Muskelstrekk

Definisjonen på en muskelstrekk

En muskelstrekk oppstår når muskelfibre eller overgangen mellom muskel og sene utsettes for en belastning som overstiger vevets tåleevne. Dette skjer ofte ved raske akselerasjoner, brå retningsforandringer eller kraftige muskelkontraksjoner under idrett eller annen fysisk aktivitet.

Avhengig av skadeomfanget kan det oppstå små rifter i muskelfibrene eller en større avrivning. Diagnosen stilles vanligvis ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse, men ved mistanke om en mer alvorlig skade kan ultralyd eller MR være aktuelt.

Kilde: Mayo Clinic

Typer av muskelstrekk

Muskelstrekk kategoriseres som henholdsvis «direkte» og «indirekte» muskelskader.

De fleste muskelstrekk oppstår i situasjoner hvor det ikke er kontakt med andre personer, og kategoriseres som «indirekte» muskelstrekk. Disse oppstår typisk i overgangen mellom muskel og sene, hvor vevet ikke er i stand til å motstå belastningen det utsettes for. Muskelstrekk oppstår typisk i den eksentriske fasen, som betyr at muskelen forlenges under en kontraksjon. Dette forekommer særlig ved indirekte overbelastning i idretter uten kroppskontakt, mens direkte traumer typisk forekommer i forbindelse med kontaktsport. Ved et direkte traume mot en muskel vil skaden typisk oppstå i muskel- eller muskel-seneområdet, mens en indirekte skade typisk oppstår i overgangen mellom muskel og sene.

Prognosen

Det er stor forskjell på prognosen avhengig av om muskelstrekket skyldes et direkte eller indirekte traume. Ved direkte traume påføres muskelen en ytre kraft, slik at ytre og indre strukturer presses mot hverandre. Dette kategoriseres ofte som mild, moderat eller alvorlig muskelskade. Ved indirekte traume er det ingen ytre traumatisk kraft, og hovedårsaken til skaden er en eksentrisk sammentrekning av muskelen. Dette kategoriseres ofte som strukturelle og ikke-strukturelle skader, hvor førstnevnte innebærer en tydelig anatomisk skade, mens ikke-strukturelle skader ikke har noen åpenbar anatomisk skade.

De hyppigst involverte musklene og muskelgruppene er muskler som inneholder en stor andel type II-fibre, har en pennat muskelarkitektur og krysser to ledd, blant annet bakside lår (m. biceps femoris), den firehodede knestrekkeren (m. quadriceps) og den mediale delen av leggmuskulaturen (m. gastrocnemius medialis). Selv om diagnosen vanligvis stilles klinisk, kan bildediagnostikk brukes for å identifisere omfanget og lokaliseringen av muskelstrekket. Dette kan hjelpe behandleren med å vurdere prognostiske faktorer som restitusjonstid, tilbakevending til tidligere aktivitetsnivå og risiko for tilbakefall.

Oversikt over typer av muskelstrekk

Muskelstrekk kan kategoriseres som henholdsvis direkte og indirekte muskelskader.

Direkte traume

Ved direkte traume utsettes muskelen for en ytre kraft, for eksempel ved et slag eller sammenstøt. Direkte muskelskader kan deles inn etter alvorlighetsgrad:

Mild: Skaden omfatter et begrenset område av muskelen og gir lettere smerter og hevelse.

Moderat: Skaden omfatter et større område av muskelen og kan gi tydeligere smerter, hevelse og nedsatt funksjon.

Alvorlig: Skaden omfatter en større del av muskelen og kan føre til betydelig smerte, hevelse og funksjonstap.

Indirekte traume

Ved indirekte traume er det ingen ytre traumatisk kraft. Skaden oppstår typisk under belastning av muskelen, ofte i forbindelse med en eksentrisk muskelsammentrekning. Indirekte muskelskader deles videre inn i ikke-strukturelle og strukturelle skader.

Ikke-strukturelle muskelskader

Type 1A: Skyldes tretthet som følge av endringer i treningsopplegg, løpeunderlag eller høyere intensitet.

Type 1B: Skyldes overdrevne og langvarige eksentriske muskelsammentrekninger.

Type 2A: Er forbundet med problemstillinger i ryggraden som kan irritere spinalnerven og påvirke spenningen i muskelen.

Type 2B: Er forbundet med en ubalanse i den nevromuskulære kontrollen.

Strukturelle muskelskader

Type 3A: En mindre muskelskade som involverer én eller flere primære fascikler i en sekundær muskelbunt.

Type 3B: En moderat muskelskade som involverer minst én sekundær muskelbunt og mindre enn 50 % av muskelens tverrsnitt.

