Ryggsmerter

Ryggsmerter i korsryggen

De fleste former for ryggsmerter rammer korsryggen. Korsryggen, også kalt lenderegionen, er et sted hvor kroppens tyngde og omdreiningspunkt hviler. Dermed er det store krefter som påvirker korsryggen. Korsryggen, bekkenet og hoften utgjør en enhet, altså deres bevegelser påvirker hverandre, noe som også betyr at manglende bevegelighet i hofte og/eller bekken vil føre til at korsryggen må tåle større belastning.

De vanligste formene for korsryggsmerter er isjias, skiveprolaps og lumbago.

Ryggsmerter mellom skulderbladene

Det nest vanligste stedet i ryggen som plager mennesker er ryggsmerter mellom skulderbladene. Dette området har stor variasjon i hvilke årsaker som ligger bak smertene. Stillestillende arbeid kan medføre stor belastning i form av dårlig holdning. Påvirkning fra magen, lever og tarmsystemet kan også påvirke området, og fasettleddsyndrom er en hyppig årsak.

Ryggsmerter midt på ryggen

Smerter som er midt på ryggen oppstår også ofte på grunn av dårlig holdning og stillesittende arbeid. Midt på ryggen er et samlingspunkt hvor kraftige holdningsmuskler har sitt feste, nemlig mellomgulvet (diaphragma) og hoftebøyermuskelen iliopsoas.

Når kroppen utvikler en fremoverbøyd holdning ved langvarig stillesittende arbeid, vil mellomgulvet sammen med hoftebøyeren forsøke å rette opp kroppen ved å stramme seg.

Andre årsaker som stress, arrvev etter operasjon eller underlivssmerter kan påvirke midtre del av ryggen.

Symptomer på ryggsmerter

• Kink i ryggen, hekseskudd, låsning i ryggen
• Tretthet og tyngde i ryggen
• Stivhet i ryggen
• Smerter i ryggen / vondt i ryggen
• Strålende smerter nedover i setet og/eller bein

Ulike former for ryggsmerter

Det finnes et bredt spekter av typer ryggsmerter. Nedenfor er de vanligste.

Smerter fra bekkenledd/iliosakralleddene

Bekkenleddene dannes av hoftebeinet og korsbeinet. De holdes sammen av kraftige leddbånd på for- og baksiden av leddet. Deres funksjon er å dempe støtet som kommer fra underlaget, og samtidig viderefordele belastningen til ryggsøylen. Problemer med iliosakralleddene kan resultere i for stor belastning på knær, rygg og nakke.

Symptomer fra bekkenleddene kan være smerter bak på «smilehullene» nederst på ryggen, smerter tvers over korsryggen, problemer med å gå etter hardt fysisk arbeid og strålende smerter ned i sete og lyske.

Årsaker til smerter i bekkenledd opplever vi kan være andre ryggsmerter, hoftesmerter, knesmerter, ankel- og fotsmerter, dysfunksjon i bekkenorganer, revmatiske lidelser m.m.

Isjias – utstrålende smerter fra ryggen

Isjias er ikke egentlig en sykdom, men en overordnet betegnelse for smerter som stråler fra ryggen ned i beinet. Hvis det er snakk om egentlige isjiassmerter, så er selve isjiasnerven påvirket ett eller flere steder på vei fra de nederste ryggvirvlene og korsbenet til sete, baklår og legg. Symptomer på avklemming av isjiasnerven vil oppleves som strålende smerter – enten gjennom hele beinet ned til tærne – eller bare som smerter i sete og/eller baklår. Isjias kan også oppleves som føleforstyrrelse (nedsatt eller endret følelse) i et område eller på hele baksiden av beinet.

Kroppen som en helhet

Osteopatien ser helhetlig på kroppen og undersøker alle de forskjellige systemene: ledd, muskler, nervesystem, organsystem, blodomløpet, lymfesystem og det kraniosakrale systemet.

