Seneskjedebetennelse

Definisjoner og forekomst

Seneskjedebetennelse forekommer hyppigst i hånd og håndledd, men kan også oppstå andre steder i kroppen. Tilstanden ses hos både kvinner og menn, men er noe vanligere hos kvinner og forekommer oftest hos personer mellom 35 og 55 år. Risikoen er høyere hos personer som utfører gjentatte eller belastende bevegelser med hendene og håndleddene.

Det finnes flere tilstander som kan gi lignende symptomer, men som rammer ulike deler av senen eller seneskjeden:

• Seneskjedebetennelse (tenosynovitt) er en betennelse eller irritasjon i seneskjeden som omgir en sene.
• De Quervains tenosynovitt er en form for seneskjedebetennelse som rammer senene på tommelsiden av håndleddet.
• Paratenonitt er en betennelse i bindevevet (paratenonet) som omgir enkelte sener som ikke har en seneskjede.
• Tendinopati er en samlebetegnelse for smerter og forandringer i selve senen. Tilstanden ble tidligere ofte omtalt som senebetennelse (tendinitt), men skyldes som regel ikke en klassisk betennelse.

Kilde: Store medisinske leksikon

Årsaker til seneskjedebetennelse

Det kan være flere årsaker til seneskjedebetennelse, men overbelastning er en vanlig utløsende faktor. Plagene kan oppstå akutt etter en plutselig stor belastning eller et støt eller slag mot seneområdet. De kan også utvikle seg gradvis ved gjentatte, ensformige bevegelser, for eksempel i forbindelse med idrett eller arbeid.

Seneskjedebetennelse i håndleddet kan dermed oppstå i forbindelse med blant annet racketidrett, håndball og golf. Uvante bevegelser, teknikk og utstyr som ikke er godt tilpasset utøveren, kan påvirke belastningen på senene og bidra til plagene.

Seneskjedebetennelse kan også forekomme ved revmatiske sykdommer, som revmatoid artritt og psoriasisartritt.

Gravide og kvinner som nylig har født, er også utsatt for de Quervains seneskjedebetennelse. Hormonelle forandringer, væskeansamling og gjentatt belastning ved løft og stell av barnet kan spille inn, men årsaken er ikke fullt avklart.

Seneskjedebetennelse regnes vanligvis ikke som en arvelig tilstand. Arvelig disposisjon for enkelte revmatiske sykdommer kan likevel ha betydning dersom seneskjedebetennelsen oppstår som en del av en slik sykdom.

Symptomer og diagnostisering av seneskjedebetennelse

Det mest typiske symptomet er smerter i senen ved bevegelse av håndleddet og ved løft. I den akutte fasen kan det også være smerter i hvile. Smertene kan også stråle ut i tommelen eller oppover i underarmen og mot skulderen. Det kan dessuten være klassiske tegn på betennelse, som lokal hevelse samt varme og rødhet i huden rundt senen. Ved de Quervains seneskjedebetennelse er smertene forbundet med bevegelse av tommelen og oftest lokalisert på tommelsiden av håndleddet.

Legen stiller diagnosen ut fra sykehistorien og tilstedeværelsen av symptomene nevnt ovenfor. Bildediagnostikk, som røntgen og ultralyd, er vanligvis ikke nødvendig for å stille diagnosen. Røntgen tas imidlertid ved mistanke om artrose.

Førstehjelp og behandling av seneskjedebetennelse

Det viktigste er å gi senen og leddet den beveger, avlastning i starten av en akutt betennelsestilstand. Avlastning fra den eller de utløsende faktorene vil ofte føre til at betennelsen går over av seg selv – her kan 2–3 ukers avlastning være nødvendig. Ved akutte smerter og hevelse kan det også hjelpe å legge en ispakning pakket inn i et håndkle på området 3–4 ganger om dagen i omtrent 20 minutter om gangen.

Det er viktig å vende gradvis tilbake til tidligere funksjon. Selv om smerten avtar, kan senen fortsatt ha redusert belastningstoleranse og bør ikke belastes for raskt. Derfor kan det være en god idé å bruke en skinne for å avlaste håndleddet i en periode. Ved bruk av skinne eller bandasje kan det være hensiktsmessig å ta den av flere ganger om dagen og bevege senen forsiktig uten belastning, etter råd fra behandleren, for å opprettholde bevegeligheten.

Medisiner og operasjon

I den akutte fasen kan legemidler av typen NSAIDs være til hjelp når smertene er verst. Injeksjon med kortison kan forkorte forløpet og kan vurderes dersom betennelsestilstanden vedvarer, for eksempel utover 2–3 uker. Dersom ikke-kirurgisk behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt etter flere måneder, for eksempel 4–6 måneder, eller ved gjentatte tilbakefall, kan det være aktuelt med en operasjon der det skapes mer plass til senen.

Operasjonen krever vanligvis ikke innleggelse og kan foregå i lokalbedøvelse, der kirurgen spalter seneskjeden.

Ved de Quervains seneskjedebetennelse kan fysioterapi alene ha begrenset effekt, mens kortisoninjeksjon kan gi god symptomlindring. Hos kvinner som får plagene under graviditet eller amming, kan symptomene avta over tid, også etter at ammingen er avsluttet.

Forebygging av seneskjedebetennelse

For å forebygge seneskjedebetennelse best mulig er det viktig å være oppmerksom på hva som har utløst betennelsestilstanden. Det kan være nødvendig å tilpasse arbeidsoppgaver og redskaper slik at området ikke overbelastes. Dette gjelder også ved idrett, der riktig bruk av utstyr og teknikk kan bidra til å unngå overbelastning.

