Hysterektomi

Godartede (benigne) årsaker til å fjerne livmoren

De fleste hysterektomier i Norge utføres på grunn av godartede tilstander som gir betydelige plager og redusert livskvalitet. I perioden 2008–2018 ble det utført rundt 4 800 hysterektomier årlig, og nær to tredjedeler ble gjort på grunn av godartede sykdommer. De vanligste årsakene var muskelknuter, kraftige menstruasjonsblødninger, livmorfremfall og endometriose.

Muskelknuter (myomer)

Muskelknuter er den vanligste godartede årsaken til hysterektomi i Norge og sto for omtrent 26 % av alle inngrep i perioden 2008–2018. Muskelknuter er svært vanlige og gir ofte ingen symptomer, men hos noen kan de føre til kraftige menstruasjoner, smerter, trykk mot blære eller tarm og en følelse av tyngde i bekkenet. De krymper ofte etter overgangsalderen, men dersom plagene er betydelige og annen behandling ikke har hatt ønsket effekt, kan det bli aktuelt å fjerne livmoren.

Kraftige menstruasjonsblødninger

Kraftige eller langvarige menstruasjoner er en annen vanlig årsak til hysterektomi og utgjorde nesten 20 % av inngrepene i den norske studien. Kraftige blødninger kan påvirke både arbeid, fritid og livskvalitet, og kan over tid føre til jernmangel eller blodmangel. I dag forsøker man som regel først behandling med hormonspiral, medisiner eller mindre kirurgiske inngrep. Dersom symptomene vedvarer og kvinnen ikke lenger ønsker å få barn, kan hysterektomi være et godt behandlingsalternativ.

Endometriose og adenomyose

Endometriose innebærer at vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren, mens adenomyose betyr at slikt vev vokser inn i livmorveggen. Begge tilstandene kan gi sterke menstruasjonssmerter, kroniske bekkensmerter og kraftige blødninger. De fleste behandles først med medisiner eller hormonbehandling, men dersom symptomene er alvorlige og annen behandling ikke gir tilstrekkelig lindring, kan hysterektomi være aktuelt – særlig ved adenomyose eller når kvinnen ikke ønsker flere graviditeter. Endometriose sto for rundt 3–4 % av hysterektomiene i den norske studien.

Livmorfremfall (prolaps)

Livmoren holdes normalt på plass av muskler, leddbånd og bindevev i bekkenet. Dersom disse strukturene svekkes, kan livmoren synke ned mot eller ut gjennom skjeden. Dette kan gi en følelse av tyngde, problemer med vannlating eller avføring og ubehag ved aktivitet. Fremfall var årsaken til omtrent 9 % av hysterektomiene i Norge i studieperioden. I dag forsøker man ofte først bekkenbunnstrening, pessar eller livmorbevarende kirurgi, men hos enkelte kvinner vil hysterektomi fortsatt være den behandlingen som gir best resultat.

Kilder:

• Tidsskrift for Den norske legeforening
• Helsenorge – Endometriose

Operasjonsteknikker ved hysterektomi

I Norge utføres rundt 4 500–5 000 hysterektomier hvert år, og de fleste inngrepene gjøres i dag med minimalt invasive teknikker. Dette gir som regel mindre smerter, kortere sykehusopphold og raskere tilbakegang til normale aktiviteter sammenlignet med tradisjonell åpen kirurgi.

Valg av operasjonsmetode avhenger blant annet av årsaken til inngrepet, livmorens størrelse, tidligere operasjoner og pasientens generelle helsetilstand.

Laparoskopisk hysterektomi (kikkhullskirurgi)

Den vanligste metoden i dag er laparoskopisk kirurgi, også kalt kikkhullskirurgi. Kirurgen lager noen få små snitt i bukveggen hvor et kamera og spesialinstrumenter føres inn. Livmoren løsnes og fjernes enten gjennom skjeden eller via de små snittene.