At disse systemene samarbeider er avgjørende for heling av smertene i ryggen. En god funksjon i organsystemene er essensiell for at kroppen selv skal kunne jobbe mot for eksempel problemer i korsryggen. Det kraniosakrale systemet regulerer det autonome nervesystemet, som blant annet styrer organ-, nerve-, lymfe- og blodsystemet.

Nervesystemet styrer også reguleringen av hormoner til organene, samt styringen av blod- og lymfesirkulasjonen i det skadede området, slik at det skadde vevet får tilført oksygen og næringsstoffer.

Diskusprolaps

Diskusprolaps oppstår når en bruskskive (diskus) mellom to ryggvirvler sprekker, slik at den myke kjernen (nucleus pulposus) presses ut. Da vil den presse på spianlnervene som kommer ut fra ryggmargen, eller av og til presse direkte mot ryggmargen. Symptomer på diskusprolaps kan være strålende smerter ut i ben, legg og fot – smerter som ofte forverres ved hosting – nummenhet i benet og/eller nedsatt kraft i benet.

Vektbærende aktiviteter vil ofte påvirke diskusprolaps da støt og tyngdekraft presser skiven sammen og ut.

Fasettsyndrom – fasettledds­syndrom

Fasettsyndrom eller fasettleddssyndrom er en overordnet betegnelse for problemer med fasettleddene som finnes mellom ryggvirvlene. Symptomer på fasettleddsyndrom er kink eller låsning i ryggsøylen, særlig den øvre delen, smerter og spenninger mellom skulderbladene og skarpe stikk i ryggen. Denne typen ryggskade kan komme snikende, men kan også oppstå akutt etter fysisk aktivitet.

Årsaker til facetsyndrom kan være dysfunksjoner i organer, komme sekundært til manglende bevegelighet andre steder i kroppen, stress, stillesittende og ensformig arbeid m.m.

Lumbago – kink i korsryggen

Akkurat som fasettleddssyndrom er lumbago et syndrom som dekker over flere problemer i korsryggen.

Symptomer på lumbago kan være skarpe smerter i korsryggen ved løping, tretthet og tyngdefølelse i korsryggen etter fysisk aktivitet, stråling til setet og kraftig stivhet i korsryggen – særlig om morgenen.
Man kjenner ikke alltid til årsaken til lumbago, men grunne kan være andre ryggsmerter, hoftesmerter, knesmerter, ankel- og fotsmerter, dysfunksjon i bekkenorganer, som sekundært til manglende bevegelighet andre steder i kroppen m.m.

Andre symptomer på ryggsmerter

Kink i ryggen, vondt i ryggen / smerter i ryggen, muskelknuter, skoliose (skjev rygg), låsning i ryggen, hekseskudd

Ryggsmerter og kreft

I noen tilfeller av kreft kan symptomene være stort vekttap i forbindelse med smerter i ryggen, vedvarende og økende isjiassmerter, smerter i ryggen om natten, smerter som ikke avtar ved endring av stilling eller aktiviteter, og symptomer i begge ben. Disse symptomene bør tas alvorlig, og du bør oppsøke fastlegen din hvis du har lengerevarige ryggsmerter uten å finne grunnen.

Medisin mot ryggsmerter

Så langt det er mulig bør medisin unngås ved ryggsmerter dersom årsaken ikke er fastlagt. Ulike typer betennelser som for eksempel revmatiske lidelser i ryggen har ofte god effekt av NSAID-preparater som ibuprofen eller Ipren. Vanlig paracetamol som Pinex og Panodil bør brukes mot rene smerter ved for eksempel lumbago, isjias, prolaps m.m.

Når skal jeg oppsøke lege ved ryggsmerter?
Symptomer som nummenhet ned i benet, stor svakhet i benet, manglende kontroll over avføring og vannlating, fall som følge av manglende kraft i benet, eller vedvarende smerter i rygg og ben er indikasjon på at noe strukturelt kan være skadet eller galt i ryggen.

Ryggproblemer kan stamme fra et annet sted i kroppen

Det som kommer ut av balanse ett sted i kroppen, kan og vil påvirke et annet sted i kroppen. Dette er et av osteopatiens prinsipper.

