Vi rådgiver om og kan hjelpe med plager ved
Blindtarmbetennelse
Lær mer om blindtarmbetennelse og hvordan det behandles
Hva er blindtarmbetennelse (appendisitt)?
Blindtarmbetennelse (appendisitt) er en akutt tilstand der blindtarmsvedhenget (appendiks) blir betent. Betennelsen oppstår vanligvis fordi åpningen til appendiks blir blokkert. Dette kan skyldes blant annet hard avføring (fekalitt), hovent lymfevev, fremmedlegemer eller, i sjeldne tilfeller, svulster.
Når åpningen blokkeres, hoper bakterier seg opp inne i blindtarmsvedhenget. Dette fører til økt trykk, redusert blodtilførsel og en betennelsesreaksjon. Uten behandling kan tilstanden utvikle seg videre, slik at blodtilførselen blir ytterligere redusert. I verste fall kan vevet dø (nekrose), og blindtarmsvedhenget kan sprekke (perforere), noe som kan føre til alvorlig infeksjon i bukhulen.
Gå til avsnitt [Vis]
Hva er blindtarmen?
Blindtarmen (appendiks) finner man nederst på høyre side av magen. Det er et lite, fingerformet organ som går ut fra den første delen av tykktarmen (cecum). Blindtarmsvedhenget kan variere i størrelse fra person til person, men er vanligvis mellom 7 og 10 cm langt.
Anatomisk danner det en liten utposning som inneholder lymfatisk vev (vev med hvite blodceller) og tarmbakterier. Den nøyaktige funksjonen til blindtarmsvedhenget er ikke fullt ut klarlagt, men det antas å kunne spille en rolle i immunforsvaret og tarmfloraen. Samtidig kan organet fjernes uten at de fleste opplever varige helseproblemer.
Kilde: Store medisinske leksikon
Symptomer og tegn på blindtarmbetennelse
Symptomene på blindtarmbetennelse utvikler seg vanligvis raskt, ofte i løpet av 1–2 døgn. Det mest karakteristiske symptomet er hvordan smertene utvikler seg. Tilstanden starter ofte med diffuse magesmerter rundt navlen (visceral smerte). I løpet av de neste timene vandrer smertene ned mot høyre nedre del av magen, til et område som kalles McBurneys punkt. Etter hvert blir smertene sterkere og mer tydelig avgrenset (somatisk smerte) etter hvert som betennelsen utvikler seg.
Vanlige ledsagende symptomer er nedsatt eller manglende appetitt, kvalme og oppkast. Noen kan også oppleve diaré. Betennelsen kan i tillegg føre til lett feber, frysninger og en generell sykdomsfølelse.
Symptomer på blindtarmbetennelse du bør være oppmerksom på:
- Diffuse magesmerter rundt navlen
- Kraftige smerter nederst på høyre side av magen
- Kvalme (oppstår ofte etter at magesmertene har begynt)
- Oppkast (oppstår ofte etter at magesmertene har begynt)
- Redusert eller manglende appetitt
- Feber og frysninger
- Diaré (mindre vanlig)
- Hyppigere vannlating eller økt vannlatingstrang (kan forekomme dersom blindtarmsvedhenget ligger nær urinblæren)
- Generell sykdomsfølelse
Hvordan diagnostiseres blindtarmbetennelse?
I tillegg til de typiske symptomene vil legen utføre en klinisk undersøkelse. Flere undersøkelser og tester kan gi mistanke om blindtarmbetennelse, blant annet:
- Ømhet ved trykk over McBurneys punkt, der smerten ofte forsterkes når trykket slippes raskt (rebound-ømhet eller Blumbergs tegn).
- Rovsings tegn, der trykk på nedre venstre side av magen utløser smerter nederst på høyre side.
- Psoas- og obturator-tegn, hvor smerter kan utløses ved bestemte bevegelser av høyre hofte dersom det betente blindtarmsvedhenget irriterer muskulaturen.
Jo flere av disse funnene som er til stede, desto sterkere blir mistanken om blindtarmbetennelse.
