Spedbarnskolikk

Baby kolikk symptomer:

• Skrike- og gråteanfall. Starter som regel sent på ettermiddagen og om kvelden
• Oppblåst mage
• Mye luft i magen og hyppige rap
• Mer gulping enn vanlig
• Dårlig, urolig og avbrutt søvn
• Generelt mer irritabel og urolig

Hva er 3-månederskolikk hos babyer?

3-månederskolikk viser til en periode med mye gråt og uro hos ellers friske spedbarn. Det begynner som regel når babyen er rundt 2 uker gammel og topper ved cirka 6 ukers alder. Hos 90 % av babyene avtar symptomene ved 3–4 måneders alder, og tilstanden er som regel helt over innen 5 måneder.

Fastlegen stiller diagnosen basert på symptomene og utelukker andre årsaker. Ved klassiske symptomer og normale funn i undersøkelsen er det vanligvis ikke behov for ytterligere prøver eller behandling.

Hvorfor gråter babyer?

Gråt er babyens viktigste måte å kommunisere på. Det kan uttrykke alt fra sult, våt bleie og trøtthet, til overstimulering, ubehag eller smerter. Gråt i seg selv er derfor normalt, men ved kolikk er gråten ofte mer intens og vanskeligere å trøste.

Hvor mye er det normalt at en baby gråter?

Det anses som normalt at en frisk og sunn baby i gjennomsnitt gråter omtrent 2 timer om dagen.

Det er også vanlig at gråten hovedsakelig forekommer på ettermiddagen og kvelden, og det kan i noen tilfeller skyldes at babyen bearbeider dagens inntrykk.

Utrøstelig / hysterisk babygråt

Når gråten ikke skyldes tretthet, sult, overstimulering eller våt bleie, og det er voldsom gråt, kan det skyldes smerter eller spenninger hos babyen. Derfor er det viktig å ta gråten på alvor og finne årsaken, og her kan en osteopatisk undersøkelse og behandling være et godt alternativ.

Baby som gråter på ettermiddagen

Vanligvis gråter spedbarn mest på ettermiddagen og tidlig kveld ved kolikk. På ettermiddagen kan det i tillegg til vanlige behov som sult og bleieskift også skyldes at barnet er overstimulert eller anspent etter en hel dag, og kanskje overtrøtt.

Hvis barnet har kolikk, kan søvnen generelt være litt redusert resten av dagen. Forskjellen på normal behovsgråt og smertegråt er at smertegråten ofte er mer skjærende og ikke stopper igjen.

Hva er årsaken til kolikk hos babyer?

Gråten hos en baby kan oppleves som overveldende for foreldrene, men det er viktig å huske at det finnes en grunn til gråten.

Noen av de mest kjente årsakene til kolikk er følgende:

• Sult
• Tretthet / overtrøtthet / søvnmangel
• Overstimulering
• Smerter
• Vanskeligheter med å få ut avføring
• Vanskeligheter med å slippe ut luft og rap
• Reaksjon på mors kosthold (ved amming)

Er spedbarnskolikk arvelig?

Det finnes ikke noe som tyder på at kolikk er arvelig. Per i dag finnes det ingen forskning som viser at kolikk skyldes én enkelt årsak, men det er mer sannsynlig at det er multifaktorielt og varierer fra barn til barn.

Hva kan man gjøre med spedbarnskolikk?

Som nybakte foreldre kan barnets gråt være krevende, men gråt er babyens måte å fortelle foreldrene at noe er galt. Man kan alltid starte med å følge rådene fra lege og helsesykepleier, som for eksempel å sørge for at babyen raper godt etter måltider, kontrollere at ammestillingen er riktig, og sikre at barnet får i seg den fete melken fra brystet, som kommer til slutt.

Hvordan lindres spedbarnsgråt?

Siden det ikke finnes én enkelt årsak til kolikk, finnes det heller ingen universell behandling som virker for alle. Likevel finnes det mange gode råd, og det er mulig å få hjelp til å lindre symptomene.

