Springhofte

Forekommer ofte hos idrettsutøvere

Tilstanden ses ofte hos aktive idrettsutøvere som utfører mange gjentatte bevegelser, blant annet løpere, fotballspillere og ballettdansere.

Det er også blant disse idrettsutøverne at hoftesmerter forekommer relativt hyppig. Springhofte er i seg selv vanligvis ikke farlig og trenger ofte ikke behandling dersom tilstanden ikke gir plager. Behandling kan imidlertid være aktuelt dersom springhoften er ledsaget av smerter, redusert styrke eller nedsatt funksjon.

Ulike former for springhofte og årsaker

Det finnes tre hovedformer for springhofte:

Ytre springhofte

Denne formen kan skyldes at senestrukturer på utsiden av låret, blant annet tractus iliotibialis eller senefibre fra den store setemuskelen (gluteus maximus), beveger seg over benfremspringet på utsiden av hoften (trochanter major) når hoften bøyes og strekkes.

I dette området finnes også slimposer (bursaer) som bidrar til å redusere friksjonen mellom vevet og knokkelen. Gjentatt belastning og friksjon i området kan føre til irritasjon og smerter på utsiden av hoften.

Indre springhofte

Indre springhofte er vanligvis knyttet til hoftebøyeren iliopsoas og senen til denne muskelen. Senen kan bevege seg over strukturer foran i hofteleddet og gi den karakteristiske klikk- eller kneppfølelsen.

Klikket kan være ledsaget av smerter, særlig når hoften strekkes ut fra en bøyd stilling. I noen tilfeller kan det også forekomme irritasjon i slimposen som ligger i området mellom iliopsoassenen og hofteleddet.

Intraartikulær springhofte

Denne formen skyldes en problemstilling inne i selve hofteleddet.

Det kan blant annet være forbundet med skade på leddleppen (labrum), løse legemer eller andre forandringer i hofteleddet, eller oppstå i forbindelse med en traumatisk skade som et fall eller en ulykke.

Denne typen kan gi en følelse av at hoften låser seg, samt smerter dypt i lysken. Smertene kan i enkelte tilfeller stråle nedover mot kneet. Rotasjon av hofteleddet kan utløse symptomene.

Årsaken til springhofte er ikke alltid entydig og kan være sammensatt. Flere faktorer kan ha betydning, avhengig av hvilken type springhofte det dreier seg om og den enkelte person.

Symptomer på springhofte

Symptomene er ofte en hørbar klikk- eller poppelyd fra hofte- eller lyskeområdet, eventuelt ledsaget av smerter under og etter bevegelse av hoften. Smertene kan forverres og vedvare i flere timer eller dager, avhengig av aktivitetsnivå og hvor omfattende irritasjonen er.

I noen tilfeller kan smertene også stråle ned mot kneet, og man kan oppleve redusert styrke i hoften eller benet, noe som kan føre til at enkelte begynner å halte.

Symptomene blir ofte verre ved aktivitet. Ved ytre springhofte kan man også oppleve smerter når man ligger på siden.

Dersom smerter i hoften eller lysken har oppstått etter en ulykke eller skade og blir gradvis verre over tid, bør man være oppmerksom på at det kan ha oppstått en skade inne i selve hofteleddet.

I enkelte tilfeller kan springhofte også oppstå etter en hofteproteseoperasjon, blant annet som følge av endrede anatomiske og mekaniske forhold rundt hoften.

Kilde: Musick SR, Varacallo M. Snapping Hip Syndrome – NCBI Bookshelf

Diagnostisering av springhofte

Diagnosen springhofte baseres ofte på hvordan plagene har oppstått, sykehistorien og kliniske undersøkelser og tester.

Disse undersøkelsene og testene innebærer ofte at benet eller hoften plasseres i bestemte stillinger. I tillegg undersøkes området, muskulaturens styrke og lengde, samt bevegeligheten i hoften.

Mange vil kunne gjenskape symptomene under undersøkelsen ved å fremprovosere den karakteristiske klikk- eller poppelyden, eventuelt sammen med smerter. Dette kan ofte både kjennes og høres.

