Magesmerter

Hvorfor har man så mye mageproblemer i Norge?

Mange har sikkert spurt seg selv disse spørsmålene: hvorfor har jeg vondt i magen? Spiser jeg usunt eller feil? Har jeg intoleranse for bestemte matvarer? – Det er imidlertid slett ikke sikkert at kostholdet ditt er problemet!

Livsstil og magesmerter

Livsstilen vår har endret seg drastisk gjennom de siste 10–20 årene. Helt fra barndommen blir vi oppfordret og presset til å leve opp til samfunnets normer.

Vi skal lære å gå og snakke så tidlig som mulig, vi skal være de flinkeste i klassen og helst alltid få toppkarakterer på skolen, vi bør ta en lang utdannelse før vi fyller 25 år, og vi skal ha dyrt hus og bil samt en høytlønnet jobb før vi føler at vi kan tillate oss å stifte familie. I tillegg blir vi påvirket av sosiale medier til å være ”perfekte”; vi skal løpe maraton, se bra ut fysisk og samtidig ha et stort nettverk av venner.

Dette er normen i dag, og hvis vi ikke kan tilpasse oss samfunnets normer, føler vi oss ikke som en ”suksess” og at vi har et godt liv.

Nervesystemet og magesmerter

Nervesystemet vårt kan grovt deles inn i to: det systemet vi kan styre med vilje, og det vi ikke kan styre, altså det autonome nervesystemet.

Det autonome nervesystemet er det systemet som holder oss i live; det styrer pusten og blodomløpet, hormonproduksjonen, organfunksjoner osv.

Det autonome nervesystemet kan deles inn i to: det sympatiske nervesystemet (SNS) og det parasympatiske nervesystemet (PNS).

PNS er systemet som fremmer funksjonen av organer, holder blodtrykket nede og sørger for at kroppens viktige funksjoner holdes i gang – altså alt det gode og sunne for kroppen. Når det gjelder fordøyelsessystemet, fremmer PNS blodtilførselen til og aktiviteten i  magen og  tarmene.

SNS aktiveres når vi skal være fysisk aktive, når vi må være konsentrerte og skjerpede, og når vi er i stressende situasjoner. Dette systemets opprinnelige funksjon er å holde oss i live i farlige situasjoner. Problemet med vår stressede livsstil er at vi hovedsakelig har SNS aktivt.

Stress medfører at PNS blir nedprioritert, slik at de livsviktige funksjonene i kroppen svekkes, og det oppstår smerter og plager i kroppen, inkludert mageproblemer (forstoppelse, diaré, luft i magen, oppblåsthet, vekslende avføring med mer).

Mosjon og magesmerter

En annen faktor i utviklingen av smerter i magen er mangel på mosjon og fysisk aktivitet. Samfunnet vårt har også utviklet seg enormt på arbeidsmarkedet, fra å være fysisk arbeid til stillesittende kontorarbeid. Dette har selvsagt en negativ innvirkning på vår fysiologi og kroppens funksjon.

Fordøyelsessystemet er avhengig av at pustemuskelen vår (mellomgulvet) presser og strekker organene våre. Dette bidrar både til at maten lettere føres gjennom tarmene, og har også innvirkning på optimal tilbakeføring av blod til hjertet.

Når vi sitter stille store deler av dagen, aktiverer vi ikke venepumpen vår, altså den mekanismen som skal føre blodet tilbake til hjertet. Dette medfører at vi får opphopning av væske (blod) rundt omkring i kroppen, også i magen, som kan føre til oppblåsthet, luft i magen og forstoppelse.

Travelhet og matvaner

På grunn av travelheten i hverdagen prioriterer mange, eller har ikke mulighet til, å bruke tid på å spise ordentlig eller i ro.

Så snart vi putter mat i munnen starter fordøyelsen. Hvis vi ikke tygger maten vår ordentlig, må magen jobbe hardere med økt magesyre og elting av maten. Dette setter i gang en «lavine» i systemet vårt som belaster hele fordøyelsessystemet, og kan resultere i forstoppelse, magesmerter, diaré og oppblåsthet. Måneder og år med denne måten å spise på vil naturligvis føre til refluks (sure oppstøt), dårlig tarmflora, vekslende avføring (forstoppelse, luft i magen og diaré), oppblåsthet og lignende plager fra magen.

Travelheten i hverdagen fører ofte til at vi ikke har tid eller overskudd til å lage ordentlig mat, og derfor lever mange av ferdiglagde matvarer. Disse matvarene inneholder ikke de nødvendige mineralene, vitaminene og andre næringsstoffene kroppen trenger for å fungere optimalt.

