Migrene

Ifølge The International Classification of Headache Disorders er migréne karakterisert ved følgende:

Man skal ha minst 5 anfall som oppfyller de følgende kriteriene:

• Hodepineanfall som varer mellom 4-72 timer, enten behandlet eller ubehandlet.
• Hodepinen har minst to av de fire følgende kjennetegnene:
  1.  Ensidig lokalisation (kun på den ene siden av hodet)
  2. Pulserende karakter
  3. Moderat eller sterk intensitet
  4. Forverring ved eller forsøk på å unngå rutinemessig aktivitet
• Under hodepinen er minst ett av de to følgende symptomene:
  1. Kvalme og/eller oppkast
  2. Fotofobi og fonofobi (lys- og lydfølsomhet)

Kilder: ICHD-3

Migrene i Norge

Migrene er den vanligste årsaken til at folk oppsøker lege pga. hodepine.  Ca. 15 % av befolkningen har migrene – i Norge betyr det ca. 800 000 personer. Dobbelt så mange kvinner som menn er rammet, og sykdommen rammer flest i alderen mellom 15 og 50 år.
De 800 000 med migrene i Norge rammes veldig forskjellig. Noen har to anfall i året, andre har to anfall i uken. De fleste er mellom der et sted.

Kilde: Hodepine Norge

Symptomer på migrene

Migrene kan variere fra person til person, men noen vanlige symptomer inkluderer:

• Halvsidig hodepine (kan også være på begge sider).
• Hodepinen føles dunkende eller pulserende.
• Smerten forverres ved fysisk aktivitet.
• Ofte ledsaget av kvalme eller oppkast.
• Økt følsomhet for lys og lyd.

Noen mennesker opplever migrene med aura, som kan innebære synsforstyrrelser, som flimring eller lysglimt før hodepinen starter.

Ulike former for migrene

Det finnes flere former for migrene, som nevnt nedenfor:

De to vanligste formene for migrene er:

• Migrene uten aura
• Migrene med aura

I tillegg finnes det:

• Migrene med aura, men uten hodepine (silent migraine)
• Hemiplegisk migrene
• Øyemigrene (Retinal migrene)
• Kronisk migrene
• Vestibulær migrene
• Hormonell migrene

Migrene etter nakkesleng

Et ofte kjent symptom/følgevirkning av nakkesleng (whiplash) er hodepine. Nakkesleng kjennetegnes ved at hodet og nakkevirvlene først bøyes kraftig bakover (hyper-ekstensjon), etterfulgt av at hodet og nakkevirvelene bøyes kraftig fremover (hyperfleksjon), som det typisk kan skje ved påkjørsel bakfra i bil.

Skadesmekanismen ved nakkesleng fører til at bløtdelene i nakken, for eksempel leddbånd og tilhørende leddkapsler, samt muskler, sener og diskusplater i og rundt ryggsøylen, blir skadet.

Mer enn 90 % av personer kommer seg etter nakkesleng og er friske innen de første 6 månedene.

Hodepine er et typisk symptom hos personer etter nakkesleng, mens man i noen tilfeller også kan se det man kaller ”posttraumatisk migrene”, som først utvikles etter ulykken, til tross for at man ikke tidligere har hatt migrene.

Hva er årsakene til migrene?

Hvorfor får man migrene?

Vitenskapen har ikke klart å komme med en spesifikk årsak til migrene, men man mener at det kan være ulike ting som spiller inn, og hovedteorien er at blodårene i hjernen endrer størrelse og utvider seg.

Blodårene i hjernen inneholder smerteførende nervefibre, som reagerer på at blodåren utvides, og dermed sendes det signaler om smerte til hjernen.

Ut fra nåværende kunnskap mener man at hjernen og hjernehinnene som omgir hjernen, er overfølsomme/hypersensitive overfor smertesignalene som sendes fra nervefibrene i de utvidede blodårene ved migrene. Den økte smertefølsomheten i sentralnervesystemet skjer som følge av et kjemisk signal i hjernen, som har navnet calcitonin gene-related peptide (CGRP). Medisinsk er det utviklet antistoffer mot CGRP, som hos noen gir en effekt på migrenehodepine, da det stopper ovennevnte prosess.

