Urininkontinens

Symptomer på urininkontinens

• Du har vansker med å få tømt blæren.
• Du smådrypper hele tiden.
• Du klarer ikke å holde deg.
• Du er oppe flere ganger hver natt for å tisse.

Hvis du har ett eller flere av symptomene ovenfor, bør du oppsøke fastlegen for å få utredning.

Typer urininkontinens

Man skiller mellom stressinkontinens, urgeinkontinens og en kombinasjon av disse to. Disse har ulike årsaker. Man kan også ha overløpsinkontinens ved avløpshinder, men det er sjelden.

Stressinkontinens

Stressinkontinens er vanligst. Dette forårsakes av en fysisk belastning. Ved denne formen for urinlekkasje føler ikke pasienten trang til vannlating. Årsaken er defekt lukkefunksjon i urinrøret som følge av svekket lukkemuskulatur eller svekket støtteapparat omkring blærebunn og urinrør. For kvinner kan dette skyldes blant annet østrogenmangel og tidligere fødsler. Overvekt bidrar til økte symptomer.

Stressinkontinens opptrer når trykket i bukhulen øker som ved tyngre løft, latter, hoste, brå bevegelser, endringer i stilling og løping. Vanligvis er det bare små mengder urin som tømmes ut. Nattlig lekkasje er ikke vanlig ved stressinkontinens.

Urgeinkontinens

Ved urgeinkontinens opptrer en sterk vannlatingstrang med urinlekkasje. Urge er engelsk og betyr ‘sterk innskytelse, trang’. Ved urgeinkontinens er lukkefunksjonen normal, men aktiviteten i blæremuskulaturen er økt. Årsakene kan være skade eller sykdom i nervene som regulerer vannlatingen, eller lokale forhold i blæreveggen.

Ved blærekatarr er urgeinkontinens vanlig, men urgeinkontinens kan også skyldes mer alvorlige sykdommer som skade i nervebaner, for eksempel ved multippel sklerose.

Sensorisk urgeinkontinens kjennetegnes av sterk vannlatingstrang og urinlekkasje dersom personen ikke når toalettet i tide. Det vanlige er at man ikke klarer å avbryte vannlatingen, og det tømmer seg ofte store mengder urin.

Motorisk urgeinkontinens (uhemmet blære) skyldes aldersforandringer i hjernen og ryggmargen, og vannlating opptrer plutselig og uten forutgående vannlatingstrang.

Bruk av ulike medikamenter kan også forårsake urinlekkasje. Det er i særlig grad enkelte blodtrykkssenkende midler som er vanndrivende (tiazider, loop-diuretikum, kalsiumantagonister), eller som påvirker glatt muskulatur (alfablokkere).

Overløpsinkontinens

Overløpsinkontinens er en type urinlekkasje som er sjelden. Tilstanden skyldes et akutt eller vedvarende avløpshinder. Det kan sees ved nerveskade som for eksempel ved multippel sklerose.

Kilde: Store medisinske leksikon

Risikofaktorer og årsaker til urininkontinens

• Alder
• Overvekt
• Fødsler (keisersnitt og vaginalt)
• Slapp bekkenbunnsmuskulatur
• Sykdommer i sentralnervesystemet, som for eksempel Parkinson og multippel sklerose (MS)
• Blodpropp
• Hjerneblødning
• Demens
• Nedsunken livmor
• Urinblærespasmer
• Lungesykdommer som KOLS med kraftig hoste

Urininkontinens kan oppstå som en bivirkning av medisiner.

Inkontinens hos menn

Hos menn skyldes inkontinens ofte sykdommer eller tilstander i prostata. Prostata er plassert rundt urinrøret og like under blæren. Med menns alder kan prostata vokse og dermed komme til å trykke på urinrøret. Er prostata forstørret, kan det være vanskelig å få tømt blæren ordentlig, og det kan resultere i mange små vannlatinger – også ufrivillige.

Hos menn er urgency-inkontinens den hyppigste typen, mens svært få menn opplever stressinkontinens.