Denne metoden gir ofte:

• Mindre smerter etter operasjonen
• Kortere sykehusopphold
• Lavere risiko for sårkomplikasjoner
• Raskere tilbakegang til daglige aktiviteter

Vaginal hysterektomi

Ved en vaginal hysterektomi fjernes livmoren gjennom skjeden uten snitt på magen. Denne metoden brukes ofte ved livmorfremfall eller når forholdene ellers ligger godt til rette for det. Fordelen er at man unngår arr på magen og som regel får en rask rekonvalesens.

Åpen hysterektomi

I enkelte tilfeller er det nødvendig med en åpen operasjon gjennom et snitt nederst på magen. Dette kan være aktuelt dersom livmoren er svært stor, det foreligger omfattende arrvev etter tidligere operasjoner eller kirurgen vurderer at dette er den tryggeste metoden. Selv om rekonvalesensen vanligvis er noe lengre enn ved kikkhullskirurgi, er dette fortsatt en trygg og godt etablert operasjon.

Hvor raskt man kommer seg varierer fra person til person og avhenger blant annet av hvilken operasjonsmetode som er brukt. De fleste oppfordres til å være i lett aktivitet kort tid etter inngrepet, men bør unngå tunge løft de første ukene. Kirurgen og sykehuset vil gi individuelle råd om trening, arbeid og når det er trygt å gjenoppta samleie.

Hva fjerner man ved en hysterektomi?

Som utgangspunkt fjernes hele livmoren, inkludert livmorhalsen. Tidligere var det vanligere å la livmorhalsen være igjen, dels fordi operasjonen teknisk sett var litt enklere, og dels fordi man trodde at dette var mer skånsomt med tanke på senere seksualliv og orgasmefunksjon. Dette er imidlertid avkreftet i flere studier, og metoden brukes derfor i mindre grad.

Opptil 10 % av pasientene som beholder livmorhalsen, kan få blødninger fra denne. Dersom livmorhalsen fjernes, er det heller ikke lenger risiko for livmorhalskreft.

Egglederne fjernes også ofte i forbindelse med hysterektomi. Dette kan redusere risikoen for senere utvikling av eggstokkreft.

Hos kvinner før overgangsalderen beholdes eggstokkene som regel dersom det ikke foreligger en medisinsk grunn til å fjerne dem. Eggstokkene produserer hormoner også før og etter overgangsalderen, og det kan derfor være en fordel å bevare dem. Ved blant annet økt arvelig risiko for eggstokkreft kan det være aktuelt å fjerne eggstokkene etter individuell vurdering.

Kilde: Oslo Universitetssykehus & Helsenorge

Komplikasjoner ved hysterektomi

Pasienter med endometriose, hvor det er uttalte sammenvoksninger, har større risiko for alvorlige komplikasjoner.

Med alvorlige komplikasjoner menes blødning på over 1000 ml, reoperasjon på grunn av blødning, skade på urinleder eller urinblære og, svært sjelden, skade på tarmen. Selv om dette kan bidra til å forlenge forløpet etter operasjonen, er det sjelden at det medfører varige mén.

På lengre sikt utvikler enkelte pasienter problemer med nedsynkning av toppen av skjeden. Dersom dette er uttalt og gir plager, kan det være nødvendig med en ny operasjon.

Andre konsekvenser av hysterektomi

Det er noen pasienter som opplever at de går opp i vekt etter operasjonen. Dette skyldes sannsynligvis at operasjonen ofte utføres hos kvinner nær overgangsalderen. Operasjonen kan i seg selv fremskynde den hormonelle overgangsalderen med et halvt til ett helt år. Det er velkjent at en del kvinner går opp i vekt i overgangsalderen, og at den kan være ledsaget av humørsvingninger og hetetokter.

Nedgangen i hormonnivåene er uten tvil medvirkende til en del av plagene som oppstår, men endret livsstil i form av mindre fysisk aktivitet og et mindre sunt kosthold kan også være medvirkende. Dersom eggstokkene fjernes i forbindelse med operasjonen, skjer det et plutselig bortfall av hormonene, og dette vil forsterke plagene i en periode.

