Brokk

Forskjellige typer brokk

De vanligste typene brokk er:

• Lyskebrokk (i lysken)
• Navlebrokk (rundt navlen, vanlig hos spedbarn)
• Lårbrokk (ved overgangen mellom bekkenet og låret)
• Arrbrokk (i et operasjonsarr)

Blant disse er lyskebrokk den vanligste typen. I noen tilfeller kan en del av tarmen bli klemt fast i brokket (utposningen). Dette kan føre til sterke smerter og ømhet og krever ofte akutt kirurgisk behandling. Denne tilstanden kalles innklemt brokk.

Hvorfor får man brokk?

Det finnes ulike typer brokk, og derfor finnes det også ulike årsaker til de forskjellige typene. Ved for eksempel lyskebrokk eller navlebrokk hos barn skyldes tilstanden ofte en medfødt svakhet i bukveggen. Hos voksne kan brokk også utvikle seg som følge av ulike belastninger. Dette kan blant annet være tunge løft, overvekt, graviditet eller andre forhold som øker trykket i bukhulen (Kilde: helsenorge.no).

Sammenhengen mellom disse risikofaktorene og utvikling av brokk er imidlertid ikke fullt ut dokumentert, og den vitenskapelige dokumentasjonen er fortsatt begrenset.

Vanlige symptomer på brokk

De vanligste symptomene ved brokk er:

• Trykk eller press
• Svie
• Ubehag
• Smerter
• Tyngdefølelse dersom brokket er stort

Dersom plagene øker og du opplever kraftige smerter, eventuelt sammen med kvalme eller oppkast, bør du kontakte lege akutt. Dette kan være tegn på et inneklemt brokk. Ved et inneklemt brokk kan blodforsyningen til vevet bli redusert eller avklemt, noe som kan føre til vevsskade. Derfor er det viktig å få rask medisinsk vurdering.

Ved hosting, nysing eller andre situasjoner der trykket i bukhulen øker, kan brokket bli tydeligere og vise seg som en synlig eller merkbar kul.

Lær mer om magesmerter her.

Studier av årsaker til brokkdannelse

I juni 2022 satte Statens Serum Institut (SSI) søkelys på årsakene til brokk i en større forskningsstudie. Ved hjelp av data fra Storbritannia, Finland, Estland og Danmark undersøkte forskerne sammenhengen mellom genetiske faktorer, miljøfaktorer og risikoen for brokk. Studien undersøkte fem vanlige former for brokk:

• Lyskebrokk
• Mellomgulvsbrokk
• Navlebrokk
• Lårbrokk
• Bukveggsbrokk

Studien identifiserte 81 genetiske varianter som var forbundet med risikoen for én eller flere av disse brokktypene. Flere av genvariantene var knyttet til oppbygningen og vedlikeholdet av kroppens bindevev, blant annet kollagen og elastin. Disse proteinene er viktige bestanddeler i bindevevet. Resultatene tyder derfor på at genetiske forskjeller i bindevevets oppbygning og vedlikehold kan ha betydning for risikoen for å utvikle brokk.

Studien understreker at utviklingen av brokk kan påvirkes av flere ulike faktorer. Ved gjentatte problemer med brokk kan det derfor være relevant å se på den generelle helsen og livsstilen som en del av en samlet vurdering.

Faktorer som søvn, kosthold, fysisk aktivitet, røyking, alkohol og stress kan ha betydning for den generelle helsen og bør derfor tas med i betraktningen.

En osteopat kan bidra med veiledning rundt fysisk aktivitet, belastning, søvn og andre relevante livsstilsfaktorer.

Les mer om osteopati her.

Behandlingsmuligheter for brokk

Brokk hos barn og unge anbefales som regel operert, da dette kan forebygge at brokket blir inneklemt. Dette gjelder imidlertid ikke på samme måte for barn og unge med navlebrokk.

Behandling av brokk kan foregå uten operasjon, men kirurgiske inngrep er likevel vanlig i mange tilfeller.

Hos voksne menn kan man i enkelte tilfeller velge å ikke operere dersom brokket ikke gir plager. Hos voksne kvinner anbefales operasjon oftere, da lyskebrokk over tid kan medføre risiko for akutt inneklemming og tarmslyng.

Operasjonsmetoden varierer mellom barn og voksne:

• Hos voksne kan det opereres inn et kunstig nett som forsterker bukveggen og bidrar til å holde innholdet i bukhulen på plass.
• Hos barn utføres vanligvis en operasjon der det svake området lukkes etter at brokksekken er fjernet.

Kikkhullsoperasjoner brukes blant annet ved tilbakefall og hos kvinner. Etter en brokkoperasjon kan enkelte oppleve stramhet, ømhet eller andre plager rundt operasjonsområdet og arrvevet. En osteopat kan i slike tilfeller vurdere muskel- og skjelettplager rundt området og gi råd om aktivitet og gradvis tilbakegang til normal belastning.

Det kan derfor være aktuelt å oppsøke en osteopat dersom man ønsker veiledning eller hjelp med plager knyttet til arrvev etter operasjonen.

Se alle problemer vi kan hjelpe deg med her.

Anbefalinger til personer med brokk

Generelle anbefalinger til personer som har brokk er følgende:

• Personer med brokk som opplever smerter ved tunge løft, bør unngå tunge løft og aktiviteter som fremprovoserer smertene.
• Dersom du plutselig får smerter i forbindelse med brokket, kan du forsøke å legge deg ned og forsiktig trykke brokket tilbake på plass. Deretter anbefales det å kontakte lege.
• Etter operasjon av svært store brokk bør man vente med tunge løft og høy fysisk aktivitet de første ukene etter operasjonen.
• Etter mindre operasjoner i lysken eller bukveggen vil det i stor grad være den enkeltes smerter og toleranse som avgjør hvor raskt man kan gjenoppta tunge løft og vanlig aktivitetsnivå.

Kilde: Helsenorge – Lyskebrokk

Forebygging av brokk

Hvis du ikke har brokk og ønsker å forebygge det, kan følgende råd være relevante:

• Røykeslutt.
• Vektnedgang ved overvekt.
• Begrens alkoholinntaket i tråd med gjeldende anbefalinger.

Hvis du allerede har hatt brokk, er operert og ønsker å redusere risikoen for et nytt brokk, kan følgende råd være aktuelle:

• Unngå ytterligere vektøkning, og vurder vektnedgang ved overvekt.
• Unngå tobakk og et høyt alkoholinntak.

Som det fremgår av anbefalingene, er livsstilsfaktorer som røyking, kroppsvekt og alkoholforbruk relevante å ta med i vurderingen av den generelle helsen hos personer som har eller tidligere har hatt brokk.

Kontakt oss for å høre hvordan vi kan hjelpe deg med å forebygge helseplager.