For eksempel kan problemer med nyrene gi økt spenning og irritasjon i den nærliggende firkantede korsryggmuskelen, og dermed kan man oppleve ryggsmerter. Problemer i det kraniosakrale systemet og nakkesmerter kan redusere nyrenes funksjon gjennom vår største hjernenerve. Nyreproblemer vil øke irritasjonen i ryggen via det autonome nervesystemet mellom bryst- og korsrygg, noe som vil redusere blodsirkulasjonen i området – særlig hvis problemet vedvarer over tid.

Kroppen kan helbrede seg selv

Under riktige betingelser kan kroppen helbrede seg selv. Hvis alle systemer fungerer sammen og hver for seg, kan man unngå for stor mekanisk belastning av ryggen, mangelfull transport av oksygen og næringsstoffer til og fra området og utilstrekkelig nerveforsyning. Slik vil kroppen ha optimale forutsetninger for å hele. Osteopati stimulerer, regulerer og gjenoppretter alle disse systemene.

Ryggsmerter har ofte behov for fysioterapeutisk opptrening (fysioterapeut med spesialisering i rygg) for å styrke og stabilisere muskulatur og bindevev.

Ryggsmerter på forskjellige tidspunkter av dagen

Bestemte former for ryggsmerter oppstår på bestemte tidspunkter av dagen og/eller ved bestemte aktiviteter. Her kan du få en oversikt over hvilke faktorer som påvirker ryggen din.

Ryggsmerter om morgenen

Ryggsmerter om morgenen som blir bedre i løpet av dagen skyldes blodsirkulasjonen, altså venesystemet. Ettersom deler av blodsirkulasjonen er inaktiv om natten, kan blodet hope seg opp nederst i bekkenet, noe som gir smerter i ryggen.

Ryggsmerter om natten

Ryggsmerter om natten kan, på samme måte som ryggsmerter om morgenen, skyldes blodsirkulasjonen. Ryggsmerter om natten kan også være forårsaket av betennelse eller irritasjon i ryggen. Brudd i ryggen, som for eksempel kommer av osteoporose (benskjørhet), kan gi smerter om natten.

Ryggsmerter i bestemte stillinger

Denne typen ryggsmerter skyldes leddkapsler eller leddbånd i ryggen som ikke tåler å bli strukket. Facetleddsyndrom eller feilstilling av en eller flere ryggvirvler er den typiske årsaken.

Ryggsmerter som tiltaker i løpet av dagen og ved belastning

Ryggsmerter som tiltaker i løpet av dagen og/eller ved belastning kan ofte skyldes problemer i ryggraden, som diskusprolaps, utposning av diskus, spinal stenose, spondylolistese (forskyvning av ryggvirvler) eller lignende problemer.

Årsaker til ryggsmerter

Det kan være mange forskjellige årsaker til smerte og ubehag i ryggen. Osteo Nordic undersøker og betrakter kroppen og ryggen som en helhet, det vil si at vi finner den riktige årsaken til smertene i ryggen. Disse smertene kan være forårsaket av problemer og dysfunksjoner mange steder i kroppen. Nedenfor er de mest vanlige årsakene:

Nakke og ryggsmerter

Problemer i nakken kan direkte og indirekte forårsake problemer i ryggen og korsryggen. Fra hjernen og nakken går ryggmargen sammen med hjernehinnene (dura). Disse hinnene har forbindelse til alle områder i selve ryggraden samt alle nervene som kommer ut av ryggmargen.

Hjernerystelse og ryggsmerter

Slag og skader på hodet kan og vil påvirke hormon- og nervesystemet i kroppen. Dette har ofte negativ innvirkning på sirkulasjonen, som kan føre til tunghet og tretthet i ryggen.

Stillesittende arbeid og ryggsmerter

Stillesittende arbeid påvirker blodsirkulasjonen og kroppens bindevev negativt. Muskel-venepumpen blir ikke brukt, slik at blodet oppsamler seg rundt i kroppen, spesielt i ryggen. Over tid vil stramming av kroppens bindevev føre til dårlig holdning.

