Stress og dets konsekvenser

Ulike typer stress

Vi skiller mellom kortvarig og langvarig stress. Kortvarig stress kan gjøre oss bedre i stand til å håndtere fysiske og mentale belastninger – kroppen gjør seg klar til handling. Alle mennesker opplever kortvarig stress fra tid til annen, og det kan være en fordel i mange situasjoner, for eksempel i trafikken, under en eksamen eller når vi driver med idrett.

Kortvarig stress

• Skjerper oppmerksomheten
• Øker konsentrasjon og fokus
• Kan styrke innlæringsevnen og hukommelsen
• Øker tilgjengeligheten av glukose og fett i blodet, slik at musklene får tilgang på energi
• Øker blodtilførselen til musklene
• Øker puls og blodtrykk

Utløsende faktorer kan i enkelte tilfeller være så kraftige at stressreaksjonen fører til forvirring, angst og handlingslammelse. Men med mindre man lever et svært actionfylt liv – eller jevnlig blir overrasket av en tiger på soverommet – skjer dette heldigvis relativt sjelden.

Det er viktig med balanse mellom perioder med stress og perioder med mindre belastning, slik at kroppen får mulighet til å restituere seg. Dersom stressbelastningen varer over lengre tid – uker, måneder eller år – kan virkningene bli annerledes.

Langvarig stress

• Kan påvirke hukommelse og konsentrasjon negativt
• Kan påvirke kroppens regulering av blodsukker
• Kan være forbundet med vedvarende forhøyet blodtrykk
• Kan påvirke immunforsvarets funksjon

Langvarig stress er også forbundet med økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes.

Kilde: Helsenorge – stress og utbrenthet

Hva skjer fysiologisk når vi blir stresset?

Stressreaksjonen gjør kroppen klar til å håndtere en fysisk eller psykisk belastning. Kroppen mobiliserer blant annet energi og gjør seg klar til å reagere på en potensiell trussel – ofte omtalt som «kamp-eller-flukt-responsen».

Stressresponsen involverer både nervesystemet og hormonsystemet. En sentral del av denne reguleringen skjer gjennom hypothalamus, hypofysen og binyrene, blant annet via den såkalte HPA-aksen (hypothalamus–hypofyse–binyre-aksen). Det sympatiske nervesystemet spiller også en viktig rolle i den raske stressreaksjonen.

Når en stressfaktor oppfattes som en reell eller potensiell trussel, aktiveres områder i hjernen som blant annet kommuniserer med hypothalamus. Det sympatiske nervesystemet aktiveres, og binyrene frigjør blant annet adrenalin. Adrenalin påvirker flere organer og fører blant annet til økt puls, utvidelse av luftveiene og pupillene og mobilisering av energi i form av glukose og fett. Til sammen bidrar dette til at kroppen blir bedre rustet til å kjempe mot eller flykte fra en trussel («fight-or-flight»).

Etter den første, raske stressreaksjonen aktiveres også HPA-aksen, som fører til frigjøring av kortisol fra binyrebarken. Kortisol har en rekke funksjoner i kroppen og bidrar blant annet til å sikre tilgang på energi ved å øke tilgjengeligheten av glukose i blodet. Hormonet påvirker også immunforsvaret og har antiinflammatoriske effekter.

Dersom stressbelastningen vedvarer over lang tid, kan dette være forbundet med flere av symptomene og helsekonsekvensene som er beskrevet under «langvarig stress» ovenfor.

Langvarig stress og vedvarende aktivering av kroppens stressystemer kan påvirke blant annet stoffskifte, fordøyelse og immunfunksjon. Stress kan også påvirke reproduksjonssystemet og menstruasjonssyklusen. Effektene varierer imidlertid betydelig mellom personer og avhenger blant annet av hvor kraftig og langvarig belastningen er.

Kilder: Helsenorge og NCBI Bookshelf (Endotext)

Stress i Norge

Stress og psykisk belastning er utbredt i Norge, og nyere undersøkelser viser at særlig yngre voksne rapporterer om mer stress og psykiske plager enn eldre. Kvinner rapporterer også oftere høye nivåer av stress, bekymring og nedstemthet enn menn.

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen fra 2025 rapporterte 29 prosent av voksne psykiske plager, mens 14 prosent oppga søvnproblemer som tilsvarer kroniske søvnvansker. Yngre voksne, og særlig unge kvinner, var blant gruppene som rapporterte mest psykisk belastning og søvnproblemer.

Tall fra SSBs livskvalitetsundersøkelse viser også at kvinner oftere rapporterer høyt stressnivå enn menn, og at stress og andre negative følelser generelt er vanligere blant yngre enn blant eldre.

Kilde: FHI & FHI/SSB

Hva er symptomene på stress?