Man karakteriserer migrene som en nevrovaskulær sykdom, hvor det trigeminovaskulære systemet trigges, ettersom hjernehinner, samt større blodårer og nervus trigeminus, vår femte  hjernenerve, er en del av smerte- og sykdomsbildet.

Noen synes rent genetisk å være mer disponert for bestemte triggere som gir dem migrene. Dermed kan migrene utløses ved svingninger i hormoner, f.eks. menstruasjonssyklus, mens den hos andre utløses ved søvnmangel, stress eller alkohol.

Hva gir migrene – triggere

Hva som er utløsende faktor for et migreneanfall varierer fra person til person, og fra gang til gang.

Noen vanlige triggere er:

• Stress eller psykiske belastninger
• Lavt blodsukker
• Søvnmangel
• Hormonendringer, ofte i forbindelse med menstruasjonen
• Enkelte mat- og drikkevarer

Det er nyttig å lære seg å gjenkjenne de tidlige tegnene på et migreneanfall. Da kan du ta reseptfrie smertestillende legemidler med en gang for å mildne og avkorte anfallet. Når du vet at et anfall er på gang, kan du også oppsøke et sted du kan hvile.

Kilde: Helsenorge

Typiske tegn på ulike former for migrene

Det finnes flere forskjellige former for migrene. Nedenfor kan du lese mer om de ulike typene:

Øyemigrene – oftalmologisk migrene

Øyemigrene rammer flere kvinner enn menn, og karakteriseres av synsforstyrrelser. Disse oppstår vanligvis før eller samtidig med et migreneanfall. Synet påvirkes i en kortere periode, uten noen permanente synsproblemer. Ved et anfall kan man likevel oppleve kortvarig blindhet som varer i noen minutter og forsvinner igjen innen en time.

Øyemigrene diagnostiseres som en utelukkelsesdiagnose hos øyelegen. Årsaken er ikke helt kjent, men teorier bygger på at det kan være en økt spenning i blodårene til øyets netthinne.

Kilde: WebMD

Migrene med aura

Noen opplever varselsymptomer like før et anfall. Dette kalles «aura».

Aura kan for eksempel være at du

• får synsfeltutfall
• ser blinkende lys
• får øresus
• føler deg nummen i kroppen
• har vansker for å snakke

Man kan også bare ha aura uten migrenehodepine.

Kilde: Helsenorge

Hormonell migrene

Hormonell migrene kan utløses av forskjellige ting:

P-piller: noen opplever bedring av symptomene, mens andre opplever økt frekvens hvis de har en pillefrie uke, når østrogennivået faller.
Graviditet: noen opplever en forverring av migrenen i første trimester, mens andre og tredje trimester ofte gir færre eller ingen migreneplager.
Overgangsalder (menopausen): noen opplever forverring av hodepine rett før eller ved overgangsalderen, da den normale syklusen blir forstyrret/endret. Ofte avtar symptomene etter overgangsalderen.

Mer enn halvparten av kvinner som opplever migrene, kan relatere det til sin syklus. Ved «menstruasjonsmigrene» sees dette typisk i de to dagene før menstruasjon eller de tre første dagene av menstruasjonsblødningen. På dette tidspunktet faller det kvinnelige kjønnshormonet østrogen naturlig, noe som kan gi migrene.

Vestibulær migrene

Vestibularisapparatet er det medisinske ordet for balanseorganet, som finnes i det indre øret og sørger for at vi kan holde balansen. Har man vestibulær migrene, vil det i tillegg til kjente migrenesymptomer være svimmelhet, som kan vare alt fra noen minutter til flere timer. Vestibulær migrene kan, i tillegg til svimmelhet, ledsages av tinnitus og hørselstap med trykkfølelse i øret i forbindelse med anfallene.

Som med øyemigrene er vestibulær migrene en utelukkelsesdiagnose, hvor det spesielt er viktig å utelukke øresteiner (BPPV – benign paroksysmal posisjonell vertigo) og forbigående blodpropp eller hjerneblødning.

