Tennisalbue

Årsaker til tennisalbue

Selve årsaken til smertene er irritasjon i senefestet på albuebenet fra håndledds- og underarmsmuskulaturen – nærmere bestemt den muskulaturen som bøyer hånden bakover (ekstenderer håndleddet).

Diagnosen stilles basert på symptombildet, sykehistorien og spesifikke muskeltester som kan fremkalle den kjente smerten i området.

De spesifikke testene brukes for å skille mellom hvilke seneutspring som er overbelastet og evt. kan ha lokal betennelse.

Anatomi, forekomst og differensialdiagnoser

Ved all bevegelse av underarm og håndledd brukes muskelgrupper som har feste enten på utsiden eller innsiden av albueleddet. Som nevnt ovenfor er det den ytre delen av albuebenet som gir plagene ved  tennisalbue.

I langt de fleste tilfeller, ca. 90 %, er det særlig m. extensor carpi radialis brevis som er påvirket. Denne muskelen løfter blant annet hånden fra bordet og kan bevege hånd og håndledd i «håndkantsstilling».

Typisk er det vedvarende strekkbelastning som kan føre til betennelse i senefestet, men det ses også en nedbrytning av hyalinbrusken, som langsomt kan føre til et stadig lavere funksjonsnivå i bruk av armen. Derfor kalles det også tendinopati (overbelastning av senevev).

«Tennisalbue» er den vanligste grunnen til at folk går til fastlegen med albuesmerter.

Problematikken rammer ca. 1–2 % av den voksne befolkningen, hyppigst i aldersgruppen 35–50 år, og er i stor grad bestemt av vårt mekaniske miljø og eventuelle vedvarende, ensartede bevegelsesmønstre, men den må også ses i sammenheng med hvordan vår generelle livsstil og helse er.

Rehabilitering og tennisalbue

For at rehabiliteringen og gjenopprettelsen av funksjon i albuen skal lykkes, er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til plagene og symptomene.

Særlig viktig er det å utelukke nevrologiske problemer relatert til nedre del av nakken (C5–C8 radikulopati), da denne delen av ryggmargen styrer nerveforsyningen til hud- og muskelvev i albueregionen og skjelettet i  armen. Altså kan en avklemming av nerver i nakken oppleves som smerter fra albueområdet.

Det kan også forekomme perifere avklemminger av nervene til området – altså en avklemming som ikke skjer i selve nakken, men andre steder langs nervens forløp. Dette kan for eksempel være i bryst- eller skulderregionen.

I begge tilfeller er det avgjørende å behandle selve årsaken til symptomene, og ikke bare fokusere på stedet som gjør vondt.

Symptomer på tennisalbue

Tennisalbue er en overbelastningsskade, og det er derfor sjelden at det finnes et tydelig traume eller et konkret øyeblikk hvor problemet starter. Symptomene kan variere, men de mest typiske er murrende smerter eller ømhet langs yttersiden av albuen.

På grunn av muskelens forløp fra albue til håndledd kan det også oppstå stråling ned mot håndleddet. Symptomene oppstår som regel ved belastning – det vil si ved aktivering av muskelgruppen. For eksempel kan det være smertefullt å løfte en kaffekanne, og noen kan i verste fall oppleve at de mister ting de holder i. I alvorlige tilfeller kan man også ha vondt under hvile og i løpet av natten.

Mange venter for lenge

Generelt ser man at mange med albueplager går med moderate symptomer over lang tid før de søker hjelp. Ofte forsvinner ikke plagene av seg selv, og derfor risikerer mange å utvikle en kronisk tennisalbue.

Det er viktig å understreke at «kronisk» ikke betyr at tilstanden ikke kan gå over, men at smertene og symptomene har vart i mer enn 3–6 måneder.

Ved kroniske tilfeller ses ofte en økt sensitivitet i nerver i området, og dette gjør problemet mer komplekst, ettersom rehabilitering av nervevev har en annen og ofte lengre helingsprosess enn senevev.