Stress kan påvirke mennesker på ulike måter, og symptomene vil derfor variere fra person til person. Det finnes likevel en rekke vanlige fysiske symptomer:

• hodepine
• hjertebank
• svetting
• søvnproblemer
• endret appetitt
• mage- og tarmplager
• svimmelhet
• skjelving eller uro i kroppen
• nedsatt sexlyst

Det finnes også en rekke psykiske og mentale symptomer på stress:

• tretthet
• hukommelsesproblemer
• nedstemthet
• anspenthet og uro
• konsentrasjonsvansker
• irritabilitet eller utålmodighet
• engstelse
• redusert overskudd og motivasjon

Kilde: Helsenorge

Forskjellen på travelhet og stress

De fleste av oss har på et eller annet tidspunkt opplevd å ha mye å gjøre, være utfordret eller på andre måter ha mye på tallerkenen – altså å ha det travelt. Det kan være stimulerende, og noen kan til og med oppleve å få mer energi av det. En viktig forskjell mellom travelhet og stress er hvor lenge belastningen varer. Jo lenger perioder med høy belastning varer uten tilstrekkelig restitusjon, desto større er risikoen for å utvikle langvarig stress.

De fysiologiske reaksjonene som kan oppstå når stress varer over lengre tid, er noe av det som skiller vanlig travelhet fra langvarig stress. Derfor er det viktig å være oppmerksom på symptomer og signaler på stress.

Kan jeg selv teste om jeg er stresset?

Det finnes ulike spørreskjemaer som kan brukes til å kartlegge opplevd stress, men en slik test kan ikke alene avgjøre om du har langvarig stress eller om symptomene skyldes noe annet.

Det kan være nyttig å være oppmerksom på hvor lenge symptomene har vart, hvor sterke de er, og om de påvirker søvn, arbeid, relasjoner eller andre deler av hverdagen.

Hvis du føler deg stresset over tid på en måte som går ut over helsen eller funksjonen din, anbefaler Helsenorge at du vurderer å ta det opp med fastlegen. Legen kan blant annet vurdere symptomene i sammenheng og undersøke om det finnes andre mulige årsaker til plagene.

Kilde: Helsenorge

Årsaker til stress

Langvarig stress kan oppstå i forbindelse med store eller krevende livshendelser, men utvikles ofte som følge av flere belastninger over tid. Det kan for eksempel være høy arbeidsbelastning, lite tid til hvile og restitusjon, konflikter eller utfordringer i privatlivet.

Faktorer som kan bidra til langvarig stress er blant annet:

• lav innflytelse på egen situasjon
• følelse av meningsløshet
• uforutsigbarhet
• manglende sosial støtte
• manglende anerkjennelse
• for høye eller for lave krav

Fysiske arbeidsforhold, skiftarbeid og langvarig ubalanse mellom krav og ressurser kan også bidra til stress. Ofte er det kombinasjonen av flere belastninger som gjør at stresset blir langvarig.

Kilde: Helsenorge

Gode råd mot stress

Ved langvarig stress er det viktig med en grundig og individuell vurdering av hva som belaster deg. Ofte kan det være nyttig å gjøre endringer på flere områder samtidig.

• Kjenn igjen signalene dine. Jo tidligere du oppdager tegn på stress, desto lettere kan det være å gjøre nødvendige endringer.
• Finn ut hva som belaster deg. Det gjør det enklere å vite hvor du bør sette inn tiltak.

Når du har fått bedre oversikt over hva som utløser eller opprettholder stresset, kan du blant annet:

1. Planlegge dagen og prioritere oppgaver, slik at kravene blir mer oversiktlige.
2. Legge inn pauser og tid til restitusjon i løpet av dagen.
3. Være fysisk aktiv på et nivå som passer for deg. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere stress og bedre søvn og velvære.
4. Prioritere søvn og gode søvnvaner.
5. Begrense alkohol og andre stimulanser som kan påvirke søvn, uro og restitusjon.
6. Snakke med noen du stoler på, for eksempel familie, venner, kolleger eller helsepersonell.

Osteopati og stress

Hvis stresset først og fremst skyldes forhold i arbeid, privatliv eller andre ytre belastninger, er det viktig å forsøke å gjøre noe med disse faktorene. Samtidig kan stress gi fysiske symptomer som hodepine, svimmelhet, hjertebank, mage- og tarmplager og muskelspenninger.

Ved osteopatisk behandling kan man derfor se på ulike faktorer som kan ha betydning for kroppens funksjon og hvordan plagene oppleves. Det kan blant annet være relevant å vurdere:

• spenninger i kjeve og annen muskulatur
• bevegelighet i nakke og rygg
• bevegelighet i brystkassen og pustemønster
• muskelspenninger og belastning i kroppen
• søvn og restitusjon
• kosthold og bruk av stimulanser
• fysisk aktivitetsnivå

Tiltakene kan bestå av manuell behandling, øvelser og råd om blant annet søvn, aktivitet og belastning. Målet er å redusere fysiske plager og støtte gode forutsetninger for restitusjon.