• La barnet rape underveis i måltidet
• Sørg for at barnet spiser seg ordentlig mett
• Bytt ikke bryst for tidlig – den fete melken kommer til slutt
• Juster ammestilling
• Prøv eventuelt å utelate kumelk fra både barnets og morens kosthold i noen dager, enten ved utelukkende amming eller ved bruk av
• morsmelkerstatning uten kumelk
• Hos noen barn kan sukkervann ha en rask lindrende effekt
• Lyden av vaskemaskin, bilkjøring eller en babygynge kan virke beroligende
• Noen mener at luftdempende midler (mot luft i magen) kan være nyttige – disse kan kjøpes reseptfritt på apoteket
• Alternativ behandling, som osteopati

Osteopati og kolikk

Fødselen er en tøff start for babyen, og det oppstår et stort trykk på barnets kropp når det passerer gjennom fødselskanalen. Det er derfor ikke uvanlig at dette resulterer i spenninger i kroppen etterpå. Dersom fødselen har vært spesielt krevende, for eksempel ved bruk av vakuum (sugekopp), kan barnet få enda flere spenninger.

Trykket – og dermed spenningene – i nakken og kraniet kan påvirke den 10. hjernenerven, nervus vagus. Denne nerven er kroppens viktigste fordøyelsesnerve og løper gjennom foramen jugulare, som er en åpning dannet mellom to kranieflater. Her passerer blant annet flere nerver.

To andre nerver utgår også fra samme område: nervus glossopharyngeus, som forsyner deler av tungen, ganen og svelget, og n. accessorius, som forsyner m. trapezius (kjent som kappemuskelen/«tyrenakken») og m. sternocleidomastoideus (den store halsmuskelen)
Dette betyr at selve fødselen kan føre til at disse tre nervene påvirkes og skaper muskelspenninger i nakke og hals, samt spenninger i svelg, gane og fordøyelsesplager. Derfor kan noe av gråten ved kolikk skyldes smerter og spenninger hos babyen som har oppstått under fødselen.

Osteopatisk behandling undersøker nettopp slike mulige sammenhenger, og ser samtidig på resten av kroppen for å danne et helhetsbilde. Målet er å forstå symptomene, avdekke eventuelle årsakssammenhenger og gi riktig individuell veiledning. Osteopaten henviser også videre til andre fagpersoner dersom det er tegn til andre forhold – som for eksempel mellomørebetennelse eller for kort tungebånd.

Behandling av kolikk

Osteopati er en manuell behandlingsform hvor hele kroppen ses som en helhet, og derfor undersøkes hele kroppen og dens systemer grundig. Undersøkelsen starter med en samtale med foreldrene om deres opplevelser og observasjoner av babyen, og deretter gjøres en nøye gjennomgang av hele babyens kropp for å danne et overblikk over eventuelle spenninger.

Behandlingen utføres utelukkende med hendene, og osteopaten vil forklare sammenhengen mellom symptomene hos babyen. Ofte ligger årsaken til symptomene et annet sted enn der plagene kjennes, noe som skyldes kroppens komplekse sammenhenger, for eksempel i nervesystemet, slik som tidligere nevnt med blant annet vagusnerven.

Behandlingen kan derfor starte et annet sted enn symptomenes lokalisering, men med mål om å lindre eller fjerne symptomene.

Forebygging av kolikk

Den eksakte årsaken til babykolikk er ukjent, og derfor er det ikke mulig å forebygge det 100 %.

Hvis man mistenker spenninger som årsak til kolikk, kan en osteopatisk undersøkelse være til stor hjelp for både foreldre og baby.

Osteopati kan brukes både ved direkte problemer hos barnet, eller som en generell helsesjekk. En slik sjekk kan gi foreldrene overblikk, ro og forståelse, og bekrefte deres magefølelse om babyens fysiske velvære. Dersom spenninger oppdages tidlig, kan dette bidra til å forebygge potensielle gråte- og skriketokter.

Osteopati har gode erfaringer og resultater med behandling av babyer med kolikk.

Øvelser og gode råd mot babykolikk

Det kan være vanskelig å gi direkte øvelser når årsaken til kolikk ikke er kjent. Gjennom undersøkelse og behandling blir man som regel klokere på babyens problemer og spenninger, og derfor kan det gis spesifikke øvelser tilpasset den enkelte baby og dens utfordringer.

De individuelle øvelsene vises etter endt behandling, hvor foreldrene får veiledning i enkle hjemmeøvelser.

Her er noen relevante øvelser og råd:

• Å sykle med babyens ben  er godt mot mageproblemer
• Lett massasje av magen i sirkler med klokken
• Sørg for at babyen får rape godt ut, gjerne underveis i måltidet
• Kontroller at ammestillingen er korrekt
• Lett massasje (med eller uten olje) eller trykkmassasje av hele kroppen
• Vurder en helsesjekk hos en osteopat – det kan gi rask avklaring for foreldrene