Dette svekker funksjonen til organsystemene, blodsystemet, og gir vekslende avføring, magesmerter med mer. Denne livsstilen har også negativ innvirkning på tarmfloraen vår.

Magen og immunforsvaret

Fordøyelsessystemet spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot bakterier og virus. Magesyren i magen er ment å drepe bakterier som kan komme inn i kroppen gjennom maten. Tarmfloraen samarbeider med lymfesystemet for å eliminere det som slipper gjennom magesyren.

Problemer med det autonome nervesystemet, for høyt inntak av antibiotika, stress og dårlig livsstil kan føre til dysfunksjon i produksjonen av magesyre og tarmfloraens balanse. Dette kan svekke immunforsvaret, noe som gjør kroppen mer utsatt for sykdommer.

Magesår

Et magesår er en skade i slimhinnen i magesekken eller i tolvfingertarmen som fører til at magesyre kommer i kontakt med det dypereliggende vevet.

Symptomer på magesår

Magesår vil oftest gi magesmerter i øvre del av magen, halsbrann og sure oppstøt. I 30 % av tilfellene kan det forekomme blodig oppkast, og i 20 % ses sort avføring.

Forekomst av magesår

Magesår er en vanlig lidelse som oppstår hos 10 % av befolkningen, særlig hos eldre over 65 år. Det er jevn fordeling mellom kjønnene som får diagnosen.

Diagnostisering av magesår

Diagnosen stilles ved en kikkertundersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen.

Hvordan oppstår magesår

Årsaken til magesår er oftest en infeksjon i magesekken eller tolvfingertarmen med bakterien helicobakter pylori. Røyking og bruk av smertestillende medisiner (NSAIDs) over lengre tid øker også risikoen for magesår.

Behandling av magesår

Behandlingen avhenger av årsaken til magesåret, uansett kan man gi syredempende medisiner slik at magesyren gjør mindre skade, og medisiner som hjelper slimhinnen til  å gro til igjen. Ved påvist bakterieinfeksjon gis det antibiotika mot den. Reduksjon av smertestillende medisiner/endring av typen medisiner og røykeslutt anbefales i tillegg.

Duodenalatresi

Duodenalatresi/ duodenal obstruksjon er en medfødt sykdom hvor tolvfingertarmen er blokkert. Dette betyr at maten fra magesekken ikke kan passere videre til tolvfingertarmen.

Årsaker til duodenalatresi

Årsaken til sykdommen er ukjent, men den ses hyppigere hos premature barn eller barn med Downs syndrom

Diagnostisering av duodenalatresi

Diagnosen stilles oftest ved fødselen, der det utføres en ultralydundersøkelse.

Symptomer på duodenalatresi

Symptomer er oppkast, oppblåst mage samt manglende avføring og urinering.

Behandling av duodenalatresi

Duodenalatresi behandles kirurgisk, hvor en del av tolvfingertarmen fjernes slik at fordøyelsen kan fungere optimalt.

Meckels divertikkel

Meckels divertikkel er en medfødt tilstand med ukjent årsak, der det dannes en utposning på tynntarmen.

Symptomer på Meckels divertikkel

Tilstanden er som regel ufarlig og gir i de fleste tilfeller ingen symptomer. Den oppdages ofte først når det oppstår irritasjon, som kan gi symptomer som ligner blindtarmbetennelse.

Diagnostisering av Meckels divertikkel

Diagnosen stilles vanligvis på sykehus ved CT-skanning av mage- og tarmregionen.

Forekomst av Meckels divertikkel

Tilstanden er den vanligste medfødte misdannelsen i tarmen, men likevel nokså sjelden. Ca 2-3 % av befolkningen har Meckels divertikkel

Behandling av Meckels divertikkel

Behandling er kun aktuelt dersom det oppstår problemer med divertikkelen, f.eks en betennelse. Tidligere ble det ofte utført kirurgisk inngrep, men i dag vurderes risikoen ved operasjon som større enn risikoen for komplikasjoner ved selve divertikkelen.

Divertikulitt i tykktarmen

Det kan oppstå utposninger (divertikler) på tykktarmen, og hvis disse blir betente, kalles tilstanden divertikulitt i tykktarmen.

Forekomst av divertikulitt i tykktarmen

Mangle vil få divertitkler på tarmen uten symptomer, særlig når man blir eldre. Kun 20 % av dem  som har utposninger vil få plager, og bare 5  %  utvikler divertikulitt, altså betennelsestilstanden.

