Hopperkne

Anatomi av patellarsenen og dens funksjon

På forsiden av låret ligger den store lårmuskelen, quadriceps, som via en sterk sene er festet til øvre kant av kneskålen. Fra den nedre kanten av kneskålen fortsetter senen, kalt patellarsenen, videre til skinnebenet. Sammen med quadriceps gjør patellarsenen det mulig å strekke kneet og spiller en viktig rolle ved gange, løping, hopping og landing. Hopperkne (patellatendinopati) er en belastningsskade som rammer denne senen.

Årsaker og risikofaktorer for hopperkne

Skaden skyldes hovedsakelig overbelastning, hvor patellarsenen blir irritert. Belastningen fører til små avrivninger i senen, som utløser en betennelseslignende reaksjon som en del av kroppens reparasjonsprosess. Ved gjentatte belastninger kan det dannes arrvev, som er mindre elastisk enn den opprinnelige senen. Dette øker risikoen for vedvarende plager og nye skader.

Ved hopp, fraspark og landinger med bøyde knær utsettes patellarsenen for stor belastning. Derfor forekommer hopperkne oftest hos personer som driver med idretter med gjentatte hopp og landinger, raske retningsforandringer og eksplosive bevegelser.

Kroppsbygning kan også spille en rolle i utviklingen av hopperkne. For eksempel kan kalvbenthet eller plattfot øke risikoen. I tillegg øker risikoen dersom man trener mye på hardt underlag eller bruker sko med dårlig støtdemping.

Symptomer på hopperkne

Smerten oppstår vanligvis første gang etter et hopp, en landing eller en hard treningsøkt. Noen ganger kommer den snikende og utvikler seg over tid. Typisk kjennes smerten i patellarsenen, der den fester seg til nedre kant av kneskålen og videre mot skinnebenet. I starten er smerten ofte begrenset til et lite område, men den kan etter hvert bli mer intens og spre seg langs en større del av senen.

Som regel forverres smerten ved løping og hopping. I noen tilfeller kan den også utløses eller forverres ved aktiviteter som bilkjøring, trappegang og langvarig sitting med bøyde knær.

Diagnostisering av hopperkne

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av sykehistorie og en klinisk undersøkelse av kneet. Typisk finner man tydelig ømhet ved trykk over patellarsenen. I noen tilfeller kan MR- eller ultralydundersøkelse brukes for å bekrefte diagnosen, men dette er sjelden nødvendig.

Ulike stadier av patellatendinopati

Patellatendinopati kan deles inn i fire stadier:

1. Smerter oppstår etter fysisk aktivitet eller idrett.
2. Smertene kommer i starten av treningen, men avtar etter oppvarming. Etter treningen kommer smertene tilbake.
3. Smertene er til stede både under aktivitet og i hvile.
4. Patellarsenen har fått en delvis eller fullstendig avrivning.

Konservative behandlingsmuligheter

Smerter ved hopperkne (patellatendinopati) kan lindres med lett tøyning og ved å legge en ispose, pakket inn i et tynt håndkle, på kneet i omtrent 15 minutter. Verken nedkjøling eller tøyning kurerer tilstanden, men kan bidra til midlertidig smertelindring.

Behandlingen av hopperkne består først og fremst av rehabilitering og avlastning fra aktiviteter som belaster kneet, som ballidretter, hopping og løping. Forskning viser at tung, langsom styrketrening kan ha god effekt ved patellatendinopati. Denne typen trening innebærer øvelser der patellarsenen belastes kontrollert, noe som stimulerer senens tilheling og styrker sene- og muskelvevet.

Fysioterapeutiske teknikker og øvelser

I noen tilfeller kan det være nyttig å avlaste kneet med tape. Tapen må legges riktig, og en fysioterapeut kan gi veiledning om dette. Taping i seg selv kurerer ikke tilstanden, men kan bidra til god smertelindring.

En fysioterapeut kan hjelpe deg med å utarbeide et individuelt rehabiliteringsprogram og veilede deg i riktig utførelse av tung, langsom styrketrening. Rehabiliteringen består ofte av trening annenhver dag. Det er normalt å kjenne noe smerte under øvelsene, men smertene skal ikke bli verre etterpå. Dersom de gjør det, bør treningsopplegget justeres i samarbeid med fysioterapeuten.

Et typisk rehabiliteringsprogram kan bestå av tung, langsom styrketrening med øvelser som knebøy og benpress. Vanligvis utføres 3 sett av hver øvelse. I starten gjennomføres 15 repetisjoner per sett, med en belastning som gjør at du akkurat klarer det planlagte antallet repetisjoner. Etter hvert som styrken øker, reduseres antall repetisjoner samtidig som belastningen økes, slik at du til slutt utfører 6 repetisjoner per sett. Hver repetisjon bør utføres rolig, med omtrent 3–4 sekunder ned og 3–4 sekunder opp. Rehabiliteringen bør gjennomføres i minst 12 uker, og gjerne lenger for å redusere risikoen for tilbakefall.

Kirurgiske behandlingsmuligheter – er de nødvendige?

I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi. Som regel vurderes dette først dersom avlastning og rehabilitering i minst seks måneder ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Operasjonen utføres vanligvis som en kikkhullsoperasjon (artroskopi), hvor kirurgen renser området rundt senen. I noen tilfeller fjernes også arrvev og forkalkninger i selve senevevet. Etter operasjonen er det nødvendig med en lengre periode med rehabilitering før man kan vende tilbake til normal aktivitet.

Forebygging og tips for å unngå tilbakevendende hopperkne

Senevev gror langsommere enn muskelvev fordi det har dårligere blodtilførsel. Har du hatt god effekt av avlastning og spesifikke, tunge rehabiliteringsøvelser, er det viktig å gradvis øke treningsmengden for å bygge opp tilstrekkelig styrke i muskler og sener. Dette kan bidra til å forebygge at hopperkne kommer tilbake. En gradvis økning av aktivitetsnivået, for eksempel tempoet ved løping, er derfor viktig.

I tillegg kan du gradvis innføre rolige retningsskift og korte spurter i treningen, slik at kroppen venner seg til belastningen, før du øker både tempo og intensitet. Mot slutten av rehabiliteringen kan du begynne å trene hopp og spenst. Det kan være en fordel å starte med hopp på et mykt underlag, som en skumgummimadrass eller trampoline.

Fortsett gjerne med generell styrketrening, da dette kan redusere risikoen for en rekke belastningsskader.