Vi behandler
Plattfot
Les om plattfot og plagene det kan gi
Plattfot (Pes planus)
Plattfot kategoriseres som en kronisk tilstand, noe som betyr at tilstanden ofte vil forverres dersom den ikke behandles. Det er derfor viktig å starte tidlig med behandlingen for å forebygge kroniske senskader. Tilstanden rammer oftest kvinner over 40 år.
Hos alle barn frem til 3–4-årsalderen vil man kunne finne tegn på plattfot på grunn av fettputen i fotbuen. Dette er imidlertid noe som forsvinner etter hvert som barnet vokser, og det vil derfor sjeldent være behov for behandling.
Gå til avsnitt [Vis]
Hva er plattfot?
Våre føtter er anatomisk formet slik at de buer i to retninger. Den ene buen finnes langs foten, og den andre buen går på tvers over forfoten. Fotens buer har som formål å fungere støtdempende og absorbere belastning fra underlaget.
I tillegg har foten puter under hælen og forfoten, tåballen, som også har som funksjon å absorbere støt fra underlaget.
Plattfot er en tilstand der fotens buer enten er redusert eller mangler helt. Dette påvirker naturligvis den støtdempende effekten som fotbuen normalt har og kan føre til smerter i foten og leggen, samt over tid utvikle seg til smerter i f.eks korsrygg, bekken, hofter og knær.
Ulike typer plattfot
Foten er buet i to retninger, i lengderetningen og tvers over forfoten. Hvis man kun er plattfot i den tverrgående buen kalles det ofte for tverrplattfot eller nedsunken forfot. Når man kun snakker om plattfot er det oftest lengdebuen man sikter til.
Det skilles mellom myk plattfot, der det er normal fotbue når pasienten står på tær eller ikke belaster foten, og en stiv type der foten er flat hele tiden. Stiv plattfot er det som oftest vil gi plager.
Kilde: NHI.no
Årsaker til plattfod
Hva kommer plattfot av? Man vet ikke alltid årsaken, men noen grunner kan være:
- Kort akillessene
- Brudd i knokler i mellomfoten eller bakfoten
- Nerve og muskelsykdommer
- Sammenvoksning av knokler i føttene
- Leddgikt
- Overbelastning
- Kronisk senebetennelse
- Nedsatt blodforsyning
Kilde: NHI.no
Symptomer på plattfot
Hvis plattfoten er noe du utvikler over tid, vil det typisk oppstå en økende ømhet og smerter på innsiden av bakre del av foten. Det kan pågå over måneder og år. Kanskje kan du også merke at senen bak ankelkulen hovner opp.
Etter hvert merker du at foten blir flat og bredere, og du kan få problemer med balansen og med å gå. Spesielt kan du oppleve det som vanskelig å gå på ujevnt underlag. Når tilstanden er blitt så fremskreden, vil smertene kunne avta, men ankelleddet stivne.
Kilde: NHI.no
Når fotbuen flates ut, vil innsiden av mellomfoten komme i kontakt med underlaget, noe man kan se på fotavtrykket og man kan over tid merke at sko slites skjevt.
Diagnostisering av plattfot
Plattfot påvises ved undersøkelse av føttene. Man ser på om den indre fotbuen siger ned mot underlaget når foten belastes, og hælen og tærne dreies utover.
Man kan selv undersøke om innsiden av skoene sine er slitt meer enn resten, noe som er et tegn på plattfot.
Ved undersøkelse er det essensielt å avgjøre om foten er rigid eller fleksibel, altså myk eller stiv. Den klassiske testen for fleksibel plattfot er ”toe-raise-test” hvor man blir bedt om å stå opp på tå. Myke plattføtter får da normal, høy lengdebue som indikasjon på at foten er fleksibel og korrigérbar. Hvis buen ikke kommer til syne, er det tegn på stiv plattfot. Ved stiv plattfot og smerter kan det være nødvendig med røntgenundersøkelser i tillegg.
Kilde: metodebok.no og NHI.no
Kan man trene vekk plattfot?