Skal man utføre nye og uvante aktiviteter, er det en god idé å venne kroppen gradvis til den annerledes belastningen. Styrketrening av musklene rundt og forsiktig opptrening av den irriterte senen kan også bidra til å forebygge tilbakefall.

Nye forskningsresultater om seneskjedebetennelse

Forskning tyder på at tilpasset belastning er viktig for at overbelastede sener skal kunne reparere seg og gjenvinne funksjonen. Når senevevet belastes gjennom fysisk aktivitet, stimuleres vevets fornyelse og tilpasning. Langvarig, fullstendig avlastning kan redusere denne stimuleringen. Både for mye og for lite belastning kan derfor være uheldig for senen. Det kan være nyttig å få hjelp til å finne riktig treningsmengde.

Langsiktige komplikasjoner

Det er mulig å få seneskjedebetennelse mer enn én gang dersom senen ikke blir helt bra, eller hvis den utsettes for fortsatt overbelastning.

Ved langvarige plager i selve senen kan det oppstå vevsforandringer og fortykkelse. Det kan også dannes brusklignende vev eller forkalkninger i eller rundt senen. Slike forandringer kan gjøre senen stivere og mindre motstandsdyktig mot belastning. Det kan oppstå små rifter i senevevet, og bevegelse av området kan være smertefullt.

I slike tilfeller er det ikke nødvendigvis betennelse alene som forklarer plagene. Senefestet på knokkelen kan også være involvert, og smertene kan i noen tilfeller endre karakter eller plassering.

Seneskjedebetennelse og aldring

Når vi blir eldre, kan bevegeligheten avta som følge av forandringer i bindevevet, som blir stivere og mindre elastisk. Dette kan være en medvirkende årsak til at enkelte seneplager blir vanligere med alderen.

En annen årsak kan være redusert styrke i musklene rundt senene. Muskelstyrken avtar vanligvis med alderen, men hvor raskt dette skjer, varierer blant annet med aktivitetsnivå. Redusert muskelstyrke kan gjøre at senene lettere overbelastes. Det er derfor en god idé å drive med tilpasset styrketrening for å styrke musklene og bidra til å opprettholde senenes funksjon og belastningstoleranse.

Kilde: LHL

Osteopatisk tilnærming til seneskjedebetennelse – fysiologiske årsaker

Den osteopatiske behandlingen har som mål å støtte restitusjon og bedre funksjon. Hos Osteonordic ser vi plagene dine fra et helhetlig perspektiv, der kroppens ulike systemer påvirker hverandre. Din forståelse av årsaken til plagene og eventuelle faktorer som opprettholder dem, er også en viktig del av oppfølgingen.

Nedenfor beskrives mekaniske, nevrologiske og sirkulatoriske forhold som kan være relevante ved vurdering av håndleddet og dets funksjon.

Mekaniske årsaker til seneskjedebetennelse:

Endret stilling og bevegelse i albue, håndledd og hånd kan påvirke belastningen på muskler og bindevev. Dette kan bidra til kompensasjon og overbelastning.

Nevrologiske årsaker til seneskjedebetennelse:

Nervene til hånden har sitt utspring i nakken og overgangen til øvre del av ryggen. Problemer som påvirker nervene i dette området, kan derfor gi symptomer i hånden. Ved undersøkelsen vurderes tegn til nervepåvirkning og behovet for behandling eller videre utredning.

Sirkulatoriske forhold ved seneskjedebetennelse:

God blodforsyning er viktig for vevets tilheling. Nakke, brystkasse, mellomgulv, skulder og arm kan inngå i en helhetlig undersøkelse. Hvilke områder det er aktuelt å behandle, vurderes ut fra symptomer og undersøkelsesfunn.

Osteopatisk tilnærming til seneskjedebetennelse – øvrige årsaker

Andre forhold som kan være relevante for plagene og oppfølgingen, er blant annet følgende:

Psykologiske forhold ved seneskjedebetennelse:

Din generelle helse har betydning for kroppens restitusjon. Langvarig stress kan påvirke både smerteopplevelsen og forhold som har betydning for tilheling.

Belastninger kan være fysiske, følelsesmessige eller knyttet til kosthold, legemidler og livsstil. Fysisk belastning kan innebære overbelastning av muskel- og skjelettsystemet, mens følelsesmessig stress kan være knyttet til privatlivet eller arbeid. Flere slike belastninger kan virke sammen og påvirke hvordan du har det.

Vedvarende stress kan påvirke aktiviteten i nerve- og hormonsystemet og kroppens regulering av betennelsesreaksjoner.

Se hvordan vi hjelper med behandling av stress her.

Ernæringsmessige forhold ved seneskjedebetennelse:

Det vi spiser, har betydning for kroppens normale funksjon og tilheling. Betennelse er en naturlig del av helingsprosessen og avtar vanligvis etter hvert. Kostholdet påvirker også tarmbakteriene, som samspiller med immunforsvaret.

Et kosthold med mye mettet fett, sukker og enkelte typer bearbeidet mat kan være forbundet med økt betennelsesaktivitet. Et variert kosthold med fullkorn, kilder til omega-3-fettsyrer og tilstrekkelig protein kan støtte kroppens normale restitusjon. Et slikt kosthold omtales ofte som betennelsesdempende eller antiinflammatorisk, men det er ikke i seg selv en dokumentert behandling eller forebygging av seneskjedebetennelse.