Kyssesyke - mononukleose

Symptomer på kyssesyke

Kyssesyke rammer primært unge i alderen 15–24 år, og smitte skjer hovedsakelig gjennom intim kontakt via spytt. I starten kan sykdommen gi influensalignende symptomer som tretthet, feber, sår hals og hovne lymfeknuter. Kyssesyke kan også føre til infeksjon i milt og lever. Det er likevel vanlig at mange får sykdommen som barn uten symptomer, og etterpå utvikler livslang immunitet. 90 % av alle voksne i Norge har antistoffer mot sykdommen.

Andre symptomer kan omfatte:

• Lysfølsomhet
• Rødhet, hevelse og hvitt belegg på mandlene
• Smerter, rødhet, hvitlig belegg i halsen og dårlig ånde
• Hoste
• Kvalme

Kilde: Folkehelseinstituttet

Årsaker til kyssesyke

Epstein-Barr-virus (EBV) er en herpesvirus og den primære årsaken til kyssesyke. EBV replikerer seg hovedsakelig i B-lymfocytter, men kan også formere seg i epitelcellene i svelget eller i utførselsgangene fra spyttkjertlene.

Derfor smitter sykdommen vanligvis gjennom intim kontakt via spytt, for eksempel ved kyssing.

Når EBV formerer seg i svelget, B-lymfocyttene og spyttkjertlene, kan det føre til symptomer som hovne lymfeknuter, feber og sår hals. Dette skyldes at B-lymfocyttene sprer viruset videre til lever, milt og lymfeknuter.

Diagnostikk av kyssesyke

Kyssesyke har karakteristiske symptomer som gjør det lettere å stille diagnosen – blant annet feber, sår hals, hovne lymfeknuter og generell sykdomsfølelse. Fordi symptomene kan ligne på halsbetennelse, vil legen undersøke munnen for hovne mandler med hvite belegg og ømme lymfeknuter under kjeven.

For å bekrefte diagnosen kan legen bruke PCR-test. Hvis denne testen er negativ, kan det være nødvendig å ta en blodprøve for å undersøke antistoffer mot EBV. Dette gir et mer presist svar, men antistoffene vises først etter en uke med sykdommen

Kilder: https://www.aafp.org og Folkehelseinstituttet

Behandlingsmuligheter for kyssesyke

Medisinsk behandling

Virusinfeksjonen som forårsaker kyssesyke, behandles ikke direkte. Penicillin og antibiotika har ingen effekt, da det er en virusinfeksjon – ikke en bakteriell. Paracetamol, ibuprofen eller andre smertestillende i gruppen NSAIDs kan imidlertid brukes mot smerter og feber.

Kilde: https://www.mayoclinic.org/

Egenbehandling

Få rikelig med søvn, drikk godt med vann og spis sunt. Dette bidrar til å lindre symptomene og forebygge dehydrering. Det er best å unngå vekttap under sykdommen, slik at kroppen får best mulig betingelser for å komme seg.

Osteopatisk behandling

• Løsne muskelspenninger: Osteopati kan bidra til å lindre hodepine og spenninger i brystkasse, lungevev, milt og lever.
• Forbedre blodsirkulasjon: Manuelle teknikker kan øke sirkulasjonen og redusere inflammasjon.
• Støtte immunforsvaret: Osteopatisk behandling kan påvirke kroppens regulering av immunresponsen, slik at den lettere bekjemper viruset.

Forebygging av kyssesyke

Det er vanskelig å forebygge kyssesyke fullstendig, siden den smitter via spytt. Dersom du er i aldersgruppen 15–24 år, eller kjenner noen som har sykdommen, kan du redusere risikoen for smitte ved å:

• Unngå å dele drikkeflasker og bestikk
• Unngå kyssing med personer som har kyssesyke
• Generelt unngå nærkontakt hvor spytt kan overføres

Man kan godt oppholde seg i samme rom som en smittet uten å bli syk. I sjeldne tilfeller kan smitte også overføres via hoste eller nys.