Alternativer til hysterektomi

Fjerning av muskelknuter (myomektomi)
Hvis problemet skyldes muskelknuter, kan man nøye seg med å fjerne disse og beholde livmoren. Hvis det er flere muskelknuter og de har en viss størrelse, foregår operasjonen gjennom et lite bikinisnitt. Enkelte muskelknuter kan fjernes med kikkhullskirurgi. Operasjonen kan redusere blødninger, smerter og tyngdefølelse. Myomektomi gir imidlertid ikke samme sikkerhet for symptomfrihet som hysterektomi, da både blødningsproblemer og muskelknuter (fibromer) kan komme tilbake.

Hormonspiral
Ved kraftige blødninger fra en livmor av normal størrelse uten muskelknuter kan en hormonspiral være en effektiv behandling. Den frigjør lokalt et hormon av gestagentypen, som etter en tid får livmorslimhinnen til å bli tynnere og dermed gir mindre eller ingen blødning. Hormonspiral brukes også, som tidligere nevnt, i behandlingen av endometriose.

Fjerning av livmorslimhinnen (endometriereseksjon)
Her føres et instrument med kamera inn gjennom livmorhalsen, og slimhinnen fjernes ved hjelp av en elektrisk slynge. Målet er å fjerne slimhinnen så dypt at kjertlene som normalt vokser og avstøtes under menstruasjonssyklusen, fjernes. Hos pasienter under 45 år kan det være vanskeligere å få fjernet alt fordi østrogenproduksjonen fortsatt er høy. For å sikre et godt resultat kan operasjonen suppleres med en hormonspiral.

Hvordan kan osteopati lindre symptomer etter hysterektomi?

Osteopati kan være et alternativ dersom du har smerter etter hysterektomi. Du bør imidlertid undersøkes av lege først for å utelukke andre årsaker. Smertene kan vise seg som nakke-, korsrygg- eller bekkensmerter, ømhet rundt arrvevet samt problemer med mage-tarmsystemet som forstoppelse og oppblåsthet. Etter en hysterektomi kan det, uavhengig av operasjonstype, dannes arrvev.

Arrvev kan påvirke bevegeligheten i vevet rundt operasjonsområdet og gi plager. Osteopatisk behandling kan ved hjelp av manuelle teknikker rette seg mot bevegeligheten i vevet og området rundt arret.

I tillegg kan osteopater gi råd om kosthold, fysisk aktivitet og andre livsstilsendringer som kan være relevante i tiden etter operasjonen.

Som tidligere nevnt kan det være flere årsaker til at livmoren har blitt fjernet. Hvis årsaken har vært smerter, kan du ubevisst ha utviklet en endret kroppsholdning for å beskytte området. Denne tendensen forsvinner ikke nødvendigvis hos alle etter operasjonen. Osteopatisk behandling kan blant annet rette seg mot bevegeligheten i brystregionen og pustemønsteret. Dette kan bidra til økt velvære. Behandlingen kan også ha fokus på avspenning og faktorer knyttet til kroppens stressrespons.

Les mer om osteopati her.

Gode råd etter inngrepet

Etter inngrepet er det viktig at du:

• Spiser sunt og variert for å fremme tilhelingen.
• Får i deg nok væske (1,5 L).
• Så langt som mulig unngår røyking og alkohol, da dette kan påvirke tilhelingen.
• Følger sykehusets anbefalinger om bruk av avføringsmidler for å holde fordøyelsen i gang.
• Holder deg aktiv, men innenfor smertegrensen. Du kan gjerne gå turer og sykle lett. De første 2 ukene bør du unngå hard trening og tunge løft (mer enn 10 kg) på grunn av tilhelingen av de indre og ytre sårene.
• Venter med karbad og svømming så lenge du blør, og minimum de første 14 dagene.

Etter inngrepet kan man få smerter i skulderen. Dette skyldes ikke en skade i skulderen, men irritasjon av diafragma som følge av CO₂ som er brukt under kikkhullsoperasjonen. Smertene går vanligvis over igjen og kan vare fra et par timer til 2 døgn. Å komme seg opp og være i bevegelse kan bidra til at plagene går raskere over.

Kilder: Helse Bergen & St. Olavs hospital