Type 4: En subtotal ruptur som involverer mer enn 50 % av muskelens tverrsnitt, eller en fullstendig avrivning av muskelen.

Symptomer og tegn på muskelstrekk

Når du får en muskelstrekk, kan symptomene variere mye avhengig av sammenhengen og hvor skaden er lokalisert. Symptomene kan variere fra mild ømhet til sterke smerter.

Symptomer på muskelstrekk er ofte:

• Smerter i eller rundt det berørte området
• Hevelse
• Misfarging
• Nedsatt funksjonsevne
• Ømhet

Tegn på muskelstrekk ved direkte traume (grad I–III) er umiddelbar smerte, og symptomene kan øke i takt med utviklingen og størrelsen på hematomet (blodansamlingen). Det oppstår umiddelbart nedsatt funksjonsevne, og den skadde personen må ta en pause fra sin vanlige aktivitet. Ved ikke-strukturelle muskelstrekk vil symptomene ofte være ømhet, en følelse av tyngde og stivhet i muskulaturen, som kan forverres ved aktivitet.

Tegn på muskelstrekk ved indirekte traume, herunder milde typer muskelstrekk (type 1A), er typisk muskelømhet noen timer etter aktiviteten, og ved berøring kan hele muskelen føles stiv. Ved type 2B kan det oppstå muskelkramper som umiddelbart lindres ved uttøyning.

En mindre strukturell skade (type 3A) kjennetegnes av skarp smerte som fremkalles av en bestemt bevegelse. Smerten er dypt lokalisert, og lett berøring kan fremkalle de kjente symptomene. I disse tilfellene kan man også oppleve en følelse av et «smell».

Ved en delvis moderat skade (type 3B) oppleves akutt, skarp smerte som fremkalles av en bestemt bevegelse. Man kan også oppleve et «smell», umiddelbart etterfulgt av dypt lokalisert smerte, og man kan miste evnen til å stå på benet på grunn av smertene. Det kan være tydelige symptomer ved berøring, og hevelse og blodansamling kan bli synlig noen dager senere.

Ved en total avrivning (type 4A) oppstår kraftige smerter som forverres ved en bestemt bevegelse. Det kan oppleves et «smell» og umiddelbar funksjonsnedsettelse. Berøring kan forverre de kjente symptomene, og hevelse og blodansamling utvikler seg tidlig.

Førstehjelp og behandling av muskelstrekk

Rett etter at du har fått en muskelstrekk, bør følgende protokoll settes i gang.

Peace and Love er en protokoll for håndtering av akutte muskelstrekk og førstehjelp ved en muskelskade. Tidligere har RICE- og POLICE-protokollene vært mye brukt, men nyere forskning har ført til et skifte i håndteringen av akutte bløtvevsskader.

• Protection (beskyttelse): Beskytt området de første 1–3 dagene for å redusere risikoen for ytterligere skade og forverring. Unngå langvarig hvile, da dette kan redusere muskelstyrken. La smertene være veiledende for om området bør beskyttes eller gradvis belastes.
• Elevation (elevasjon): Hev benet eller armen over hjertehøyde.
• Avoid anti-inflammatories (unngå betennelsesdempende behandling): Unngå unødvendig bruk av betennelsesdempende behandling i den tidlige fasen. Kuldebehandling kan brukes for smertelindring.
• Compression (kompresjon): Kompresjon med tape eller bandasje kan brukes for å begrense hevelse og blødning i vevet. Bandasjen bør ikke begrense leddets bevegelighet unødvendig.
• Education (informasjon): Informasjon om smertehåndtering og gradvis opptrening er viktig for å legge til rette for tilbakevending til daglige aktiviteter.
• Load (belastning): Etter de første dagene bør vevet gradvis belastes. En aktiv tilnærming med tilpassede øvelser kan bidra til å øke toleransen i muskler og sener.
• Optimism (optimisme): Forventninger og psykososiale faktorer kan ha betydning i rehabiliteringsforløpet. Det kan være nyttig å snakke om blant annet bevegelsesfrykt og bekymringer ved manglende fremgang.
• Vascularisation (sirkulasjonstrening): Sirkulasjonstrening kan gjennomføres på et nivå som ikke provoserer de kjente symptomene.
• Exercise (trening): Trening er en viktig del av behandlingen av muskel- og leddskader og kan bidra til å redusere risikoen for tilbakevendende skader.

Se også hvordan vi kan behandle andre problemstillinger her.