Hemiplegisk migrene

Hemiplegisk migrene er migrene med aura (dvs. syns-, føle-, tale- og/eller motoriske forstyrrelser), hodepine og samtidig lammelser i den ene siden av kroppen som forsvinner etter anfallet. Det er en sjelden form for migrene, som kan være arvelig. Hemiplegisk migrene sees oftest hos kvinner.

Er migrene farlig?

I utgangspunktet er ikke migrene farlig, og den gir heller ikke skader på hjernen, men den påvirker i stor grad livskvaliteten. Man skal likevel være oppmerksom på om migrenesymptomene endrer seg, slik at migrenen ikke forveksles med andre alvorlige sykdommer.

Noen av symptomene ved migrene kan forveksles med andre alvorlige tilstander, som svulster, blodpropper eller hjerneblødning.

Søk derfor lege dersom du opplever noe av følgende:

• Har migrenen din endret karakter?
• Kommer migrenen plutselig – har mønsteret endret seg?
• Personlighetsendringer
• Økt trykk i kraniet (synsforandringer og morgenhodepine, forverring ved tunge løft)
• Akutt, kraftig hodepine
• Forverring av hodepinen over de siste ukene
• Nyoppstått hodepine hvis du allerede har kreft

Migrene og søvn

Både søvnmangel og for mye søvn kan være en trigger for hodepine. Det finnes også studier som peker på en sammenheng mellom søvnforstyrrelser og migrene, og dersom man lider av en søvnforstyrrelse, kan en forbedring av søvnen forventes å redusere både graden og hyppigheten av migrene.

Den eksakte årsaken er uklar, men migrene kan både trigges av søvnforstyrrelser og samtidig være årsaken til søvnforstyrrelser. Undersøkelser indikerer at deler av nervesystemet og dets signalstoffer er involvert i migrene, og at de samme delene er viktige for reguleringen av normal søvn.

Hvordan skiller mellom migrene og hodepine

Under følger en forenklet inndeling av de typiske kjennetegnene ved migrene og spenningshodepine – den andre vanlige hodepinelidelsen i Norge.

Migrenesymptomer:

• På den ene siden av hodet
• Varighet fra 4–72 timer
• Dunkende/pulserende hodepine
• Moderat til sterk smerteintensitet
• Forverres ved fysisk aktivitet
• Kvalme eller oppkast
• Lys- og/eller lydfølsomhet
• Aura kan forekomme, med syns- og føleforstyrrelser

Spenningshodepinesymptomer:

• Begge sider av hodet
• Varighet fra 30 minutter til 7 dager
• Pressende/trykkende hodepine
• Mild til moderat smerteintensitet
• Ingen forverring ved fysisk aktivitet
• Ingen kvalme eller oppkast
• Mulig lys- eller lydfølsomhet
• Ingen aura

Migrene og stress

Stress er en psykisk og følelsesmessig belastning når en person opplever at vedkommende ikke kan leve opp til omgivelsenes forventninger og krav, og det ender ofte med fysiske konsekvenser.

Ved stress er kroppen i alarmberedskap, og stimuleres av det sympatiske nervesystemet og ved langvarig påvirkning frigjøres stresshormonet kortisol.

Kortvarig stress med frigjøring av adrenalin/noradrenalin skjerper kroppen og øker prestasjonsevnen, mens langvarig stress sliter på kroppen og prestasjonsnivået synker, ettersom høye nivåer av kortisol over tid svekker immunforsvaret, blir optimal hvile, restitusjon og gjenoppbygging av kroppen umulig.

Når det gjelder stress og migrene/hodepine, finnes det flere mekanismer:

• Stress øker muskelspenningen generelt fordi kroppens kamp-flukt-beredskap aktiveres, noe som kan skape både spenningshodepine og utløse migrene.
• Stress setter i gang fysiologiske prosesser som forverrer hodepineproblemer både med tanke på varighet, hyppighet og intensitet.
• Stress kan i seg selv være en trigger for migrene.
• Stress går i de fleste tilfeller ut over mengden og kvaliteten på nattesøvnen, noe som kan gi migrene.

