Fibromyalgi

Symptomer på fibromyalgi

Fibromyalgi er en tilstand som kjennetegnes av utbredte, diffuse smerter på begge sider av kroppen, både over og under midjen. Tilstanden forekommer oftere hos kvinner enn hos menn. Fibromyalgi kan også forekomme sammen med andre revmatiske sykdommer, som revmatoid artritt, Sjøgrens syndrom og systemisk lupus.

Forskning tyder på at fibromyalgi er forbundet med endret smertebearbeiding i sentralnervesystemet. Systemene som bearbeider og regulerer smertesignaler, kan bli mer følsomme, slik at signalene oppleves sterkere og smertefølsomheten øker.

Et generelt høyere smertenivå er ofte ledsaget av symptomer som søvnforstyrrelser, økt tretthet, konsentrasjons- og hukommelsesvansker, hodepine, kjevespenninger og føleforstyrrelser. Det kan også forekomme plager fra indre organer, som irritabel tarm og blæreplager. Smertene kan dessuten redusere funksjonsevnen og påvirke dagliglivet.

Personer med fibromyalgi kan ha lavere smerteterskel ved trykk mot dypereliggende vev og være mer følsomme for varme og kulde.

Kilde: Helsenorge

Diagnostisering av fibromyalgi

Fibromyalgi diagnostiseres ut fra symptomer og internasjonale diagnosekriterier. Tidligere brukte man 18 bestemte ømme punkter på kroppen, der minst 11 måtte være smertefulle ved trykk. Nyere kriterier bygger i stedet på utbredelsen av smertene og graden av andre symptomer, som utmattelse, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.

Symptomene skal ha vært til stede i minst tre måneder, og smertene skal være utbredt i flere deler av kroppen. Legen vurderer også om andre sykdommer kan forklare plagene.

Årsaker og risikofaktorer for fibromyalgi

Årsakene til fibromyalgi er ikke helt klarlagt, men det finnes sammenhenger mellom tilstanden og flere faktorer:

• Langvarige smerter kan være forbundet med endringer i nervesystemets bearbeiding av smertesignaler. Slike endringer kan bidra til økt smertefølsomhet.
• Det ser også ut til å være en genetisk sammenheng. Fibromyalgi forekommer hyppigere i enkelte familier, men det er fortsatt usikkert hvilke gener som har betydning.
• Psykososiale og miljømessige faktorer kan også spille en rolle. Fysiske eller psykiske traumer, kroniske nakke- eller korsryggsmerter og langvarig stress kan være forbundet med tilstanden.
• Flere studier har beskrevet endringer i kroppens stressregulerende hormonsystem, hypothalamus–hypofyse–binyrebark-aksen, og i det autonome nervesystemet hos personer med fibromyalgi.
• Det er også rapportert endringer i betennelsesregulerende signalstoffer, kalt cytokiner. Betydningen av disse funnene for symptomene er fortsatt usikker.
• Det er funnet endret tilgjengelighet av µ-opioidreseptorer, som inngår i kroppens egen smerteregulering. Dette kan være relevant for smertebearbeidingen, men gir ikke alene grunnlag for å velge bestemte legemidler.

Lokale smertetilstander, som skiveprolaps og seneplager, bør vurderes og følges opp. Det er imidlertid ikke dokumentert at tidlig behandling av slike plager forebygger fibromyalgi.

Behandlingsmuligheter og håndtering av fibromyalgi

Selv om de konkrete årsakene ennå ikke er fullstendig kjent, finnes det ulike behandlingsmuligheter ved fibromyalgi:

Medikamentell behandling

Enkelte antidepressiver som påvirker serotonin og noradrenalin, samt legemidler som pregabalin, kan lindre symptomer hos noen. Effekten varierer, og mulige bivirkninger må vurderes. Vanlige smertestillende legemidler som paracetamol og betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) har ofte begrenset effekt på selve fibromyalgismertene.