Det er gjennomført flere studier som tyder på at trening av foten har en positiv effekt på, og kan redusere, plattfot (B. Unver, E. Ulas, E. Akbas, 2019).
Man har blant annet sammenlignet effekten av informasjon om god fotpleie og passende fottøy ved plattfot, med samme informasjon og veiledning kombinert med trening over 6 uker.
Resultatene viser at trening i kombinasjon med veiledning er mer effektivt enn kun veiledning og tilpasning av fottøy.
Gruppen som trente spesifikke fotsøvelser i 6 uker opplevde en markant reduksjon i smerter, en tydeligere og synlig fotbue, økt styrke i foten og en mer optimal fotstilling.
Dette tyder på at man kan komme langt med trening for å redusere plagene ved plattfot. Vi kan hjelpe deg med å finne øvelser som passer for deg og dine føtter.
Hvilke sko er riktige til plattfot?
Når man er plattfot, vil hælbeinet søke inn mot innsiden av fotsålen, derfor er det best å velge sko med god stabil støtte rundt hælkappen.
I tillegg er det viktig å velge sko som understøtter fotbuen, siden buen under foten som regel er mer eller mindre avflatet. Hvis man ikke finner en sko som gir optimal fotbuestøtte, kan man med fordel bruke en innleggssåle som hjelper og støtter fotbuen.
I så fall er det viktig å velge en god, romslig sko, slik at det er god plass til både foten og innlegget i skoen.
Plattfot hos babyer
Alle blir født med plattfot. Dette skyldes en fettpute under foten, som normalt vil forsvinne rundt 2–3-årsalderen.
Når barnet begynner å belaste foten, blant annet ved gange, vil den gradvis endre form. Foten vil fortsatt være myk og svært fleksibel, men fettputen reduseres, musklene utvikles, og fotbuene dannes, slik at foten blir smalere og mer lik en voksenfot.
Det er altså generelt en høyere forekomst av plattfot blant barn, men dette avtar med alderen.
Forekomsten av plattfot vil variere avhengig av definisjon, men ca. 54 % av alle 3-åringer og 10–20 % av voksne har plattfot. De aller fleste vil naturlig vokse det av seg.
Hjelpemidler for plattfot
Det viktigste hjelpemiddelet for plattfot er godt fottøy som beskrevet overfor. I tillegg finnes forskjellige former for hjelpemidler for god svangstøtte, som spesiallagde såler, som har som mål å løfte opp under den fremre delen av hælbenet. Eller innlegg som kan hjelpe med å gi en mer normal stilling i foten, der svangen/fotbuen løftes.
Plattfot hos barn
Siden langt de fleste barn har plattfot, skiller man mellom om barnets plattfot gir smerter og plager eller ikke. Den naturlige plattfoten er myk og er uten plager, med normal bevegelighet i bakfoten og uten stramming av akillessenen.
Her er det ikke behov for verken svangstøtte eller bekymring for at barnet, på grunn av fotstillingen, senere vil utvikle problemer i rygg, hofter eller knær.
Er det derimot snakk om en tilstand som har oppstått sent, kun på én fot eller gir barnet plager eller smerter, bør man være oppmerksom. Man vil undersøke om barnet har en stram akillessene og manglende bevegelighet i bakfoten.
Her kan det være behov for manuell behandling, ekstra støttende hælkappe rundt bakfoten samt treningsøvelser.
Forslag til treningsøvelser
Oppfordre barnet ditt til treningsøvelser for føttene gjennom lek og gjerne en del variasjon. Et par eksempler til inspirasjon kan være: Hinderløype, både innendørs og utendørs, med flere ustabile underlag som vil utfordre balansen og musklene i fotbuen.
I tillegg kan barnet øve på å plukke opp ting fra gulvet med føttene, presse vann ut av en svamp ved å krumme tærne, gå på yttersiden av føttene med krummede tær, eller eventuelt tegne eller skrive på papir med en blyant plassert mellom stortåa og de andre tærne
Plattfotsåler
Har man en myk plattfot, bør en såle fokusere på å rette opp hælen. I tillegg bør innlegget være formet slik at foten tvinges til å bues i svangen, noe som resulterer i at foten holdes i en mer optimal stilling. Denne typen innlegg kan også brukes som behandling mot den stive (rigide) plattfoten i de tidlige fasene. Men dersom den rigide plattfoten først oppdages senere, er det behov for et individuelt tilpasset støttesåle eller spesiallagde sko.