Tennisalbue eller golfalbue?

Mange har vanskeligheter med å skille mellom tennisalbue og golfalbue, særlig fordi symptomene og utløsende faktorer ofte ligner hverandre.

Hovedforskjellen er hvor smertene sitter: Tennisalbue gir smerter på utsiden av albuen og skyldes overbelastning av musklene som bøyer håndleddet bakover. Golfalbue gir smerter på innsiden av albuen og utløses ved aktivering av musklene som bøyer håndleddet framover.

I tillegg er golfalbue mindre vanlig og som regel mindre plagsom enn tennisalbue.

Tennisalbue eller musearm?

Musearm er ikke en diagnose, men et samlebegrep for diverse plager i skulder, arm, håndledd og hånd som man får av typisk kontorarbeid, der man bruker datamus (derav navnet). En  tennisalbue kan derfor også kalles musearm, hvis det er sånt type arbeid den  kommer av, og man bør undersøke hva som egentlig er problemet i albuen/armen.

Ved mistanke om musearm er det viktig å få avklart hvilken konkret tilstand det er snakk om, hva som kan ha gitt plagene og dermed få behandlet dem på riktig måte. Både på jobb og hjemme bør man iverksette ergonomiske tiltak og forebygge nye tilfeller og tilbakefall.

Behandling med binyrebarkhormon – blokade

En blokade er en injeksjon med binyrebarkhormon, et preparat som virker betennelsesdempende.

Blokader brukes vanligvis ved overbelastningsskader og kan gi smertelindring i opptil 6 uker. Det er likevel viktig å understreke at en blokade ikke er en legende behandling i seg selv. Den bør snarere ses som et hjelpemiddel som kan gjøre det lettere å komme i gang med rehabilitering og behandling tidligere.

Uten oppfølging med riktig behandling og trening vil den underliggende årsaken til plagene fortsatt være til stede, og symptomene vil komme tilbake når virkningen av blokaden avtar. I tilfelle med tennisalbue er det heller ikke alltid sikkert betennelse er en del av problemet.

Hvilke årsaker er det til tennisalbue?

Den mest veldokumenterte årsaken til tennisalbue er ensidig og repeterende belastning av underarm og håndledd, som forårsaker irritasjon av senevevet ved albuen.
Det kan for eksempel være kontorarbeid, hvor arbeid ved tastatur eller med mus ikke avbrytes ofte nok. Selve oppgaven, å skrive på tastatur, er ikke i seg selv en stor belastning, men hvis mengden og varigheten blir for stor, kan det føre til en overbelastning.

Derfor er tennisalbue også en velkjent yrkesskade og årsak til sykemelding blant mange av de yrkene hvor ensidige bevegelser og belastninger er en del av arbeidsmiljøet.

Det er overordnet sett lokale, mekaniske årsaker. Men det kan også være mer globale, mekaniske årsaker som gjør at man er mer disponert for å få en tennisalbue.
Dette kan blant annet være en typisk senfølgeproblematikk etter fall.

Ved et falltraume kan det oppstå luksasjon lokalt i albueleddet og deretter føre til problemer med bevegeligheten i leddet, og gi muskulaturen rundt albueleddet andre bevegelsesbaner den må tilpasse seg til.

Samme problematikk med nedsatt bevegelighet kan gjøre seg gjeldende fra nakke, skulder og hånd, hvis man har opplevd et traume til en av disse regionene. Her er det viktig igjen å se på hvilke forhold disse regionene har til albuen, med tanke på om det kan være mekanisk, nevrologisk eller vaskulært.

Osteopatisk behandling av tennisalbue

Ved behandling hos en osteopat ved Osteo Nordic, vurderes problematikken ut fra kroppens ulike systemer og hvordan de påvirker hverandre. Den osteopatiske tilnærmingen har som mål å skape optimale forutsetninger for kroppens egen evne til å hele og restituere, slik at du igjen kan fungere og prestere i hverdagen slik du ønsker.