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien, den kliniske undersøkelsen og blodprøver som viser tegn til betennelse. Ved behov kan ultralyd eller CT brukes for å bekrefte diagnosen eller utelukke andre årsaker til magesmertene.
Kilde: Helsenorge – Blindtarmbetennelse
Behandling av blindtarmbetennelse
Ved ukomplisert blindtarmbetennelse kan behandling med antibiotika være tilstrekkelig i utvalgte tilfeller. Oftest velges kirurgisk behandling, blant annet fordi betennelsen kan komme tilbake etter antibiotikabehandling. Ved tilbakevendende blindtarmbetennelse kan lignende symptomer oppstå på nytt, noen ganger i mildere form. Ved komplisert blindtarmbetennelse er operasjon ofte nødvendig, men ved en avgrenset pussansamling kan antibiotika og eventuell drenasje være første behandling.
Ubehandlet blindtarmbetennelse, særlig hvis blindtarmen sprekker, kan føre til avgrensede ansamlinger av puss (abscesser) i bukhulen. Hvis bakterier og tarminnhold sprer seg i bukhulen, kan det oppstå bukhinnebetennelse (peritonitt). I alvorlige tilfeller kan infeksjonen føre til sepsis, ofte kalt blodforgiftning.
Fjerning av blindtarmen (appendektomi): kikkhullsoperasjon eller åpen kirurgi?
Blindtarmen fjernes kirurgisk ved en operasjon som kalles appendektomi. Inngrepet utføres i de fleste tilfeller som en kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Denne operasjonsmetoden er vanligvis forbundet med lav risiko for komplikasjoner og kortere restitusjonstid enn åpen kirurgi. Man kan som regel begynne med lett aktivitet kort tid etter operasjonen, mens trening og tyngre belastning må tilpasses rådene fra sykehuset. Tidlig mobilisering bidrar til å redusere risikoen for komplikasjoner.
Hvis det ikke er mulig å fjerne blindtarmen ved kikkhullsoperasjon, kan det være nødvendig å gå over til åpen kirurgi (laparotomi). Da lages et større snitt i huden og bukveggen, slik at kirurgen får direkte tilgang til blindtarmen. Etter en åpen operasjon kan restitusjonstiden være lengre, og det kan være flere begrensninger på fysisk belastning de første ukene. Inngrepet gir også et større operasjonsarr, som hos enkelte kan gi smerter eller stramhetsfølelse i området.
Kilde: Helsenorge & Sykehuset i Vestfold
Forebygging av blindtarmbetennelse
Det er ikke alltid klart hvorfor blindtarmbetennelse oppstår. I noen tilfeller finner man ingen tydelig utløsende årsak. Livsstil, mage- og tarmfunksjon og sykdomshistorie i familien, inkludert mage- og tarmsykdommer, kan ha betydning, men sammenhengene er ikke sikkert avklart.
Her følger noen generelle råd som kan bidra til god fordøyelse og helse, men som ikke er dokumentert å forebygge blindtarmbetennelse:
- Spis fiberrik mat – Kostfiber bidrar til normal tarmfunksjon og kan forebygge forstoppelse. Fiber finnes blant annet i fullkornsprodukter, frukt, nøtter, frø, grønnsaker og belgfrukter.
- Husk å drikke væske – Tilstrekkelig væskeinntak er viktig for fordøyelsen, og for lite væske kan bidra til hard avføring og forstoppelse. Behovet varierer blant annet med aktivitetsnivå og temperatur.
- Vær regelmessig fysisk aktiv – Fysisk aktivitet kan stimulere tarmbevegelsene og bidra til å forebygge forstoppelse.
- Unngå røyking – Røyking påvirker helsen negativt, også deler av fordøyelsessystemet. Røykeslutt har flere helsegevinster.
- Begrens alkoholinntaket – Alkohol kan påvirke fordøyelsessystemet negativt. For helsens skyld bør inntaket være så lavt som mulig.
- Ha god hygiene – God hånd- og mathygiene reduserer risikoen for mange mage- og tarminfeksjoner, men er ikke dokumentert å forebygge blindtarmbetennelse.