Det forskes også på lavdose naltrekson (LDN) ved fibromyalgi. Naltrekson blokkerer opioidreseptorer, men hvordan lave doser eventuelt påvirker fibromyalgismerter, er ikke fullt avklart. Små studier har antydet mulig symptomlindring, men dokumentasjonen er foreløpig usikker.

Bruk av legemidler bør skje i samråd med fastlegen.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen ved fibromyalgi. Utholdenhetstrening som sykling, gåturer, svømming og roing kan være nyttig. Trening i varmt vann kan også bidra til mindre smerter og bedre livskvalitet.

Ved styrketrening anbefales en forsiktig start og gradvis økning. I begynnelsen bør man unngå for høy belastning, også ved eksentrisk trening, der muskelen forlenges under belastning, og isometrisk trening, der muskelen arbeider uten bevegelse i leddet.

Langtidsvirkninger og komplikasjoner ved fibromyalgi

Fibromyalgi kan påvirke helserelatert livskvalitet betydelig over tid. Tilstanden gir ikke betennelse eller skade i ledd og muskler, men smerter, utmattelse og søvnproblemer kan ha stor innvirkning på hverdagen.

Rehabilitering kan bidra til bedre mestring og livskvalitet. Behandlingen tilpasses den enkelte og kan kombinere fysisk aktivitet, kunnskap om tilstanden og hjelp til å håndtere langvarige smerter.

For mange er symptomene langvarige, men graden av plager og påvirkningen på arbeidsevnen varierer. Noen kan fortsette i arbeid, mens andre trenger tilrettelegging eller får redusert arbeidsevne. En riktig diagnose og tilpasset oppfølging kan gi et bedre grunnlag for å håndtere plagene.

Fibromyalgi kan påvirke arbeidsevnen i ulik grad, og behovet for tilrettelegging og støtte varierer fra person til person.

Kilde: Helsenorge

Fibromyalgi og livsstil: Trening, kosthold og søvn

Ulike forhold kan forverre symptomene ved fibromyalgi. Det kan derfor være nyttig å være oppmerksom på kosthold, arbeidsstillinger og belastninger på jobb, i bilen og hjemme. Her følger noen råd:

• Utholdenhetstrening kan redusere smerter. Regelmessig fysisk aktivitet med tilpasset intensitet og gradvis økning kan derfor være nyttig.
• Stress, depresjon og angst kan forsterke smerteopplevelsen. Mestringsstrategier kan gjøre det lettere å håndtere dette. Meditasjon, mindfulness eller tilpasset yoga kan også være nyttig for noen.
• Et variert kosthold med mye mat fra planteriket er i tråd med generelle kostråd. Det er imidlertid usikkert om et såkalt betennelsesdempende kosthold har en særskilt effekt på fibromyalgismerter.
• D-vitaminmangel kan bidra til muskelplager. Ved påvist mangel kan tilskudd være aktuelt, men D-vitamin er ikke en generell behandling for fibromyalgi.
• Det er i tråd med generelle kostråd å begrense mettet fett, for eksempel ved å velge magrere meieriprodukter. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale alle med fibromyalgi å begrense gluten.
• Enkelte mindre studier har undersøkt om det å unngå smaksforsterkeren mononatriumglutamat (MSG) og søtstoffet aspartam kan redusere symptomer. Resultatene gir ikke grunnlag for et generelt råd om å unngå disse stoffene.
• Søvn er også viktig for smertehåndteringen, så det kan være en god idé å sikte mot 8–9 timers nattesøvn, tilpasset eget søvnbehov. Søvn og smerter kan påvirke hverandre.

Disse tiltakene kan ikke nødvendigvis fjerne alle symptomene ved fibromyalgi, men noen kan bidra til lindring og bedre mestring.

Psykologiske aspekter ved å leve med fibromyalgi

Det er en kjent sammenheng mellom depresjon, angst og langvarige smerter. Mange med fibromyalgi opplever også angst- eller depresjonsplager. Forekomsten varierer mellom undersøkelser, blant annet avhengig av om deltakerne er pasienter ved behandlingssentre eller personer fra befolkningen generelt.