Årsaker til divertikulitt i tykktarmen

Årsaken er ukjent, men det antas at enten avføring eller luft som setter seg fast i divertiklene, kan føre til betennelse.

Symptomer på divertikulitt i tykktarmen

Symptomer er oftest smerter i nedre del av magen og feber. Diagnosen stilles ved CT-skanning og blodprøve.

Behandling av divertikulitt i tykktarmen

Behandlingen består i å endre kostholdet, særlig øke inntak av fiber, og å gi magen ro. Ved feber kan antibiotika være aktuelt.

Morbus Crohn

Morbus Crohn er en kronisk, autoimmun tarmsykdom som kan ramme hele fordøyelsessystemet. Ofte  omtales sykdommen bare som Chrons.

Forekomst av Morbus Crohn

Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men folk rammes oftest i 20–30-årsalderen.

Årsaker til Morbus Crohn

Årsaken er ukjent, men det antas å være en multifaktoriell lidelse der både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle.

Symptomer på Crohns

Symptomene varierer avhengig av hvor betennelsen sitter. Hvis den sitter i tynntarmen, oppleves ofte måltidsrelaterte magesmerter. Hvis den sitter i tykktarmen, er diaré det vanligste symptomet.

Diagnostisering av Crohns

Diagnosen stilles på bakgrunn av blodprøve og avføringsprøve.

Behandling av Crohs

Sykdommen kan holdes i sjakk med medisinsk behandling, ofte i form av faste infusjoner man får på sykehus, og eventuelt kirurgi. Siden det er en kronisk sykdom, kan den ikke helbredes, men den kan holdes under kontroll.

Colitis ulcerosa

Colitis ulcerosa er en kronisk inflammatorisk tarmsykdom som rammer endetarmen.

Forekomst av colitis ulcerosa

Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men forekommer oftest hos personer i 20–30-årsalderen.

Årsaker til colitis ulcerosa

Årsaken er ukjent, men det antas at både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle.

Symptomer på colitis ulcerosa

Typiske symptomer er diaré (ofte med blod), magesmerter, vekttap og nedsatt appetitt.

Diagnostisering av colitis ulcerosa

Diagnosen stilles på bakgrunn av blodprøve og avføringsprøve.

Behandling av colitis ulcerosa

Det finnes ingen kur, men medikamentell behandling kan dempe betennelsen i endetarmen. Kirurgi kan være nødvendig i noen tilfeller.

Tarminvaginasjon

Tarminvaginasjon oppstår oftest i overgangen mellom tynntarmen og tykktarmen, der en del av tynntarmen folder seg inn i tykktarmen.

Forekomst av tarminvaginasjon

Tilstanden rammer oftest spedbarn mellom 3 måneder og 2 år, og forekommer hyppigere hos gutter enn hos jenter. I sjeldne tilfeller kan voksne også rammes. Årsaken  er ukjent

Symptomer på tarminvaginasjon

Symptomer inkluderer magesmerter i perioder, feber og eventuell slim eller blod i avføringen.

Diagnostisering av tarminvaginasjon

Diagnosen stilles ut fra kliniske funn og ultralydundersøkelse av tarmen.

Behandling av tarminvaginasjon

Tilstanden krever rask kirurgisk behandling. Uten behandling kan tarmen ta betydelig skade

Levercirrhose

Levercirrhose er det som kalles skrumplever, hvor leverens normale struktur ødelegges av arrvev. Arrvevet kommer av at levercellene skades mye og dør, som gir en betennelsesreaksjon, og i forsøket på å danne nye leverceller blir de til arr. En kombinasjon av nye leverceller og betennelse endrer leverens struktur.

Forekomst av levercirrhose

Det oppstår rundt 1000 nye tilfeller av levercirrhose hvert år.

Årsaker til levercirrhose

I omtrent 60–70 % av tilfellene skyldes sykdommen for høyt alkoholforbruk. Andre årsaker kan være overvekt, langvarig blokkering av gallegangene, samt kroniske virusinfeksjoner som hepatitt.

Symptomer på levercirrhose

Symptomene varierer, men kan inkludere tretthet, leggkramper og nedsatt appetitt.

Diagnostisering av levercirrhose

Diagnosen stilles på bakgrunn av ultralydundersøkelse, leverbiopsi, kikkertundersøkelse av spiserøret og magesekken, samt CT-scanning av leveren.