Det er viktig å sette ord på stress, ettersom stress både kan trigge migrene og hodepine, men samtidig kan hodepine og migrene – med redusert mulighet for å delta i normalt hverdagsliv – være en stressfaktor.

Migrene etter hjernerystelse

Hodepine er en vanlig komplikasjon etter hjernerystelse. Posttraumatisk hodepine oppstår ofte i løpet av de første dagene etter hjernerystelsen, og kan både komme til uttrykk som spenningshodepine eller, mindre hyppig, som migrene.

Behandling av migrene

Medisinsk behandling av migrene kan deles inn i to typer: anfallsmedisin og forebyggende medisin. Obs! Ved medisinsk behandling skal man alltid rådføre seg med fastlegen sin.

Anfallsmedisin:

Det prøves ofte først med milde smertestillende midler som reseptfrie hodepinetabletter, for eksempel paracet eller ibux.
Deretter prøves triptaner, som har som formål å avbryte hodepinen ved migreneanfall.

Forebyggende medisin:
Noen pasienter med migrene har mer enn 4 dager med migrene per måned, og samtidig dårlig effekt av anfallsmedisin, noe som gir betydelig redusert livskvalitet på grunn av migrene. I samarbeid med fastlegen kan denne gruppen migrenepasienter tilbys forebyggende medisin mot migrene.

Noen av disse preparatene er blant annet:

• β-blokkere
• Angiotensin II-antagonister
• CGRP-antistoffer
• Botox

OBS: Valg og rådgivning om medisiner skal skje i samarbeid med fastlegen, for å sikre at man får riktig medisin og at den  ikke interagerer med annen medisin eller gir uønskede bivirkninger.

Migrene og kvalme

Mange med migrene opplever at de blir kvalme, og kan også kaste opp i forbindelse med migreneanfall.

Hva kan du gjøre mot migrene?

• Hodepinedagbok – kan hjelpe med å finne et mønster i hodepinen samt eventuelle triggere
• Søvn – sørg for en fast døgnrytme
• Stress – reduser stress
• Triggere – minimer triggere
• Spenninger – tenk på ergonomi i hverdagen, for å unngå uhensiktsmessige arbeidsstillinger som gir spenninger i musklene rundt nakken og skuldre

Osteopatisk tilnærming til migrenebehandling

En osteopat ser på hele kroppen, og tar blant annet både immunsystemet, muskel- og skjelettsystemet, nervesystemet, organsystemet, hormonsystemet, kretsløpet og respirasjonen i betraktning når kroppen vurderes.

Osteopatisk behandling og tankegang bygger på at kroppens struktur og funksjon henger sammen, og at ubalanser i noen av kroppens systemer kan føre til symptomer på sykdom.

Osteopatisk behandling for migrene, så vel som andre kroppslige problemstillinger, søker derfor å normalisere ubalanser i kroppens systemer. Dette for å gi kroppen best mulige forutsetninger for å helbrede seg selv.

Osteopatisk undersøkelse og behandling av migrene vil se på flere forhold som kan være faktorer som påvirker hyppigheten og intensiteten av migrene og hodepine:

• Biomekanisk: Er det låsninger i nakke/rygg som kan gi muskelspenninger, som kan føre til spenningshodepine og dermed bidra til hyppigere migrene?
• Har det vært et traume rundt halebeinet som kan dra eller trekke i hjernehinnene?
• Er det muskelspenninger i nakke-, hals- og ryggmuskulaturen eller i kjevemuskulaturen?
• Er det ubalanse i nervesystemet? Er pasienten stresset?
• Er det hormonell påvirkning knyttet til syklusen hos kvinner?
• Kranio-sakralsystemet: Er det spenninger rundt kraniet? Er femte hjernenerve, n. trigeminus, som er involvert i migrene, påvirket? Herunder restriksjoner og spenninger i kjevemuskulaturen.
• Er blodforsyning og nerveforsyning fri og upåvirket slik at den går optimalt til hode/kranie?