Ved tvil om det dreier seg om indre springhofte eller intraartikulær springhofte, kan ultralyd brukes i utredningen. Ved behov kan det også være aktuelt med videre bildediagnostikk, som MR med kontrast, eller i sjeldne tilfeller hofteartroskopi (kikkhullsoperasjon).

Kilde: Physio-pedia.com

Behandlingsmuligheter for springhofte

Springhofte krever vanligvis ikke behandling eller operasjon så lenge tilstanden ikke gir plager i hverdagen. Dersom springhoften gir symptomer, finnes det ulike behandlingsmuligheter.

Generelt kan man starte med trening med mål om å bedre bevegeligheten og styrke muskulaturen. Hensikten er blant annet at muskulaturen rundt hoften fungerer hensiktsmessig under bevegelse og bidrar til god dynamikk og kontroll rundt hofteleddet.

I forbindelse med opptreningen kan det hos enkelte være aktuelt med NSAIDs, altså betennelsesdempende og smertestillende legemidler, for å redusere smerter og irritasjon. I noen tilfeller kan det også tilbys injeksjonsbehandling (blokade) lokalt i området der smertene antas å komme fra.

Flere studier har undersøkt behandling av springhofte, og mange kan oppnå bedring med konservativ behandling. Hvor raskt og hvor godt behandlingen virker, varierer fra person til person og avhenger blant annet av hvilken type springhofte man har, hvor lenge plagene har vart, korrekt diagnose og hvordan behandlingsforløpet følges.

Dersom plagene ikke bedres med konservativ behandling, kan operasjon i enkelte tilfeller være aktuelt.

Kilde: NCBI Bookshelf – Snapping Hip Syndrome

Operasjon for springhofte

Ved operasjon for indre springhofte kan det for eksempel utføres en tenotomi. Dette innebærer at man gjør et inngrep på hoftebøyerens sene der den fester på lårbenet, slik at man oppnår en funksjonell forlengelse av senen.

Ved ytre springhofte vil en operasjon på samme måte kunne ha som mål å forlenge vevet på utsiden av hoften, for eksempel tractus iliotibialis eller senefibre fra gluteus maximus.

I begge tilfeller kan det også være aktuelt å fjerne en irritert slimpose (bursa). Dette gjøres ikke alltid, men avhenger av individuelle forhold.

Ved intraartikulær springhofte vil behandlingen avhenge av hva som forårsaker plagene. Dersom årsaken for eksempel er en skade på leddleppen (labrum), kan det være aktuelt med en kikkhullsoperasjon (hofteartroskopi).

Etter operasjonen kan man i en periode oppleve redusert styrke i hoften, ømhet og eventuelt redusert bevegelighet. Det kan derfor være viktig med opptrening etter operasjonen. En fysioterapeut eller annet relevant helsepersonell kan bidra med å gjenvinne styrke og bevegelighet og gradvis komme tilbake til normalt aktivitetsnivå.

Kilde: NCBI Bookshelf – Snapping Hip Syndrome

Osteopatisk behandling

I osteopatisk behandling legges det vekt på sammenhengen og samspillet mellom ulike deler av kroppen. Derfor vil man forsøke å kartlegge hvorfor plagene har oppstått, og hvilke faktorer som kan bidra til å opprettholde dem.

Behandlingen innebærer en helhetlig vurdering av kroppen. Mekanisk kan man blant annet undersøke fot, ankel, kne, hofte og korsrygg, og hvordan bevegelighet, styrke og belastning i disse områdene kan ha betydning for hoftens funksjon.

Det kan også være relevant å se på andre faktorer som påvirker den generelle helsen og restitusjonen. Dette kan blant annet omfatte søvn, stress, fysisk aktivitet og fordøyelse, avhengig av den enkelte personens situasjon og plager.

I tillegg kan man se på sosiale, emosjonelle og psykiske belastninger. Dette kan for eksempel handle om hvordan man har det i hverdagen, om man opplever mye stress på jobb eller sosialt, eller om andre belastninger påvirker søvn, aktivitet eller generell trivsel.

Formålet er å få et helhetlig bilde av personen og plagene for å kunne lage en individuell plan og gi relevant veiledning. Denne veiledningen kan blant annet omfatte øvelser, tilpasning av aktivitet, søvn og tiltak for å håndtere stress.