Nyrestein

Typer nyrestein

• Kalsiumoksalatstein: Den vanligste typen nyrestein. Disse dannes når urinen inneholder høye konsentrasjoner av kalsium og oksalat, slik at stoffene krystalliserer.
• Kalsiumfosfatstein: Består av kalsium og fosfat og dannes oftere når urinen er basisk (har høy pH).
• Urinsyrestein: Dannes når urinen inneholder mye urinsyre og ofte har lav pH (sur urin).
• Struvittstein: Oppstår vanligvis som følge av urinveisinfeksjoner med bakterier som gjør urinen mer basisk. Steinene består av magnesium, ammonium og fosfat.
• Cystinstein: En sjelden type nyrestein som skyldes den arvelige sykdommen cystinuri, hvor kroppen skiller ut store mengder cystin i urinen.

Kilde: NHI.no

Årsaker til nyresteinsdannelse

Nyrestein dannes når konsentrasjonen av salter og mineraler i urinen blir så høy at de danner krystaller. Over tid kan disse krystallene vokse og bli til nyresteiner. Hos mange som får nyrestein finner man ingen klar årsak, men flere faktorer kan øke risikoen:

For lite væskeinntak

Å drikke nok væske er det viktigste tiltaket for å forebygge nyrestein. Når man drikker for lite, blir urinen mer konsentrert, noe som øker risikoen for at salter og mineraler krystalliserer og danner steiner. Har man hatt nyrestein tidligere, anbefales det å drikke så mye at man produserer minst 2–2,5 liter urin per døgn. En enkel tommelfingerregel er at urinen bør være lys gul eller nesten klar.

Ubalanse i kosten

Kostholdet kan påvirke risikoen for nyrestein. Et høyt inntak av salt kan øke utskillelsen av kalsium i urinen og dermed øke risikoen for kalsiumholdige nyresteiner.

Personer som har hatt kalsiumoksalatstein kan ha nytte av å begrense matvarer med høyt innhold av oksalat, som spinat, rabarbra, rødbeter, nøtter og sjokolade. Samtidig er det viktig å få i seg normale mengder kalsium gjennom kosten, da dette faktisk kan redusere opptaket av oksalat fra tarmen.

Et variert kosthold med mye frukt og grønnsaker samt et moderat inntak av animalsk protein kan også bidra til å redusere risikoen for enkelte typer nyrestein.

Misdannelser i urinvejene

Medfødte eller ervervede forsnevringer i urinveiene kan føre til at urin blir stående igjen, noe som kan øke risikoen for nyresteiner.

Infektioner i urinvejene

Langvarige urinveisinfeksjoner med bakterier som produserer enzymet urease (blant annet Proteus, Klebsiella og enkelte Pseudomonas-arter) kan føre til dannelse av struvittsteiner.

Arvelig transportdefekt (cystinuri)

Transportdefekt som resulterer i en økt utskillelse av aminosyrene cystin, ornitin, lysin og arginin i urinen, noe som kan medføre steindannelse. Dette er en sjelden årsak til dannelse av nyrestein.

Kilder: helsenorge.no, NHI.no

Symptomer på nyrestein

Nyrestein kan være uten symptomer, særlig ved mindre steiner eller såkalt nyregrus, men kan også føre til nyresteinsanfall. Disse kjennetegnes typisk av plutselige, ofte intense og takvise smerter.

Smertene sitter oftest like under den nederste ribbeinskanten, i flanken eller ryggen. De kan stråle ned mot lysken og kjønnsorganene, og ledsages ofte av kvalme og oppkast.

Smertene kan være så intense at det er vanskelig å sitte eller ligge stille under anfallet. Hos noen kan smertene være mindre intense og heller oppleves som ubehag eller murring i nyreområdet, uten utstråling.

I noen tilfeller kan man se blod i urinen, men ofte er mengden så liten at blodet bare kan påvises ved en urinprøve. Blødningen kan oppstå når steinen irriterer eller lager små rifter i slimhinnen i urinveiene.

Noen kan også oppleve svie ved vannlating og hyppig eller vedvarende vannlatingstrang. Ved slike symptomer kan det være aktuelt å undersøke om det samtidig foreligger en urinveisinfeksjon.

Ved kraftige, takvise smerter i flanken eller ryggen, særlig dersom de ledsages av kvalme og oppkast, bør lege kontaktes. Ved samtidig feber eller mistanke om urinveisinfeksjon bør lege eller legevakt kontaktes raskt, fordi en blokkert urinvei kombinert med infeksjon kan være alvorlig.

Kilde: Helsenorge – Nyrestein

Les mer om andre magesmerter her.

Diagnostikk av nyrestein

Ved mistanke om nyrestein vil legen først gå gjennom sykehistorien og symptomene, som ofte kan gi mistanke om diagnosen. Dersom man tidligere har hatt nyrestein, er risikoen for å utvikle nye steiner økt. Ved fysisk undersøkelse kan det også være ømhet rundt nyreområdet og i flanken.

Urinen kan undersøkes med urinstix, som ofte kan vise blod, men også tegn på infeksjon. Blodprøver kan vise tegn på infeksjon og gi informasjon om hvorvidt nyrefunksjonen er påvirket.

Ultralydundersøkelse av nyrene kan i noen tilfeller påvise nyrestein, men er også nyttig for å undersøke om avløpet av urin fra nyren er påvirket. Ultralyd brukes ofte som første bildeundersøkelse hos barn og gravide ved mistanke om nyrestein.

Ved mistanke om nyrestein er CT en vanlig og svært presis undersøkelse, som kan vise steinenes størrelse og plassering. Undersøkelsen kan samtidig gi informasjon om nyrene og urinveiene og bidra til å avdekke andre mulige årsaker til symptomene.

