Hofteimpingement

Symptomer på hofteimpingement

Smerter ved hofteimpingement oppstår typisk i forbindelse med aktiviteter eller stillinger der hoften bøyes eller roteres mye, for eksempel:

• Inn- og utstigning av bil
• Å sitte på huk eller reise seg fra huk
• Bevegelser der benet dreies innover eller på tvers foran kroppen
• Langvarig sitting
• Dyp bøying i hoften

Smertene utvikler seg ofte gradvis over tid og kjennes gjerne dypt i lysken eller foran i hoften. Noen kan også oppleve skarpe eller stikkende smerter ved bestemte bevegelser.

Kilde: Helsebiblioteket

Hoftens anatomi

Hofteleddet består av lårbenshodet (caput femoris) og hofteskålen (acetabulum). Langs kanten av hofteskålen ligger labrum, en ring av fiberbrusk som bidrar til å gjøre leddskålen dypere og øke stabiliteten i hofteleddet.

Hofteleddet er et kuleledd med stor bevegelighet, samtidig som det er svært stabilt. Stabiliteten ivaretas blant annet av leddkapselen, sterke leddbånd og muskulaturen rundt hoften. Disse strukturene bidrar til å kontrollere og stabilisere hofteleddet under bevegelse og belastning.

Kilde: Store Medisinske Leksikon – hofteleddet

Forskjellige former for hofteimpingement / årsaker til hofteimpingement

Det finnes tre forskjellige typer hofteimpingement. Alle tre omtales ofte som femoroacetabulært impingement (FAI):

1. CAM: Ved CAM er det en benet utvekst eller formforandring ved overgangen mellom lårbenshodet og lårbenshalsen. Denne kan komme i kontakt med kanten av hofteskålen ved bevegelse og kan påvirke labrum og brusken i hofteleddet.
2. Pincer: Ved pincer er deler av hofteskålen utformet slik at den dekker en større del av lårbenshodet. Dette kan føre til at lårbenet og kanten av hofteskålen kommer i kontakt med hverandre ved bestemte bevegelser.
3. CAM og pincer: Ved kombinert CAM- og pincerimpingement foreligger det både en formforandring ved lårbenshalsen og økt dekning fra hofteskålen. Impingementet oppstår ofte på forsiden av hofteleddet.

Kilde: Helsebiblioteket

Årsaker til hofteimpingement

Det finnes både medfødte anatomiske forhold og utviklingsrelaterte forandringer som kan være forbundet med hofteimpingement.

Ved pincerimpingement er hofteskålen utformet slik at den dekker en større del av lårbenshodet. Dette kan føre til at kanten av hofteskålen og lårbenet kommer i kontakt med hverandre når hoften bøyes.

Ved CAM-impingement finnes det en formforandring ved overgangen mellom lårbenshodet og lårbenshalsen. Denne typen forandring kan utvikles over tid, blant annet i ungdomsårene.

Kilde: Helsebiblioteket

Hofteimpingement-test

En klinisk test (FADIR-test) for hofteimpingement utføres mens pasienten ligger på ryggen. Kneet føres opp mot brystet og deretter inn mot motsatt skulder ved at hoften bøyes, føres innover og roteres innover.

En positiv test innebærer at bevegelsen fremprovoserer smerter i hofte- eller lyskeregionen.

Behandling og gode råd ved impingement

Hvis man opplever smerter i hoften eller lysken, kan det være en god idé å oppsøke helsepersonell for vurdering. Behandlingen vil i starten ofte bestå av trening og øvelser for å styrke muskulaturen og bedre stabiliteten rundt hoften. I tillegg kan behandlingen innebære veiledning med mål om å redusere smerter i hverdagen.

Selv om man har CAM- eller pincerforandringer, er det mulig å være helt uten smerter fra hoften.

Squat og hofteimpingement

Ved squat/dyp knebøy kan det oppstå smerter under bevegelsen. Hos noen kan smertene reduseres ved å stå bredere med føttene og la knærne peke noe utover, slik at hoftebevegelsen tilpasses den enkeltes anatomi og symptomer.

Gode råd ved hofteimpingement

• Individuelt tilpasset trening, eventuelt med veiledning fra fysioterapeut.
• Tilpasning av aktivitetsnivået kan være nødvendig i en periode.
• Ved uttalte smerter kan det være relevant å redusere mengden aktivitet som fremprovoserer smerter og erstatte den med mindre smerteprovoserende aktivitet, eller legge inn mer hvile og restitusjon i en periode.
• Ved overvekt kan vektreduksjon i enkelte tilfeller redusere belastningen på hofteleddet. Det er viktig å ha en realistisk plan for vektnedgang og for å opprettholde resultatet over tid.

Kilde: Hopkinsmedicine.org

Operasjon av hofteimpingement

Konservativ behandling i form av trening og annen ikke-kirurgisk behandling vil ofte være førstevalg. Ved vedvarende plager kan kirurgi vurderes, blant annet ut fra graden av smerter og funksjonsnedsettelse, effekten av konservativ behandling og samsvar mellom symptomer, kliniske funn og bildediagnostikk.

Ved operasjon av hofteimpingement kan man forsøke å reparere eller fjerne vev som bidrar til plagene. Ved CAM-forandringer kan benvev ved overgangen mellom lårbenshodet og lårbenshalsen fjernes for å bedre plassforholdene i hofteleddet. Dersom labrum er skadet, kan det i enkelte tilfeller repareres.

Smerter og funksjon kan bedres etter operasjon, men resultatet varierer fra person til person, og operasjonen gjenoppretter ikke nødvendigvis normale anatomiske forhold eller full symptomfrihet.

Kilder: Helsebiblioteket & Hopkinsmedicine.org

Osteopatisk behandling

I osteopatien legges det vekt på hele kroppens sammenheng og samspill. Derfor vil man se på hvorfor plagene kan ha oppstått, og hvilke faktorer som kan ha vært utløsende eller bidra til å opprettholde dem, med mål om å redusere risikoen for at plagene kommer tilbake.

Behandlingen vil innebære å se på hele kroppen, både rent mekanisk, for eksempel fot, ankel, kne, hofte, korsrygg med mer.

I tillegg kan man se på organsystemet og fordøyelsen dersom dette vurderes som relevant. Det kan også ses på nervesystemet og hvordan blant annet stress og belastning kan påvirke muskelspenninger, smerte og kroppens generelle funksjon. På denne måten forsøker man å danne et overordnet bilde av kroppens funksjon og tilstand. I tillegg vil man se på sosiale, emosjonelle og psykiske stressfaktorer.

Dette innebærer blant annet hvordan man har det i hverdagen, om man opplever press på jobb, sosialt eller har familiære utfordringer som tar mye plass for tiden.

Formålet er å få et innblikk i hvordan du og kroppen håndterer hverdagen, plagene, belastning, restitusjon og bevegelse. Målet er å skape et så helhetlig bilde som mulig for å kunne lage en individuell plan og gi best mulig veiledning. Denne veiledningen kan blant annet innebære øvelser, verktøy for håndtering av stress, råd om søvn og andre relevante tiltak.