Nedenfor beskrives mulige årsakssammenhenger mellom det mekaniske, nevrologiske, vaskulære systemet, og hvordan disse er relatert til albueleddets funksjon.

Mekaniske årsaker til tennisalbue

Smertene i albuen kan ha opprinnelse i hånden, skulderen eller brystkassen, da bindevev og muskulatur som påvirker albuen ofte har sitt utspring i disse områdene. Feilstillinger eller nedsatt bevegelighet i disse regionene er hyppige årsaker til smerter i albuen.

Nevrologiske årsaker til tennisalbue

Nervene som forsyner strukturene i albuen kommer fra nakke og øvre del av ryggsøylen. Derfor kan problemer som nakkesmerter eller ryggplager føre til nevrologisk dysfunksjon i albuen og være en medvirkende årsak til tennisalbue.

Vaskulære årsaker til tennisalbue

Optimal blodtilførsel og venøs tilbakestrømning er avgjørende for helingsprosessen. Derfor er det viktig å undersøke områder som påvirker blodsirkulasjonen, som brystkassen, ryggen, skulderen og overarmen. Begrensninger i disse strukturene kan hindre tilstrekkelig blodforsyning til albuen og dermed forsinke tilheling.

Den osteopatiske behandlingen tar altså sikte på å identifisere og korrigere bakenforliggende årsaker – ikke bare lindre symptomene.

Fysiologiske årsaker til tennisalbue

Visse forhold i kroppen kan gjøre det lettere for betennelse å oppstå. Eksempler på dette er ubalanse i kroppens pH-verdi og høyt blodsukker. I slike tilfeller kan kosthold og organfunksjon være en viktig årsak til vedvarende, kroniske albuesmerter.

I tillegg vil osteopaten legge vekt på ditt eget grunnlag – kroppens generelle helsetilstand og evne til å hele. Dette inkluderer blant annet:

• Kosthold
• Søvnvaner
• Stressnivå

Hensikten er å få et helhetlig bilde av hvor kroppen bruker sine ressurser og energi, og om den faktisk har overskudd til å hele.

Dette er en viktig del av behandlingen, fordi pasienten må forstå årsakene bak problemstillingen, og hvilken effekt livsstil og fysiologiske forhold har på kroppens mekaniske funksjon og evne til å hele.

Opptrening av tennisalbue

Når du konsulterer en fysioterapeut hos Osteo Nordic, vil vedkommende kunne hjelpe deg med å komme godt gjennom planlegging og tips til opptreningsforløp for å hjelpe mot tennisalbuen din.

Det er viktig å kunne gjenoppbygge styrken i senevevet rundt albuen, men nettopp fordi det finnes flere typer forskjellig vev, er det også ulike helings- og responstider å ta hensyn til. For eksempel reagerer muskelvev langt raskere på trening enn senevev, og derfor er det, som i tilfellet med en tennisalbue, nødvendig å planlegge treningsintensiteten etter responstiden for det vevet som reagerer langsomst.

I tillegg vil fysioterapeuten din kunne hjelpe deg med å forstå hvorfor du skal trene på ulike måter i ulike stadier av opptreningen.

Opptreningen vil nemlig både inkludere styrketrening, men også stabilitets- og utholdenhetstrening, og det er viktig at du oppnår en god grunnforståelse for dette, slik at du kan jobbe selvstendig med problematikken din og oppnå best mulig langvarig effekt.

Øvelser – Gjenopptrening av tennisalbue

Det du selv kan gjøre, er å trene hjemmeøvelser for albuen. Tidligere var tøynings- og uttøyningsøvelser hovedfokus for hjemmetrening, men nyere forskning viser at styrketrening er den mest effektive treningsformen for rehabilitering av slike typer overbelastninger.

Når vi styrketrener, øker vi blod- og lymfesirkulasjonen i vevet, noe som bidrar til rensing og heling. Tidligere fokuserte man spesielt på eksentrisk trening – altså den fasen der muskelen forlenges og man «holder igjen» i bevegelsen. Dette er fortsatt en effektiv treningsmetode, men nyere forskning viser at det er den samlede tiden under spenning (Time Under Tension) som er avgjørende. Det betyr at man bør holde igjen både når muskelen forlenges og forkortes.

