomer bør du kontakte helsepersonell for å få en presis diagnose og en tilpasset behandlingsplan.

Livsstilsendringer og støtte

Livsstilsendringer kan spille en viktig rolle i å regulere og redusere smerter i kjeveleddet. Noen av de mest effektive tiltakene inkluderer:

• Stressmestring: Reduksjon av stress kan minske spenninger i kjevemuskulaturen og dermed lindre smerter.
• Bedre kroppsholdning: En korrekt kroppsholdning kan bidra til å avlaste kjeveleddet.
• Kosthold og ernæring: I perioder med smerter kan det være hensiktsmessig å spise mykere mat for å unngå overbelastning av kjeven.
• Fysisk aktivitet: Regelmessig mosjon kan bidra til bedre kroppslig funksjon og redusert stressnivå.

Støtte fra familie og venner

Støtte fra nære relasjoner kan også spille en viktig rolle i håndteringen av kjevesmerter:

• Emosjonell støtte: Vedvarende smerter kan være frustrerende, og det kan hjelpe å snakke med noen i et trygt miljø.
• Motivasjon: Familie og venner kan oppmuntre deg til å opprettholde livsstilsendringer og øvelser som på sikt kan redusere smertene.
• Stressreduksjon: Nære relasjoner kan bidra ved å overta praktiske oppgaver og dermed lette hverdagsbelastningen.

Til sammen kan livsstilsendringer og sosial støtte skape et solid grunnlag for å håndtere kjevesmerter mer effektivt.

Konklusjon – kjevesmerter

Mange mennesker i Norge opplever kjevesmerter og ømhet i omkringliggende muskler. Kjevesmerter er ofte multifaktorielle, noe som betyr at flere ulike faktorer kan spille inn – som slitasjegikt, muskelspenninger, munnhygiene, stress og andre psykologiske påvirkninger.

Dette gjør det ofte utfordrende å håndtere smertene på egen hånd. Derfor kan en helseprofesjonell være til hjelp med å finne den underliggende årsaken og lage en målrettet behandlingsplan. Samtidig kan støtte fra nære relasjoner være avgjørende for å opprettholde livsstilsendringer som fremmer en sunnere funksjon i kjeveleddet.

Referanseliste:
Alam, M. K., Rashid, M. E., Akhter, K., Abdelghani, A., Babkair, H. A., & Sghaireen, M. G. (2024). Surgical vs. Non-Surgical Management of Temporomandibular Joint Disorders: Clinical Outcomes. Journal of Pharmacy & Bioallied Sciences (Suppl 1), S678. https://doi.org/10.4103/JPBS.JPBS_938_23

Bartley, J. (2011). Breathing and temporomandibular joint disease.Journal of Bodywork and Movement Therapies 15 (3), 291–297. https://doi.org/10.1016/J.JBMT.2010.06.002

Bezamat, M., Cunha, E. J., Modesto, A. M., Vieira, A. R., & Taboas, J. M. (2020). Aquaporin locus (12q13.12) might contribute to susceptibility of temporomandibular joint disorder associated with periodontitis.PLoS ONE, 15 (3). https://doi.org/10.1371/JOURNAL.PONE.0229245

Maini, K., & Dua, A. (2023). Temporomandibular Syndrome. National Library of Medicine, 1–10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK551612/

Salameh, E., Alshaarani, F., Hamed, H. A., & Nassar, J. A. (2015). Investigation of the relationship between psychosocial stress and temporomandibular disorder in adults by measuring salivary cortisol concentration: A case-control study. Journal of Indian Prosthodontist Society, 15 (2), 148–152. https://doi.org/10.4103/0972-4052.158075