Forstuinger

Årsaker til forstuinger

Se for deg at du trår feil eller plutselig faller og kjenner smerter i håndleddet eller ankelen – dette er typiske konsekvenser av en forstuing. En forstuing oppstår når ett eller flere leddbånd og/eller bløtvevet rundt et ledd blir skadet.

Vanlige årsaker til forstuinger kan være:

• Plutselige bevegelser: Raske eller brå bevegelser, særlig uten tilstrekkelig oppvarming eller forberedelse, kan føre til en forstuing. Dette kan skje under idrett, trening eller i daglige aktiviteter.
• Fall eller snubling: Et uventet fall eller det å snuble og lande uheldig kan resultere i en forstuing.
• Idrettsskader: Aktiviteter som løping, ballidretter eller andre idretter med raske retningsforandringer, skjeve landinger eller kollisjoner kan øke risikoen for forstuinger.

Kilde: Helsenorge.no

Symptomer på en forstuing

Ved en forstuing kan symptomene variere fra milde til alvorlige, avhengig av hvor omfattende skaden på leddbåndet er. En forstuing kan oppstå i alle kroppens ledd, men er vanligst i ankelen og håndleddet.

Typiske symptomer på en forstuing inkluderer:

• Smerter rundt det skadde leddet
• Hevelse og ømhet i området
• Blåmerker eller misfarging av huden
• Redusert bevegelighet i leddet
• En følelse av ustabilitet i leddet

Brudd eller forstuing?

Når skaden har skjedd, kan det være vanskelig å skille mellom en forstuing og et brudd. I begge tilfeller kan symptomene være smerter, hevelse og nedsatt bevegelighet. Det er derfor viktig å få riktig diagnose, slik at man kan starte med riktig behandling.

Brudd (fraktur): Dette innebærer at en knokkel har brukket. Bruddet kan være fullstendig, slik at knokkelen er delt i to eller flere deler, eller ufullstendig, som en sprekk i knokkelen. Et brudd kan være åpent, der det er et sår gjennom huden inn til bruddet, eller lukket, der huden fortsatt er intakt.

Forstuing: Dette skjer når leddbåndene som forbinder knoklene i et ledd, overstrekkes eller skades. Det kan føre til smerter, hevelse og nedsatt bevegelighet i det berørte området. En forstuing er en leddbåndsskade, men det kan også forekomme et brudd samtidig.

Slik skiller du mellom et brudd og en forstuing

Disse kjennetegnene kan hjelpe med å skille mellom brudd og forstuing, men symptomene kan overlappe, og det kan være nødvendig med en vurdering av helsepersonell. Ved behov kan røntgenbilder eller andre undersøkelser brukes til å avklare skadens type og omfang og gi grunnlag for riktig behandling.

Hva kan jeg selv gjøre ved en forstuing?

Ved en forstuing kan du gjøre flere tiltak for å lindre symptomene og legge til rette for tilheling. For å begrense hevelse og smerter rett etter skaden kan du bruke RICE-metoden:

1. (R) Ro.
   Avlast det skadede området i den første fasen. Bruk eventuelt en skinne eller støttebandasje for å stabilisere leddet.
2. (I) Is.
   Legg en ispose på det berørte området i korte perioder, omtrent 15–20 minutter om gangen, for å lindre smerter. Bruk alltid en klut eller et håndkle mellom isen og huden for å unngå frostskader.
3. (C) Kompresjon.
   Bruk en elastisk bandasje eller kompresjonsbandasje for å begrense hevelsen. Pass på at den ikke sitter så stramt at den hemmer blodsirkulasjonen.
4. (E) Elevasjon.
   Hold det skadede området over hjertehøyde for å redusere hevelsen. Bruk puter eller et sammenrullet teppe som støtte.
5. Øvelser.
   Når smertene tillater det, kan du begynne med forsiktige bevegelser og gradvis belastning for å gjenvinne bevegelighet og styrke. Ved behov kan helsepersonell veilede deg om øvelser og belastning.

Kilde: Helsenorge

Opptrening etter forstuing

Opptrening etter en forstuing er viktig for å gjenvinne bevegelighet, styrke og stabilitet i det skadede området. Fysioterapeuter og osteopater kan bidra med veiledning i opptreningen, men tilnærmingen kan variere mellom behandlere.