Forebygging av muskelstrekk

Har man tidligere hatt en muskelstrekk, er muskelen eller muskelgruppen mer utsatt for tilbakevendende skader. Det er derfor viktig at behandleren hjelper pasienten med å forstå betydningen av regelmessig oppfølging og faste treningsrutiner før pasienten er klar til å vende tilbake til daglige aktiviteter eller idrett.

Et behandlingsforløp har fokus på å redusere smerter gjennom manuell behandling og veiledet opptrening, og det er viktig at forløpet ikke avsluttes for tidlig.

Selv om smertene er redusert og man føler seg klar til å gjenoppta aktiviteten, kan det være lurt å rådføre seg med en behandler om skaden er klar for større belastning til tross for mindre smerter.

Det hender at pasienten gjenopptar sin vanlige aktivitet for tidlig, noe som kan øke risikoen for tilbakefall og dermed føre til et lengre rehabiliteringsforløp. Forebygging av muskelstrekk innebærer blant annet et gradvis opptreningsprogram. Eksentrisk trening kan være en god metode for å øke muskelens evne til å tåle belastning.

Opptrening etter muskelstrekk

Første fase: Akutt behandling de første 2–3 dagene etter skaden kan inkludere kuldebehandling, kombinert med moderat trening (aktiv og passiv uttøyning), avhengig av hva som tolereres. Her settes PEACE & LOVE-protokollen i gang. Den skadde muskelen skal beskyttes mot store belastninger som kan forsinke tilhelingsprosessen. Hvile kan være nødvendig for å redusere belastningen på det skadde området. Kompresjon kan bidra til å begrense hevelsen.

Andre fase: Etter den akutte behandlingen (3–7 dager etter traumet) kan rolig trening av muskulaturen settes i gang, enten passivt, assistert eller aktivt. Nevromuskulær trening kan introduseres, og isometrisk trening kan også inngå i denne fasen. Konsentriske og eksentriske øvelser kan startes når moderat isometrisk trening kan utføres uten smerter. I starten bør disse øvelsene utføres uten motstand, og belastningen bør deretter økes gradvis.

Tredje fase: Funksjonell opptrening og generell opptrening rettet mot vanlig aktivitet. Dette er en idrettsspesifikk opptreningsfase som innebærer spesifikke og individuelt tilpassede treningsprogrammer, kondisjons- og styrketrening. Dette kan også inkludere mer komplekse øvelser kombinert med kognitive oppgaver.

Fjerde fase: Spesifikk opptrening. Det er nå mulig å starte mer intensive treningsprogrammer basert på styrke og idrettsspesifikke ferdigheter. Plyometriske og ballistiske øvelser introduseres. Mot slutten av denne fasen bør utøveren være i stand til å gjenta flere serier av de idrettsspesifikke bevegelsene som var involvert da skaden oppstod.

Femte fase: Tilbakevending til vanlig aktivitet eller konkurranse. Man kan gradvis vende tilbake til full aktivitet, men det er viktig å fortsette med opptreningsprogrammet for å redusere risikoen for en ny skade.

Langsiktige virkninger av muskelstrekk

Muskelstrekk kan føre til økt risiko for tilbakevendende skader i forbindelse med idrett og andre fysiske aktiviteter. Langsiktige følger av muskelstrekk kan gi symptomer som svakhet og smerter i vevet.

Dersom man gjentatte ganger har hatt muskelstrekk, kan det skadede vevet over tid påvirkes av dannelse av arrvev.

Dette kan føre til strukturelle endringer i muskelen som kan gi vedvarende symptomer og forandringer i vevet, og dermed forsinke tilbakevending til vanlig aktivitet eller idrett.

Dette kan være en konsekvens av endringer i muskelen, blant annet omorganisering av motoriske enheter og denervering. Når gjenværende motoriske enheter kompenserer og øker i størrelse, kan evnen til å finregulere kraftutviklingen og muskelstyrken være redusert.

Muskelstrekk i ulike idretter

Muskelskader er blant de vanligste skadene i idrett og utgjør mellom 10 og 55 % av alle akutte idrettsskader.

Fotball er en av de mest utbredte idrettene i verden, og i profesjonell fotball utgjør muskelskader omkring 31 % av alle skader. Opptil 37 % av spillerne kan oppleve fravær fra trening eller kamp i løpet av en sesong på grunn av en muskelskade. De mest berørte muskelgruppene er bakside lår (37 %), adduktorene (23 %), quadriceps (19 %) og leggmuskulaturen (13 %).

Tennis innebærer også mange gjentatte bevegelser med høy belastning. Studier av tennisskader har vist at underekstremitetene er hyppigst rammet (41,7 %), etterfulgt av overekstremitetene (25 %) og kroppsstammen (16,7 %).