Behandling av levercirrhose

Det finnes ingen kur for levercirrhose, men behandling av sykdommen  bak vil hjelpe mot forverring.  Levercirrhose er en alvorlig sykdom, og det anslås at én av tre pasienter dør innen ett år etter diagnosen.

Leverkreft

Leverkreft er en vanlig kreftform. Opptil 10 % av befolkningen har godartede forandringer i leveren som ikke trenger behandling. Den ondartede formen for leverkreft stammer som regel fra andre områder i kroppen, særlig fra tykktarms- og endetarmskreft, som så har spredd seg.

Symptomer på leverkreft

I de fleste tilfeller er det ingen spesielle symptomer fra leveren. Hos enkelte kan det forekomme gulsott, vekttap, feber, tretthet og eventuelt en følelse av kuler i bukveggen eller at leveren eller magen vokser.

Diagnostisering av leverkreft

Diagnosen stilles på bakgrunn av ultralydundersøkelse, CT-scanning eller biopsi.

Behandling av leverkreft

Behandlingen avhenger av hvor kreften sitter. Dersom kreften stammer fra et annet sted i kroppen, tilbys ofte cellegift og strålebehandling. Hvis kreften kun finnes i leveren, kan det aktuelle området opereres bort. Det finnes også behandlingsmuligheter som stereotaktisk strålebehandling og kjemoembolisering.

Gulsott

Gulsott er en tilstand med forhøyet mengde bilirubin i huden. Normalt skilles bilirubin ut gjennom leveren, men dersom det oppstår forstyrrelser i denne prosessen, hoper stoffet seg opp i blodet. Dette gir huden en gulaktig farge.

Årsaker til gulsott

Vanlige årsaker til gulsott er gallestein og stein i gallegangene, skrumplever og hepatitt.

Symptomer på gulsott

Gulsott i seg selv gir ingen symptomer, men kan føre til intens kløe i huden, tretthet og gul hud. Gulsott sees ofte ved leversykdommer som skrumplever, hepatitt, leverbetennelse og ved gallestein.

Diagnostisering av gulsott

Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske funn, blodprøver og eventuelt ultralyd eller CT-scanning av magen.

Behandling av gulsott

Siden gulsott ikke er en sykdom i seg selv, behandles den underliggende årsaken. Dette kan være skrumplever, hepatitt, leverbetennelse eller gallestein. Ved å behandle disse tilstandene, vil gulsotten vanligvis avta.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom

Fettlever deles inn i to kategorier. Den ene er komplisert fettlever, hvor alkohol er en medvirkende faktor. Denne tilstanden kan utvikle seg til skrumplever og leverkreft. Den andre er tidligere kalt ikke-alkoholisk fettlever, nå kalt metabolisk fettlaversykdom, hvor alkohol eller virusinfeksjoner ikke er årsaken til fettavleiringen i leveren.

Årsaker til metabolsk fettleversykdom

Det finnes ingen godt dokumentert årsak til ikke-alkoholisk fettlever, men det har en tydelig sammenheng med overvekt.

Diagnostisering av metabolsk fettlever

Diagnosen stilles ved hjelp av ultralyd, CT-scanning eller leverbiopsi.

Behandling av metabolsk fettlever

Behandlingen består i livsstilsendringer, særlig med fokus på kosthold og fysisk aktivitet

Gallestein

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren. Den lagrer fordøyelsesvæske (galle) som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir gallesaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Steinene kan gi intense smerter og en sjelden gang forårsake infeksjon i galleblæren.

Forekomst av gallestein

Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet for å få gallestein som menn.

Årsaker til gallestein

Steinene dannes av at stoffene i gallen krystalliseres og utfelles hvis gallen blir for tykk. De kan gi intense smerter og en sjelden gang forårsake infeksjon i galleblæren, eller sette seg fast og blokkere gallegangen.

En av årsakene til at kvinner rammes oftere er at sammensetningen av gallen endres under graviditet, noe som øker risikoen for steindannelse.

Symptomer på gallestein

Symptomene oppstår ofte etter måltider og merkes som smerter i høyre side av magen, eventuelt med utstråling til høyre skulderblad. Smerten kan vare i 1–2 timer og forsvinne deretter. I de fleste tilfeller gir gallestein ingen symptomer, men symptomer forekommer hos 2–3 %.

Diagnostisering av gallestein

Diagnosen stilles ved hjelp av ultralyd eller MR-scanning av galleblæren.

Behandling av gallestein

Behandlingen består i å spise mindre måltider, redusere fettinntaket og gå ned i vekt.