Inkontinens hos kvinner

Hos kvinner skyldes inkontinens typisk nedsunken livmor, blærespasmer eller slapp bekkenbunn etter graviditet, vaginal fødsel eller keisersnitt. Tilstanden blir vanligere under og etter overgangsalderen, menforekommer også hos yngre kvinner.

Tilstanden hos kvinner deles inn i tre kategorier:

• Lett inkontinens: Dråpelekkasje 1–2 ganger i måneden.
• Moderat inkontinens: Daglig dråpelekkasje.
• Uttalt inkontinens: Større lekkasjer minst én gang i uken.

Behandling av urininkontinens

Det anbefales å kontakte fastlegen ved symptomer på urininkontinens for å utrede typen inkontinens og dermed kunne finne frem til beste behandlingsform.

Bekkenbunnstrening

Eventuelt med spesialisert fysioterapi kan være nyttig for å styrke bekkenbunnsmusklene.

Medisin

Det finnes legemidler som kan lindre symptomene på inkontinens. Blæreavslappende medisin kan imidlertid ofte gi plagsomme bivirkninger som tørre slimhinner i munn og øyne samt tendens til forstoppelse.

Kirurgiske inngrep

I noen tilfeller kan operasjon være en løsning, spesielt ved alvorlig inkontinens. Det finnes ulike operasjoner, som å legge inn fyll rundt lukkemuskelen, legge inn kontinensballong, en slynge under urinrøret eller å operere inn en kunstig lukkemuskel.

Livsstilsendringer

Vektnedgang, endret kosthold og økt fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt.

Blæretrening

Trening av blæren kan også bidra til å forbedre kontrollen.

Hjelpemidler mot inkontinens

Hjelpemidler som bekkenbunnstrening, bleie og kateter kan være til stor hjelp. I tillegg anbefales det å kontakte fastlegen hvis du mistenker inkontinens.

Osteopati og inkontinens

Osteopati kan være en mulig behandlingsmetode mot inkontinens, særlig når problemet henger sammen med muskel- og skjelettsystemet. Osteopater arbeider med å forbedre kroppens funksjon gjennom manuelle teknikker, som kan bidra til å:

• Styrke bekkenbunnsmusklene: Osteopati kan hjelpe med å identifisere og styrke musklene som støtter blæren. Dette er særlig relevant ved stressinkontinens, og i oppfølging av kvinner etter fødsel.
• Forbedre blodsirkulasjonen: Bedre sirkulasjon kan støtte helingsprosesser og muskelbalanse.
• Redusere spenninger: Behandlingen kan lindre spenninger i områder som bekkenet og korsryggen, som kan påvirke blærefunksjonen.
• Forbedre kroppsholdningen: En bedre kroppsholdning kan ha en positiv innvirkning på bekkenbunnens funksjon.

Andre gode råd mot inkontinens

For å unngå forstoppelse er det viktig å drikke tilstrekkelig, men ikke mer enn 1,5 liter væske om dagen, inkludert kaffe og mat med mye vann som suppe og frukt. For lite væske kan irritere blæren og øke vannlatingstrang samt risikoen for blærebetennelse.

Stræb etter å tømme blæren regelmessig (ca. hver 3. time) og husk å gå på toalettet før du forlater hjemmet. I tillegg vil vektnedgang ved overvekt, og røykestopp hvis man røyker, kunne hjelpe noen.

Øvelser mot inkontinens

Knipøvelser er en effektiv metode for å styrke bekkenbunnsmusklene.

Her er en trinn-for-trinn-guide til hvordan du kan utføre dem:

• Finn de riktige musklene: Identifiser bekkenbunnsmusklene ved å prøve å stoppe urinstrålen under vannlating. Da merker du hvilke muskler du så skal bruke under øvelsene, men ikke gjør det mer enn nødvendig under vannlating, for det kan være dårlig for urinblæra.
• Finn en behagelig posisjon: Legg deg på ryggen, sitt, eller stå på knærne.
• Stram musklene: Trekk sammen bekkenbunnsmusklene og hold spenningen i 3–5 sekunder.
• Slapp av: Slipp spenningen.
• Gjenta: Utfør ca. 10 repetisjoner per sett, med 3 sett om dagen.

Vær tålmodig – det kan ta tid før man selv merker resultatene