Forekomsten og typen muskelskader varierer mellom ulike idretter og påvirkes blant annet av hvilke bevegelser og belastninger aktiviteten innebærer.

Kilde: PudMed

Myter og misforståelser om muskelstrekk

Kulde eller varme

Generelt brukes kuldebehandling ofte ved akutte skader, mens varmebehandling gjerne brukes ved mer langvarige muskelplager.

Kulde: Kulde brukes først og fremst ved akutte skader. Å legge en ispose på et akutt skadet område kan bidra til å redusere smerte og hevelse. Kulde får blodårene til å trekke seg sammen og reduserer blodgjennomstrømningen i området.

Varme: Varme kan brukes ved mer langvarige plager, særlig ved stive og ømme muskler og ledd. Varme kan virke smertelindrende og gjøre det mer behagelig å bevege det aktuelle området. Ved en helt fersk skade med tydelig hevelse bør man være forsiktig med varme.

Misforståelser: Det diskuteres blant helsepersonell som arbeider med idrettsskader hvordan kulde og varme best bør brukes ved akutte skader. Kulde kan brukes i en begrenset periode for å redusere smerter etter en akutt skade. Varme kan senere brukes dersom dette oppleves lindrende og gjør det lettere å bevege muskler og ledd.

Nye forskningsresultater om muskelstrekk

Nyere studier viser at muskelbelastningsskader og muskelstrekk ofte forekommer i underekstremitetene. Slike skader er vanlige i idretter og aktiviteter med mange retningsendringer i høy intensitet, som fotball, håndball, tennis og padel.

Blant de vanligste skadene er skader på bakside lår og lyske. Risikoen for slike skader kan reduseres gjennom spesifikke treningsintervensjoner. Eksentrisk styrketrening kan være en viktig del av både forebygging og opptrening etter muskelskader, og kan bidra til tilbakevending til vanlig aktivitet og redusert risiko for tilbakevendende skader.

Denne typen styrketrening kan også bidra til å forbedre muskelfunksjonen etter tidligere muskelstrekk. Strukturelle forandringer og arrvev etter en tidligere skade kan imidlertid fortsatt være til stede.

Kilde: Cleveland Clinic

Muskelstrekk og aldring: Dette bør du vite

Når du blir eldre, øker risikoen for muskelskader. Dette henger blant annet sammen med aldersrelaterte endringer i muskelvevet. Tidligere skader kan også være en medvirkende faktor, og livsstilsfaktorer spiller en viktig rolle i forebyggingen av muskel- og seneproblemer.

Gode matvaner gir kroppen energi til fysisk aktivitet, mens regelmessig trening og bevegelse bidrar til å opprettholde muskelfunksjon og generell helse. Tilstrekkelig søvn og restitusjon er også viktig for kroppens normale restitusjonsprosesser. En sunn og aktiv livsstil kan derfor være viktig både for å opprettholde muskelfunksjonen og redusere risikoen for skader.

Hvordan kosthold og ernæring påvirker tilheling av muskelstrekk

Generelt er det viktig å ha et sunt og variert kosthold og gode matvaner. Dette gir kroppen gode forutsetninger for å produsere, fordele og bruke energien den får gjennom kosten.

Når det oppstår en muskelskade, trenger kroppen tilstrekkelig med energi og næringsstoffer for å støtte tilhelingen av det skadde vevet. Her spiller balansen mellom oppbyggende prosesser, som muskelproteinsyntese, og nedbrytende prosesser i muskulaturen en viktig rolle.

Under perioder med redusert aktivitet kan muskelproteinsyntesen og muskeloppbyggingen reduseres. Det er derfor viktig å sikre et tilstrekkelig proteininntak gjennom kosten. Protein av god kvalitet inneholder essensielle aminosyrer som kroppen bruker til vedlikehold og oppbygging av muskelvev.

For å støtte muskeloppbyggingen bør kostholdet inneholde gode proteinkilder med essensielle aminosyrer. Et variert kosthold som også inneholder gode kilder til omega-3-fettsyrer kan bidra med viktige næringsstoffer under rehabiliteringen. Kosttilskudd er vanligvis ikke nødvendig dersom behovet for energi og næringsstoffer dekkes gjennom et variert kosthold.

Dersom man ikke har fått i seg tilstrekkelig med protein gjennom dagen, kan det være hensiktsmessig å inkludere en proteinkilde i et måltid senere på dagen. Et sunt og variert kosthold med tilstrekkelig energi og protein kan være en viktig del av rehabiliteringen etter en muskelskade.

Kilde: Olympiatoppen