Kilde: Helsenorge – Nyrestein

Behandling av nyrestein

Den første behandlingen ved et akutt nyresteinsanfall er smertelindrende behandling. De fleste mindre nyresteiner passerer ut av seg selv. Dersom steinen setter seg fast og påvirker nyren, eller dersom det samtidig foreligger en urinveisinfeksjon, kan det være nødvendig å avlaste urinveiene akutt på sykehus. Dette kan gjøres ved å legge inn et kateter eller en stent som sikrer avløpet av urin.

Dersom steinen ikke kommer ut av seg selv, kan den fjernes eller knuses, for eksempel ved sjokkbølgebehandling (ESWL) eller ved kikkhullsundersøkelse av urinveiene (ureteroskopi).

Valg av behandling vurderes blant annet ut fra antall steiner, størrelse, plassering og type.

Ved nyresteinsanfall brukes ofte smertestillende legemidler i gruppen NSAIDs, som kan gi god smertelindring. Ved kraftige smerter kan det være nødvendig med sterkere smertestillende behandling.

Ved hyppige nyresteinsanfall kan det være aktuelt å ha smertestillende medisiner tilgjengelig etter avtale med lege. Det er også viktig å få råd om væske- og kostinntak. Ved gjentatte nyresteiner kan forebyggende legemidler være aktuelt, avhengig av hvilken type stein man danner.

Sykdomsforløp

Steiner under 5 mm har generelt god sannsynlighet for å passere spontant gjennom urinlederen. Dersom steinen ikke passerer av seg selv, kan det være nødvendig med ytterligere behandling.

Kilde: Helsenorge – Nyrestein

Forebygging av nyrestein

Dersom man har hatt nyrestein én gang, er det økt risiko for å utvikle nyrestein igjen. Det er derfor viktig å forsøke å forebygge nye tilfeller.

Generelle råd for å forebygge nyrestein:

• Drikk rikelig med væske. Ved tendens til nyrestein anbefales det å drikke nok til å oppnå en urinproduksjon på omtrent 2–2,5 liter per døgn. Dette bidrar til å fortynne urinen og redusere risikoen for at nye steiner dannes.
• Spis et sunt og variert kosthold. Et kosthold med blant annet grønnsaker, frukt og fullkornsprodukter anbefales. Det kan også være gunstig å begrense et høyt inntak av salt og animalsk protein.
• Vær fysisk aktiv. Regelmessig fysisk aktivitet er gunstig for den generelle helsen og kan bidra til å opprettholde en sunn kroppsvekt.
• Reduser stress. Langvarig stress kan påvirke den generelle helsen, og det kan derfor være relevant å være oppmerksom på stress og restitusjon som en del av en sunn livsstil.

Kontakt oss her for å høre hvordan vi kan hjelpe deg med å forebygge nyrestein.

Komplikasjoner forbundet med nyrestein

Kompliserte tilfeller av nyrestein, der det for eksempel samtidig foreligger feber, infeksjon og/eller utvidelse av nyrebekkenet (hydronefrose), kan dersom de ikke behandles føre til sepsis (blodforgiftning) og/eller tap av nyrefunksjon. De aller fleste nyresteiner passerer imidlertid spontant, og nyrestein er sjelden årsak til kronisk nyresvikt.

I tillegg til de alvorlige medisinske komplikasjonene kan personer med hyppige og gjentatte tilfeller av nyrestein oppleve at dette påvirker livskvaliteten betydelig. Det kan føre til bekymring for å delta på sosiale arrangementer, reise og lignende, fordi smertene kan oppstå akutt og være svært intense. Det er derfor viktig å ha fokus på forebyggende faktorer for å redusere risikoen for tilbakefall.

Forekomst av nyrestein

Nyrestein er en vanlig tilstand, og forekomsten har vært økende. Livsstilsfaktorer antas å være blant faktorene som kan bidra til denne utviklingen.

Omtrent 10 % av voksne menn og 4 % av voksne kvinner opplever å få nyrestein i løpet av livet.

Gjentatte tilfeller av nyrestein er vanlig. Risikoen for å danne nye steiner varierer blant annet med hvilken type nyrestein man har, men generelt vil omtrent 50 % få nye nyresteiner i løpet av fem år.

Kilde: Norsk legemiddelhåndbok

Hva gjør osteopaten?

Osteopati bygger på en helhetlig tilnærming til kroppen, og osteopaten forsøker å identifisere faktorer som kan ha betydning for pasientens helse og plager. Dette innebærer ofte en grundig undersøkelse av kroppen som går utover området der smertene oppleves.

Osteopater har kunnskap innen flere områder, blant annet muskel- og skjelettsystemet, nervesystemet, kretsløpssystemet, det psykososiale området samt det viscerale området (indre organer). Denne brede tilnærmingen brukes til å vurdere hvordan ulike deler av kroppen og forskjellige faktorer kan ha sammenheng med pasientens plager og generelle helse.

Forløpet

Når en pasient kommer med smerter, starter konsultasjonen med gjennomgang av sykehistorie og symptomer. Deretter foretar osteopaten en undersøkelse av de berørte strukturene og nærliggende områder som kan ha betydning for problemstillingen.

Dersom sykehistorien, symptomene eller undersøkelsen gir mistanke om at det er behov for videre medisinsk utredning, henvises pasienten til lege.

Deretter utarbeides en individuell behandlingsplan i samarbeid mellom osteopaten og pasienten. Behandlingsplanen kan for eksempel inneholde anbefalinger og råd om livsstilsendringer, blant annet kosthold og væskeinntak, fysisk aktivitet og eventuelt øvelser, dersom osteopaten vurderer dette som relevant.

Les mer om fordelene ved osteopati her.