Vi behandler
Pes anserinus-tendinitt (gåsefotsyndrom)
Slik behandles og forebygges pes anserinus-tendinitt
Hva er pes anserinus-tendinitt?
Pes anserinus-tendinitt, også kalt gåsefotsyndrom, er en irritasjon eller betennelse i senefestet på innsiden av kneet.
De tre musklene på innsiden av låret – m. sartorius, m. gracilis og m. semitendinosus – samles i et felles senefeste på innsiden av leggen, rett nedenfor kneleddet. Senefestet ligner en gåsefot, noe som har gitt tilstanden navnet gåsefotsyndrom.
Gå til avsnitt [Vis]
Hva er årsaken til pes anserinus-tendinitt?
Irritasjon i senen oppstår når den under aktivitet glir uhensiktsmessig mot leddbånd, slimsekker eller benfremspring på innsiden av den øvre delen av skinnebenet.
Dersom friksjonen blir for stor, eller senen blir for stram eller kommer i klem i ytterstillinger, kan det oppstå en betennelsesreaksjon i senen eller slimsekken under.
De tre musklene fungerer som viktige stabilisatorer for kneet, og overbelastning oppstår ofte ved aktivitet på ujevnt underlag eller ved raske retningsforandringer, for eksempel under orientering eller racketsport.
Pes anserinus-tendinitt ses også ofte i forbindelse med slitasjegikt, der benpåleiringer (osteofytter) rundt senen kan bidra til irritasjon. Tilstanden kan også forekomme ved kalvknær (valgusstilling), som kan gi økt belastning på senefestet.
Symptomer på Pes anserinus-tendinitt
Den felles senen fester seg på innsiden av kneet. Når den overbelastes, oppstår det ofte smerter på innsiden av kneet, like over og under leddlinjen. Smertene kan også stråle ned langs innsiden av leggen mot ankelen.
Symptomene kan oppstå kort tid etter uvant belastning, men de kan også komme i hvile etter aktiviteten. I noen tilfeller kan smertene være vedvarende og forstyrre nattesøvnen.
Smertene forverres ofte ved trappegang, etter å ha sittet lenge med bøyde knær eller etter løping og hopping. Senefestet er ofte ømt ved trykk og kan føles varmere enn området rundt.
Diagnosen stilles ved en klinisk undersøkelse hos lege, fysioterapeut eller osteopat.
Er pes anserinus-tendinitt det samme som hopperkne eller løperkne?
Gåsefotsyndrom blir noen ganger forvekslet med hopperkne eller løperkne.
Alle disse tre diagnosene er belastningsrelaterte tilstander, men den store forskjellen ligger i hvilke strukturer som er irriterte, og dermed også hvor smertene sitter i kneet:
- Hopperkne gir smerter langs kneskålens sene – altså hovedsakelig foran på kneet.
- Løperkne gir smerter på utsiden av kneet, som kan stråle opp langs utsiden av låret.
- Pes anserinus-tendinitt gir, som beskrevet ovenfor, smerter på innsiden av kneet, som noen ganger stråler ned i leggen.
Hvordan behandler en osteopat pes anserinus-tendinitt?
Siden pes anserinus-tendinitt ofte skyldes overbelastning, er målet å redusere belastningen på senene eller slimposen under og legge til rette for god bevegelighet. Dette kan blant annet innebære å tøye stram muskulatur og styrke muskler som er svake.
En osteopat vurderer kroppen som helhet og tar blant annet opplysninger om immunforsvaret, muskel- og skjelettsystemet, nervesystemet, organer, hormoner, kretsløpet og pusten i betraktning når det er relevant for plagene.
Osteopatisk behandling og tenkning bygger på at kroppens struktur og funksjon henger sammen. Derfor vurderes også hvordan bevegelse og belastning i andre deler av kroppen kan ha betydning for kneplagene.
For eksempel kan bevegelighet og funksjon i ankler, hofter, bekken og rygg undersøkes ved pes anserinus-tendinitt. Dersom man finner forhold som bidrar til belastningen på kneet, kan disse inngå i behandlingsplanen. Avlastning, uttøyning og tiltak for symptomlindring bør kombineres med tilpasning av aktiviteten som utløser plagene.
Immunforsvaret spiller en rolle i kroppens tilheling. Stress, kosthold, søvn, alkohol og røyking kan påvirke immunforsvarets funksjon og kroppens restitusjon. Samtale og veiledning om disse faktorene kan derfor være en del av oppfølgingen.
Avlastning er også en viktig del av behandlingen. Hvis overbelastningen har oppstått etter idrett eller annen fysisk aktivitet, kan det være hensiktsmessig å ta en pause fra den utløsende aktiviteten, for deretter gradvis å øke belastningen på senene igjen.
I enkelte tilfeller kan legen vurdere en kortisoninjeksjon ved betennelse i slimposen, eller betennelsesdempende smertestillende medisiner (NSAIDs) for å lindre symptomene. Dette bør kombineres med tilpasset belastning og rehabilitering.