Betennelse i galleveiene

Ved betennelse i galleveiene kommer det bakterier i gallen eller galleblæren, noe som kan føre til forhøyet trykk.

Symptomer på betennelse i galleveiene
Symptomene er feber og smerter i høyre side av magen som varer i over 24 timer. Lege bør kontaktes ved mistanke om dette.

Diagnostisering av betennelse i gallveiene
Diagnosen stilles ved hjelp av ultralydsscanning eller MR-scanning av magen.

Behandling av betennelse i galleveiene
Behandlingen består av antibiotika, og i de fleste tilfeller blir man frisk i løpet av en uke. Ved hyppige gallesteinsanfall kan det være aktuelt å fjerne galleblæren kirurgisk.

Portal hypertensjon

Portal hypertensjon er forhøyet blodtrykk i venene i leveren, kalt portalkretsløpet.

Årsaker til portal hypertensjon

Tilstanden skyldes oftest skrumplever eller betennelse i leveren. Økt motstand gjennom leveren tvinger blodet til å finne alternative veier tilbake til hjertet, ofte gjennom mer utsatte blodkar som kan gi blødninger. Noen eksempler på alternative veier er via kar rundt spiserøret, som kan gi åreknuter og utposninger kalt øsophagusvaricer, forstørret milt eller synlig utvidelse av blodårer rundt navlen.

Diagnostisering av portal hypertensjon

Diagnosen stilles vanligvis ved endoskopi.

Hepatitt

Hepatitt er en virusinfeksjon som fører til betennelse og celledød i leveren. Det finnes forskjellige typer hepatitt, de vanligste er hepatitt A, B og C, og de minner om hverandre.

Årsaker til hepatitt

Leverbetennelsen smitter via avføring, som gjør inntak av mat under dårlige hygieniske forhold, forurenset vann, eller noen typer samleie, til vanlige kilder til smitte. Dette er mest gjeldende i land med større utbredelse av viruset enn Norge.  Hepatitt kan også smitte fra blod til blod eller slimhinne, og i Norge er det folk som tar stoff med sprøyte som er mest utsatt for smitte. Smitten kan også overføres fra mor til barn under fødsel, men det er ikke en arvelig sykdom, og amming fører ikke til smitte.

Symptomer på hepatitt

Symptomene er influensalignende plager, magesmerter, vekttap, dårlig appetitt, mørk urin, lys avføring og gulsott.

Diagnostisering av hepatitt

Diagnosen stilles på bakgrunn av blodprøver og sykehistorie.

Behandling av hepatitt

Det finnes ingen spesifikk behandling for hepatitt A. Behandlingen består i å lindre symptomene. Det finnes vaksine mot hepatitt A og B, som man kan ta i minst  to omganger for å forbygge smitte.

Magesmerter i spesifikke områder

Smerter i nedre del av magen

Smerter i nedre del av magen kan ha ulike årsaker. Hos kvinner kan det skyldes underlivssmerter som menstruasjonssmerter eller gynekologiske tilstander som endometriose eller cyster på eggstokkene. Hos begge kjønn kan det også være tegn på tarmproblemer, som forstoppelse eller irritabel tarm-syndrom.

Smerter i høyre side av magen

Smerter i høyre side av magen kan være tegn på blindtarmbetennelse, spesielt hvis smerten starter rundt navlen og beveger seg nedover. Leverproblemer, galleblæreproblemer eller gallestein kan også gi smerter i dette området.

Smerter i øvre del av magen

Smerter i øvre del av magen kan være relatert til magesår, galleblæreproblemer eller betennelse i bukspyttkjertelen. Halsbrann eller gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) kan også forårsake smerter i dette området.

Smerter i venstre side av magen

Smerter i venstre side av magen kan skyldes divertikulitt, som er betennelse i små utposninger i tarmen. Det kan også være tegn på luft i magen, forstoppelse eller andre tarmproblemer. Hos kvinner kan det i enkelte tilfeller være relatert til gynekologiske tilstander som en cyste på eggstokken.

Osteopatisk tilnærming til magesmerter

Vi er eksperter på å finne årsaker til og behandle magesmerter og fordøyelsesproblemer. Vi undersøker og behandler kroppen som en helhet, ved å se på funksjonen til de forskjellige systemene, som det muskuloskeletale system, nervesystemet, organsystemene, blodomløpet, hormonbalansen m.m., slik at kroppen din får verktøy til å håndtere mageplagene.