Kognitiv atferdsterapi kan bidra til å utvikle mestringsstrategier og arbeide med tanke- og atferdsmønstre som gjør langvarige smerter vanskeligere å håndtere. Behandlingen kan være nyttig i kombinasjon med andre behandlingsformer og tiltak.

Som tidligere nevnt kan kognitiv terapi og teknikker som kombinerer oppmerksomhet, avspenning og bevegelse, også bidra til å håndtere stress. Psykologisk stress kan forsterke smerteopplevelsen, og tiltak som reduserer stress, kan derfor være nyttige.

Lær mer om hvordan vi behandler stress her.

Forskningsresultater om fibromyalgi

Enkelte studier tyder på at behandling av muskler og bindevev, for eksempel myofascial behandling, kan bidra til å lindre smerter og stivhet og bedre livskvaliteten ved fibromyalgi. Manuell lymfedrenasje er også undersøkt som et mulig lindrende tiltak. Resultatene er lovende, men effekten og varigheten kan variere.

For personer som opplever god nytte av behandlingen, kan det være aktuelt å vurdere oppfølging. Behovet og intervallet tilpasses den enkelte ut fra symptomer og tidligere behandlingseffekt.

Som tidligere nevnt er det hensiktsmessig å se flere forhold i sammenheng, med oppmerksomhet på stress, kosthold og livsstil. Dette kan gjerne kombineres med tilpassede aktiviteter som yoga eller tai chi. Samtidige lokale smerteplager, som seneplager, slimposebetennelse og utstrålende smerter, bør også vurderes, slik at oppfølgingen tar hensyn til hele symptombildet.

Myter og misforståelser om fibromyalgi

Fibromyalgi er en diagnose anerkjent av WHO og inngår i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen. Det er derfor misvisende å omtale den som bare en eksklusjonsdiagnose. Det er heller ikke «bare psykisk» når personer med fibromyalgi har smerter. Smerteopplevelsen er reell, men som tidligere nevnt kan nervesystemet være mer følsomt, slik at små stimuli oppleves sterkere enn hos andre.

Som nevnt er det en sammenheng mellom langvarige smerter og psykisk helse. I perioder med stress kan man også oppleve økte smerter, men dette betyr ikke at smertene bare er psykiske eller utelukkende skyldes en stressende periode.

Symptomene ved fibromyalgi kan forveksles med myofascielt smertesyndrom, som også kan gi smerter forskjellige steder i kroppen. Ved myofascielt smertesyndrom kan man ofte kjenne en stram, båndformet struktur i en muskel som kan gi refererte smerter, altså smerter som kjennes et annet sted. Dette trenger ikke være tilfelle ved fibromyalgi. Smertene ved myofascielt smertesyndrom er heller ikke nødvendigvis til stede både over og under midjen og i alle fire kroppskvadranter.

Andre differensialdiagnoser kan være funksjonsforstyrrelser i ledd, muskelrevmatisme, nevrologiske sykdommer eller nevropatier, lokal betennelse ved senefester, degenerative forandringer i mellomvirvelskivene, refererte smerter fra organer eller mekanisk belastning, for eksempel ved skoliose eller benlengdeforskjell. Mangel på enkelte vitaminer eller mineraler, samt angst og depresjon, kan også gi symptomer som ligner.

Noen av disse tilstandene kan som tidligere nevnt forekomme sammen med fibromyalgi, men de kan også være til stede uten at man oppfyller kriteriene for diagnosen.

Komplementære og alternative behandlingsformer ved fibromyalgi

• Klassisk massasje og akupunktur kan gi symptomlindring hos noen med fibromyalgi, men langvarig effekt er usikker. Massasje kan også kombineres med tøyeøvelser.
• Tørrnåling (dry needling) kan lindre smerter fra myofascielle triggerpunkter, men kan gi ømhet etter behandlingen.
• Ultralydbehandling har ikke vist sikker, langvarig effekt på symptomene.
• Elektroterapi som TENS og FREMS er undersøkt som behandling for myofascielle smerter, som også kan forekomme hos personer med fibromyalgi. Enkelte funn tyder på smertelindring, men varigheten av effekten er usikker.