Torticollis

Typer av torticollis

Torticollis kan ha flere ulike årsaker. Overordnet skilles det mellom to hovedtyper: medfødt torticollis og funksjonell torticollis, som begge beskrives nærmere nedenfor.

Medfødt torticollis (medfødt muskulær torticollis)

Medfødt torticollis er en tilstand som oppstår ved eller kort tid etter fødselen. Den vanligste årsaken er at muskelen sternocleidomastoideus blir strukket eller skadet under fødselen. Dette kan skje ved en langvarig eller komplisert fødsel, for eksempel dersom barnet har ligget i seteleie eller det er nødvendig å bruke sugekopp eller tang.

Når muskelen blir skadet, kan det oppstå en liten blødning eller hevelse i muskelvevet. Under tilhelingen kan det dannes arrvev, som gjør muskelen kortere og strammere. Dette fører til at hodet trekkes mot den ene siden og roteres mot den motsatte.

Hos noen barn kan torticollis også skyldes at barnet har ligget lenge i samme stilling i livmoren, noe som kan gi et vedvarende trykk mot hodet og nakken. Tilstanden forekommer noe hyppigere hos barn som har ligget i seteleie.

Barn med medfødt torticollis har ofte hodet tiltet mot den ene skulderen samtidig som ansiktet vender mot motsatt side. De har gjerne redusert bevegelighet i nakken og foretrekker å se eller ligge med hodet vendt mot én bestemt side.

Funksjonell torticollis (postural torticollis)

Funksjonell torticollis skiller seg fra medfødt muskulær torticollis ved at barnet ikke har en skade eller kul i den store halsmuskelen (sternocleidomastoideus), men utvikler en favorittstilling av hodet. Tilstanden kan oppstå de første ukene etter fødselen.

Klinisk ligner funksjonell torticollis på medfødt torticollis, men er vanligvis mindre uttalt. Barnet har ofte økt spenning i nakkemuskulaturen, og kan som regel dreie hodet mot den minst foretrukne siden, men i begrenset omfang.

Hvis favorittstillingen vedvarer over tid, kan barnet utvikle posisjonell skalleasymmetri (plagiocefali) fordi hodet belastes mest på den samme siden når barnet ligger på ryggen.

Tidlig oppfølging med råd om leie, variasjon av hodestilling og eventuelt fysioterapi kan bidra til å bedre bevegeligheten og forebygge utvikling av skalleasymmetri.

Andre årsaker til akutt oppstått torticollis som foreldre bør være spesielt oppmerksomme på

• Traume, for eksempel etter fall, eller brudd på kragebeinet som kan ha oppstått under fødselen
• Nedsatt syn eller hørsel
• Infeksjon, feber eller annen sykdom
• Svulst/kul i halsmuskulaturen
• Utvikling av skjevstilling i knoklene

Dersom det akutt oppstår en skjevstilling i nakke og hode i kombinasjon med ett eller flere av symptomene eller forholdene ovenfor, bør lege kontaktes.

Symptomer på torticollis

• Hodets stilling med øret tiltet mot den ene skulderen og hodet rotert mot motsatt side. Dette kan gjøre det vanskelig å dreie hodet fritt til den ene siden.
• Hevelse/kul/arrvev i muskelen, på størrelse med en ert.
• Nedsatt bevegelighet i hode og nakke.
• Vanskeligheter med amming, eventuelt mest på den ene siden.
• Ubehag og økt gråt.
• Ømhet ved berøring av nakken.
• Asymmetrisk skulderhøyde.
• Flatt eller skjevt bakhode (plagiocefali).
• Bananform/C-form i kroppen.

Torticollis’ innvirkning på motorisk utvikling

Torticollis kan påvirke barnets bevegelsesmønster og motoriske utvikling. Når barnet har en tydelig favorittside og begrenset bevegelighet i nakken, kan det få mindre erfaring med å bevege hodet og kroppen symmetrisk til begge sider.

Synet og balansesansen spiller en viktig rolle for barnets orientering, balanse og motoriske utvikling. Dersom barnet over tid hovedsakelig holder hodet vendt eller tiltet mot én side, kan dette påvirke hvordan barnet orienterer seg mot omgivelsene og bruker kroppen i lek og bevegelse.

Det er derfor viktig å legge til rette for at barnet får mulighet til å bevege hodet og kroppen til begge sider. Ved vedvarende torticollis eller tydelig nedsatt bevegelighet bør barnet vurderes av relevant helsepersonell.

Osteopatisk behandling av torticollis

Osteopatisk behandling av barn tar utgangspunkt i en undersøkelse av hele kroppen for å kartlegge eventuelle spenninger og ubehag som kan forekomme andre steder i barnets kropp i forbindelse med skjevstillingen i nakken.

Ved behandling av babyer og barn er målet alltid å bruke skånsomme teknikker med avspenning, uttøyning og lett mobilisering av vev, med fokus på bevegeligheten i nakke og hode.

Osteopatisk behandling ved torticollis vil hovedsakelig ha fokus på kraniet, nakken og kragebeinet. Særlig muskelen sternocleidomastoideus er relevant, fra festet ved kraniet bak øret og ned til kragebeinet.

I vurderingen tas det også hensyn til nerveforsyningen til sternocleidomastoideus. Den 11. hjernenerven (n. accessorius) bidrar til nerveforsyningen og aktiveringen av muskelen. Nerven forlater kraniet gjennom samme åpning som blant annet vagusnerven (10. hjernenerve).

Behandlingen kan også rette seg mot spenninger og bevegelighet i brystkassen og ryggsøylen, for eksempel ved en C-form/bananform der kroppen fremstår asymmetrisk.

Hjemmetrening

Behandlingsforløpet vil også omfatte hjemmetrening med fokus på uttøyning av de korte nakkemusklene gjennom bevegelses- og leieøvelser, samt styrking av svakere muskler, med mål om å oppnå mer symmetrisk bevegelighet.

Det er viktig at foreldrene gjør en aktiv innsats hjemme for å hjelpe og støtte barnet til å bevege seg mer symmetrisk.

Det er også viktig å være tålmodig under behandlingsforløpet og hjemmetreningen, da torticollis kan være en langvarig tilstand.

Hva kan man gjøre selv?

Man kan starte med å se på innredningen hjemme. For eksempel hvor stellebordet er plassert i forhold til lysinnslipp fra vinduer og leker. Skjerm gjerne av mot favorittsiden slik at denne siden blir mindre interessant. Dette kan gjøres ved å flytte rundt på innredningen eller skjerme for lysinnslipp. Flytt samtidig spennende leker og farger over til den siden barnet har vanskeligere for å vende seg mot – på denne måten motiveres barnet til å se mot den «vanskelige» siden.

I tillegg kan du med fordel:

• Snakke til og leke med barnet fra den vanskelige siden, slik at barnet aktivt motiveres til å dreie hodet mot deg.
• Variere barnets stilling ofte mellom rygg-, mage- og sideleie.
• Arbeide med forsiktig bevegelse og tøyning av nakken etter veiledning fra relevant helsepersonell.