Organsystemet og ryggsmerter

Organsystemene kan i mange tilfeller forårsake refererte smerter til ryggen. Hvis for eksempel leveren ikke er sunn på grunn av dårlig livsstil, vil leveren sende smertesignaler som oppfattes som om de kommer fra ryggen.

Arrvev i kroppen og ryggsmerter

Arrvev er en av de største traumene kroppen kan utsettes for. Arrvev får kroppens bindevev til å bli strammere, noe som alltid fører til at kroppen må kompensere og kan komme til å overbelaste andre deler av kroppen.

Bekkenet og ryggsmerter

Bekkenet danner en enhet sammen med korsryggen, noe som betyr at hvis bekkenet ikke beveger seg optimalt, må ryggen bevege seg mer for å kompensere.

Hofte og ryggsmerter

På samme måte som bekkenet, danner hoften også en enhet med bekkenet og ryggen. Hvis hoften ikke fungerer optimalt, kan det føre til ryggsmerter.

Kneet/foten og ryggsmerter

Problemer i kneet eller foten kan føre til økt belastning opp gjennom kroppen, inkludert i korsryggen og ryggen. Løping og gange kan derfor forårsake problemer i ryggen.

Osteoporose og ryggsmerter

Sammenfall og mikrokrafturer i ryggen på grunn av osteoporose (benskjørhet) er også en vanlig årsak til ryggsmerter.

Osteopatisk tilnærming til vondt i ryggen

• Å finne og bedre de områdene ryggen må kompensere for, slik at smerten i ryggen / irritasjonen får ro til å leges.
• Å optimalisere blodsirkulasjonen i området. Behandling av hjerte, lunger, brystkasse, pusten, lever, tarmer og venstre nyre er viktig.
• Å sikre optimal funksjon og bevegelighet rundt nederste brystvirvel og øverste korsryggsvirvel, da dette området er avgjørende for blodgjennomstrømningen.
• Å optimalisere funksjon og bevegelighet i selve ryggvirvelen som er det eventuelle opphavet til ryggsmertene
• Å styrke immunforsvaret, kosthold og livsstil samt å behandle binyrene

Gode råd mot ryggsmerter

Det er mange faktorer som har betydning for om smertefulle strukturer i ryggen kan leges. Nedenfor finner du gode råd mot smerter i ryggen, samt forebyggende tiltak.

•  Hvis du har stillesittende arbeid, er det ekstra viktig å jobbe med bevegeligheten i kroppen (brystkasse, korsrygg og bekken), samt å få opp pulsen minst én gang om dagen i ca. 30 minutter.
•  Prioriter søvnen din. Behovet er individuelt, men de fleste trenger 7–9 timer. Viktige strukturer i ryggen styrkes og næres om natten når du ligger nede.
• Reduser stress, travelhet og psykiske belastninger i hverdagen – disse faktorene svekker funksjonen i kroppens systemer (organsystem, blodsystem, nervesystem m.m.), noe som forverrer ryggsmerter.
•  Tenk over hva du spiser – matvarer som gir deg oppblåst mage og magekramper forverrer ryggsmerter.

Bursitt ischioglutealis

Mellom sitteknuten, den store setemuskelen og hamstringsmuskulaturen finnes det en slimpose (bursa) som reduserer friksjonen. Denne slimposen kan bli irritert, og det kan oppstå betennelse.

Årsaker til bursitt ischioglutealis

Den vanligste årsaken er langvarig belastning i sittende stilling, for eksempel ved sykling med hardt sykkelsete eller ved å sitte lenge på en hard kontorstol.

Symptomer på bursitt ischioglutealis

Symptomene er smerter rundt sitteknuten i sittende posisjon. Smerten forsvinner så snart man reiser seg opp igjen.

Behandling av bursitt ischioglutealis

Behandlingen består primært av å avlaste setet fra harde underlag som kan ha fremprovosert irritasjonen.