Fysioterapi:
Fysioterapeuter arbeider med rehabilitering og opptrening av muskel- og skjelettplager, inkludert forstuinger. Våre fysioterapeuter kan utarbeide et individuelt tilpasset treningsprogram med fokus på å forbedre muskelstyrke, bevegelighet og funksjon.

Osteopati:
Osteopater arbeider også med muskel- og skjelettplager og kan kombinere manuelle teknikker med råd om opptrening. Behandlingen kan blant annet rette seg mot endringer i bevegelsesmønsteret som oppstår når man avlaster et smertefullt ledd.

Etter for eksempel en ankelforstuing kan det oppstå flere endringer i hvordan kroppen beveger seg og belastes:

• Endret gange: Gangmønsteret kan endres for å avlaste den smertefulle ankelen. Dette kan innebære at man flytter vekten over på det andre benet eller endrer bevegelsen i hoften.
• Økt belastning på andre ledd: Når ankelens funksjon er redusert, kan belastningen på knær, hofter og rygg endres. Hos enkelte kan dette bidra til plager i disse områdene.
• Endret muskelfunksjon: En ankelforstuing kan føre til redusert styrke og endret muskelkontroll rundt ankelen. Dette kan påvirke leddets stabilitet og bevegelighet.

Forebygging av forstuinger

Man kan redusere risikoen for forstuinger gjennom ulike tiltak. Aktuelle tiltak er:

Oppvarming:
Varm godt opp før du begynner med aktiviteten. Dette bidrar til å øke blodsirkulasjonen og forberede leddene og musklene på belastningen.

Bevegelighetsøvelser:
Regelmessige tøyningsøvelser kan bidra til bedre fleksibilitet og bevegelighet i muskler og ledd. Tøyning alene har imidlertid ikke dokumentert effekt på forebygging av forstuinger.

Stabilitetstrening:
Stabilitets- og balansetrening kan bidra til å forebygge forstuinger ved å forbedre muskelkontrollen rundt leddene. Dette kan bedre kroppskontrollen og evnen til å reagere på uventede bevegelser, særlig under aktiviteter med risiko for skader.

Styrketrening:
Bygg opp muskelstyrken rundt leddene med målrettede styrkeøvelser. Fokuser på relevante muskelgrupper og kontroll over bevegelsene. Dette kan bidra til bedre stabilitet og redusert skaderisiko.

Kilde: Helsenorge

Myter om forstuinger

Det finnes mange myter om forstuinger. Her er noen av dem:

OBS! Det er viktig å ha korrekt informasjon og unngå å basere valg om behandling og forebygging på myter. Ved tvil eller alvorlige skader bør du rådføre deg med helsepersonell.

Ernæring og restitusjon etter en skade

Et variert og balansert kosthold med tilstrekkelig energi og næringsstoffer støtter kroppens normale tilheling etter forstuinger og andre skader. Protein er viktig for reparasjon av vev, mens kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler.

Protein finnes blant annet i kjøtt, fisk, meieriprodukter, belgfrukter og nøtter. Det er nødvendig for reparasjon av vev og for å bygge opp og vedlikeholde muskulaturen.

Kalsium er en viktig byggestein i knoklene. En forstuing er først og fremst en leddbåndsskade, og ekstra kalsium er ikke dokumentert å fremskynde tilhelingen. Meieriprodukter, kalsiumberikede plantedrikker og enkelte grønne grønnsaker er kilder til kalsium.

Protein bidrar til å reparere og bygge opp vev, mens kalsium er viktig for å opprettholde knokkelstyrken. Begge inngår i et variert og balansert kosthold.

Ved å dekke kroppens behov for energi og næringsstoffer legger man til rette for normal tilheling og opptrening etter en forstuing.

Når bør man oppsøke lege?

Det kan være vanskelig å vurdere hvor alvorlig skaden er på egen hånd. Ved mindre skader er det ikke alltid nødvendig med umiddelbar legehjelp. Da kan man starte med RICE-behandling selv.

Ved mer alvorlige skader, der leddets funksjon er betydelig redusert, eller smerter i kneet eller ankelen gjør at man ikke klarer å støtte på benet, bør man kontakte lege eller legevakt. Hvis leddet er kraftig hovent eller har en synlig feilstilling etter skaden, bør det vurderes raskt. Det kan være nødvendig med røntgenundersøkelse for å avklare om det foreligger et brudd.