Plattfot behandling
Generelt behandler man ikke plattfot med mindre man får symptomer og plager.
Noen har plattfot hele livet uten å være plaget av det. Dersom plattfot er symptomgivende, finnes det ulike muligheter for behandling av plattfot.
Et sted å starte er å finne noe fottøy med god svangstøtte under foten, noe som i noen tilfeller kan hjelpe.
I tillegg er det som tidligere nevnt laget flere artikler om trening i forbindelse med plattfot, hvor det tyder på at kombinasjonen av trening, veiledning og godt fottøy kan redusere smerter relatert til plattfot. Senere i denne artikkelen vil vi komme med noen eksempler på hvilke øvelser man kan gjøre i forbindelse med plattfot.
Som osteopater undersøker vi alle kroppens systemer og finner ut hva som er årsaken til de symptomene pasienten kommer med.
Derfor kan osteopatisk behandling av plattfot variere mye, og dette vil bli utdypet senere i denne artikkelen.
Plattfot operasjon
Man vil i alltid råde pasienten til å prøve konservativ behandling før operasjon av plattfot, da det naturligvis er risikoer ved operasjoner, slik som infeksjoner, manglende heling av strukturer og/eller føleforstyrrelser. En eventuell operasjon tilpasses pasientens situasjon, og kan f.eks innebære
- Forlengelse av sener
- korrigeringer av knoklenes stilling eller størrelse
- Avstivning av ledd
Osteopatisk behandling av plattfot
Osteopati ser helhetlig på problemstillingen og forsøker å finne årsakssammenhenger som kan ha betydning for utvikling av plattfot.
Osteopati behandler for eksempel fordøyelses- og organsystemet slik at stoffskiftet fungerer bedre, fremmer blodforsyningen ned til foten for å fremme tilheling, samt optimaliserer nervesystemet slik at spenningen i muskulatur og bindevev reduseres.
I tillegg arbeider osteopatien naturligvis med de biomekaniske problemstillingene i korsrygg, bekken, hofter, knær og i selve foten dersom dette er relevant. Som osteopater vil vi også gi deg råd om hva du selv kan gjøre for å løse problemet ditt, for eksempel veiledning i øvelser, kosthold, stressnivå, søvn m.m., som også kan ha innflytelse på nettopp plattfot.
Svangstøtte til plattfot
Et godt supplement til treningen av svangens muskler, for å skape den manglende buen, vil være passiv svangstøtte. Det finnes ulike måter å oppnå denne støtten på, enten gjennom sko med god svangstøtte eller med en ekstra såle med samme effekt.
Studier har vist at den beste effekten oppnås ved en kombinasjon av både trening og såle.
Dersom man skal være aktiv over lengre tid, og svangens muskulatur ennå ikke har oppnådd nok styrke og utholdenhet, kan det være en fordel å gi svangen ekstra støtte for å unngå ømhet og tretthet under foten.
Øvelser til plattfot
Optimalt bør vekten på fotsålen være fordelt nesten likt mellom tre punkter på fotsålen: ett på hælen samt to på forfoten, rett under lilletåen og stortåen. Er man plattfot, vil man som oftest ha mest vektbelastning og størst trykk på innsiden av foten, altså på punktet under stortåen og innsiden av hælen. Primært fokus i treningen av plattfot er å styrke de musklene som kan bidra til å løfte fotbuen, slik at fotbuen forbedres og vekten fordeles mer optimalt på foten.
Det er ikke alltid så lett å trene de små musklene i foten. En god idé kan være å legge f.eks en klut på gulvet og prøve å dra den mot seg og krølle den sammen under fotsålen kun ved hjelp av tærne – da er man sikker på at man får trent musklene under svangen. Vi hjelper deg gjerne med øvelser, eller annet, som kan bedre din plattfot!