Dette øker intensiteten i treningen, og derfor bør man ikke trene daglig, men heller trene ca tre ganger i uka, slik at kroppen får tid til å restituere og hele ordentlig.

Behandleren din hos Osteo Nordic kan hjelpe deg med å tilpasse treningen til ditt nivå, slik at albuen gradvis eksponeres for belastning og kan begynne å bli sterkere og fungere bedre igjen.

Tennisalbue og annen hjelp

Det finnes mange mulige verktøy for å kunne redusere symptomer fra en tennisalbue. For eksempel albuestøtte, kinesiotape, støttebandasje og bandasje.

Felles for dem er likevel at de skal sees som et verktøy og hjelpemiddel i prosessen mot å finne en mer langvarig løsning.

Ovennevnte hjelpemidler har alle til felles at de kan lette det mekaniske draget på senvevet rundt albuen og dermed redusere symptomer, men de gjør til gjengjeld heller ikke senene sterkere eller øker utholdenheten.

Derfor vil problematikken være den samme eller raskt komme tilbake når man slutter å bruke disse hjelpemidlene, men det kan som sagt være et verktøy i prosessen, for eksempel i svært smertefulle tilfeller, for å komme i gang med bruk av albuen igjen. Dette vil din osteopat eller fysioterapeut kunne veilede deg om.

Betennelsesdempende medisin og tennisalbue

Mange bruker også for eksempel Voltaren eller Ibux (Ibuprofen, en type NSAID) for å lindre smerter. Problemet med dette i forhold til en tennisalbue er at nevnte medisiner er anti-inflammatoriske, altså betennelsesdempende.

Betennelse kan skape problemer og smerter, men er også en viktig del  av kroppens evne til å hele, da den både har en nedbrytende og en oppbyggende fase, hvor begge er like viktige for fullstendig tilheling og gjenopprettelse av funksjon.

Men hvis man tidlig i forløpet, eller over lang tid, bruker anti-inflammatorisk medisin, så senker man kroppens evne til å hele fordi inflammasjonen ikke får lov til å rydde ordentlig opp i området og deretter legge til rette for gjenoppbygging av vevet. Dette må selvfølgelig vurderes opp mot hvor sterke smerter og symptomer man opplever. Dessuten er det ikke sikkert tennislalbuen din innebærer betennelse i det hele tatt.

Også her kan det være en god idé å få råd og veiledning fra din osteopat eller fysioterapeut, for på den måten å oppnå et lavest mulig smertenivå, men samtidig ha en optimal mengde inflammasjon i kroppen for både nedbrytning og gjenoppbygging av kroppen og dens systemer.

Forebygging og gode råd mot tennisalbue

Det er mange ting man kan gjøre og vurdere for å unngå en tennisalbue-problematikk.

Som nevnt tidligere finnes det mange mulige årsaker og faktorer knyttet til tennisalbue, men den mest opplagte er å sørge for å variere bruken av arm/albue, slik at belastningen ikke blir for ensformig hele tiden.

I tillegg er det igjen viktig at du fokuserer på grunnlaget kroppen din har.

Det vil si for eksempel kostholdet ditt med tanke på om du får i deg nok proteiner, fett, karbohydrater og grønnsaker i hverdagen, noe som er viktig for et sterkt immunforsvar som kan hjelpe kroppen med optimal heling.

Når det gjelder belastningsskader er det imidlertid spesielt viktig å fokusere på søvnen, da flere studier viser at søvnmangel svekker kroppens immunforsvar betydelig og øker risikoen for skader.

Så for å unngå en tennisalbue er det altså like viktig å fokusere på sin generelle helse som det er å trene albuen lokalt. For den lokale treningen vil ikke ha optimal effekt dersom ikke basen er solid.