Komplikasjoner forbundet med kyssesyke

Siden kyssesyke skyldes en herpesvirus (Epstein-Barr-virus – EBV), forblir viruset i kroppen hos de fleste voksne resten av livet. Dette er vanligvis ufarlig, ettersom viruset ligger i dvale og sjelden fører til nye symptomer. Man er heller ikke smittsom etter at man er blitt frisk.

Ved alvorlig immunsvikt kan EBV i sjeldne tilfeller reaktiveres og føre til utvikling av lymfekreft (lymfom). Det er derfor viktig å kontakte lege ved uvanlige symptomer eller ved kjent immunsvekkelse. I tillegg bør man unngå kontaktsport og aktiviteter med risiko for slag mot magen i ukene etter sykdommen, fordi milten kan være forstørret og i verste fall sprekke.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Langsiktige effekter av kyssesyke

Rundt 90 % av voksne har hatt kyssesyke og er dermed immune resten av livet. Det er ikke mulig å bli smittet igjen eller oppleve en ny sykdomsfase, så lenge immunforsvaret fungerer normalt. Likevel viser forskning at personer som har hatt kyssesyke har noe høyere risiko for å utvikle multippel sklerose (MS), men risikoen er likevel lav.

Selv om EBV kan påvirke leveren og forårsake akutt hepatitt (leverbetennelse) i sjeldne tilfeller, regnes det som et non-hepatotropt virus, som betyr at det ikke angriper leveren som hovedmål. Viruset gir ikke kroniske leverproblemer slik man ser ved hepatitt B eller C.

Kilde:healthline.com

Kyssesyke hos barn versus voksne

Hos små barn gir EBV som oftest milde eller ingen symptomer, og de kan vanligvis vende tilbake til barnehage eller skole så snart de føler seg friske. Hos voksne derimot, er sykdomsforløpet gjerne mer uttalt, med symptomer som høy feber, kraftig halsbetennelse, nedsatt appetitt og utmattelse. Uavhengig av alder forblir viruset i kroppen etter infeksjon, og kun i svært sjeldne tilfeller kvitter voksne seg helt med EBV.

Myter og misforståelser om kyssesyke

Man kan ikke drive idrett eller sport:

Feil. Lett trening er tillatt, men hard trening med risiko for slag mot magen bør unngås, da milten kan bli skadet.

Man kan ikke drikke alkohol:

Sant. Leveren er belastet, så alkohol kan skade den i opptil en måned etter sykdommens begynnelse.

Kyssesyke kan gi kreft:

Sant. EBV kan ramme lymfeknutene, og ved et svekket immunforsvar kan risikoen for lymfekreft stige. Dog er risikoen for ellers friske personer ekstremt lav.

Kyssesyke gir et rødt utslett:

Sant. Rødt utslett forekommer i ca. 5 % av tilfellene, men er ellers sjeldent.

Man er syk i lang tid:

Feil. De fleste er friske igjen etter maks 3 uker, men noen kan oppleve vedvarende tretthet. Etter infeksjonen forblir EBV i kroppen passivt, og man kan ikke bli smittet eller syk med kyssesyke igjen. Dette skiller seg fra andre herpesvirus, som kan reaktiveres.

Livsstils- og ernæringsråd under kyssesyke

Det er ikke uvanlig å miste matlysten under kyssesyke, som gjør det desto viktigere å fokusere på sunn kost. Det anbefales å spise et energi- og proteinrikt kosthold for å bevare muskelmassen, med matvarer som fjærkre, fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter og linser.

Vitaminene B12, C, A, D, K og E er essensielle for å støtte immunforsvaret og helbredelse.

B-vitaminer finnes i kjøtt og meieriprodukter, mens C- og E-vitaminer finnes i sitrusfrukter, bær og grønnsaker. A-, D- og K-vitaminer er viktige for skjelettet og bindevev og finnes i fisk og mørkegrønne grønnsaker (8, 9).

Et variert kosthold er nok for å få i seg nødvendige vitaminer, men vitamintilskudd er også en løsning dersom kosten ikke er nok for deg .

Dessuten er mosjon gunstig for blodsirkulasjonen og kan redusere stress. En enkel pog lite belastende 20-minutters løpetur, kan  kan hjelpe på velværen din under sykdomsforløpet.