Eggstokkirurgi

Ovariektomi (fjerning av eggstokk) – dette bør du vite

En ovariektomi er en operasjon der én eller begge eggstokkene fjernes. Inngrepet utføres som regel ved kikkhullskirurgi (laparoskopi), men i enkelte tilfeller kan det være nødvendig med åpen kirurgi, avhengig av årsaken til operasjonen og pasientens helsetilstand.

Ved kikkhullskirurgi føres et kamera inn gjennom et lite snitt ved navlen. Bukhulen fylles med karbondioksid slik at kirurgen får god oversikt over organene i bekkenet. Deretter lages ett eller flere små snitt hvor kirurgiske instrumenter føres inn.

Ved godartede tilstander fjernes vanligvis bare den syke eggstokken eller den delen av eggstokken som er rammet. Ved mistanke om eller påvist kreft kan det være nødvendig å fjerne begge eggstokkene, livmoren, egglederne, fettforkleet (omentum) og i noen tilfeller andre organer dersom sykdommen har spredt seg. Omfanget av operasjonen vurderes individuelt.

Dersom én eggstokk fjernes, vil den gjenværende eggstokken som regel opprettholde hormonproduksjonen. Hvis begge eggstokkene fjernes før naturlig overgangsalder, vil kroppen få et brått fall i østrogenproduksjonen, og hormonbehandling kan være aktuelt for noen kvinner.

Kilde: Oslo universitetssykehus – Operasjoner på eggstokkene

Etter operasjon der en eller begge eggstokkene er fjernet

Etter en operasjon hvor én eller begge eggstokkene er fjernet, er det viktig å følge rådene du får fra sykehuset for å fremme god tilheling og redusere risikoen for komplikasjoner. Nedenfor finner du noen generelle anbefalinger:

1. Smertelindring: Ta smertestillende medisiner slik legen har anbefalt. Det er normalt å ha smerter eller ubehag de første dagene etter operasjonen.

2. Aktivitet: Lett aktivitet og korte gåturer anbefales så snart formen tillater det. Unngå tunge løft og anstrengende fysisk aktivitet de første ukene eller så lenge legen anbefaler.

3. Sårstell: Følg instruksjonene du har fått om stell av operasjonssårene. Kontakt lege dersom du opplever økende rødhet, hevelse, væsking, feber eller sterke smerter som kan tyde på infeksjon.

4. Kosthold: Et variert kosthold og tilstrekkelig væskeinntak kan bidra til en god restitusjon. Dersom du opplever forstoppelse etter operasjonen, kan fiberrik mat, rikelig med væske og lett aktivitet være til hjelp.

5. Skuldersmerter: Etter kikkhullsoperasjon er det vanlig å få smerter i skuldrene på grunn av karbondioksidgassen som brukes under inngrepet. Smertene går som regel over i løpet av noen dager, og bevegelse, hvile og vanlige smertestillende kan lindre ubehaget.

6. Oppfølging: Du vil få informasjon om eventuell kontrolltime og svar på prøver som er tatt under operasjonen. Dersom du får økende smerter, kraftig blødning, høy feber eller andre bekymringsfulle symptomer, bør du kontakte lege eller sykehuset.

Det er normalt å føle seg mer sliten enn vanlig de første ukene etter operasjonen. Hvor lenge du trenger sykmelding og hvor raskt du kan gjenoppta arbeid og trening, avhenger av operasjonens omfang, hvilken type arbeid du har og hvordan du kommer deg etter inngrepet.

Kilder:

• Oslo universitetssykehus – Gynekologiske operasjoner
• Vestre Viken – Gynekologiske lidelser
• Helse Bergen – Kikkhullsoperasjon i gynekologi

Hormonerstatningsterapi etter eggstokkirurgi

Etter eggstokkirurgi kan hormonbehandling (HRT) være et alternativ for å erstatte hormonene som eggstokkene ikke lenger produserer.

Hormonbehandling (HRT) innebærer tilførsel av hormoner som østrogen og progesteron for å opprettholde hormonbalansen i kroppen.

HRT kan være nødvendig dersom en kvinne opplever symptomer på hormonmangel etter eggstokkirurgi, som hetetokter, vaginal tørrhet, søvnforstyrrelser eller humørsvingninger. Hormonbehandling kan også være aktuelt for å ivareta helsen på lengre sikt, blant annet med tanke på beinhelse og hjerte- og karhelse.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at hormonbehandling kan ha bivirkninger og risikoer, og at disse varierer avhengig av blant annet type hormonbehandling og individuelle risikofaktorer. Fordeler og ulemper bør derfor vurderes individuelt i samråd med lege, med oppfølging under behandlingen.

Hormonbehandling finnes i ulike former, blant annet som tabletter, plaster, gel og lokal vaginal behandling. Hvilken behandling, dose og varighet som er aktuell, avhenger av den enkelte kvinnens behov og medisinske situasjon.

Kilde: Helsenorge

Gynekologisk kirurgi – fjerning av eggstokk

Gynekologisk kirurgi kan virke skremmende og uoversiktlig for mange kvinner, og en av prosedyrene som ofte vekker bekymring, er fjerning av eggstokk – men det trenger ikke å være så komplisert som det høres ut.

Fjerning av eggstokk – også kjent som ovariektomi – er et kirurgisk inngrep hvor én eller begge eggstokkene fjernes. Det kan være flere grunner til å utføre denne operasjonen, som nevnt i avsnitt 1, blant annet behandling av svulster, endometriose, cyster på eggstokkene eller som et forebyggende tiltak mot kreft.

Det er viktig å huske at fjerning av eggstokk er en trygg og effektiv prosedyre som kan hjelpe kvinner med en rekke helseproblemer. Ved å kjenne til prosedyren og vite hva man kan forvente, kan pasienter redusere bekymring og være bedre rustet til å ta informerte valg om egen helse.

Kilde: Helsenorge

Risiko ved fjerning av eggstokk

Risikoen ved fjerning av eggstokk i forbindelse med operasjon er liten – blødning og infeksjon er blant de vanligste komplikasjonene. I sjeldne tilfeller kan omkringliggende organer bli skadet. Det kan for eksempel være blæren, urinveiene, tarmen eller blodkar.

Skaden vil så langt det er mulig bli behandlet under samme operasjon. Det kan imidlertid bli nødvendig å gå over til en åpen operasjon, også kalt et «bikinisnitt», som er et tverrsnitt i bukveggen like over hårgrensen ved kjønnsbenet.

I svært sjeldne tilfeller oppdages komplikasjonen først etter operasjonen.

Etter alle operasjoner kan det oppstå infeksjon eller blødning, eventuelt som en blødning inne i kroppen. I sjeldne tilfeller kan en indre blødning bli livstruende dersom den ikke oppdages og behandles i tide.

I tillegg er det alltid en liten risiko forbundet med full narkose, og derfor vil man bli grundig vurdert av en anestesilege før operasjonen.

Indikasjoner for ovariektomi: Når er det nødvendig?

Det kan være forskjellige grunner til å fjerne eggstokkene, for eksempel endometriose, cyster, godartede eller ondartede svulster eller brystkreft. Fjerning av eggstokkene kan i noen tilfeller også anbefales i forbindelse med fjerning av livmoren (hysterektomi).

Helseeffekter av eggstokkirurgi – hva du kan forvente

Eggstokkirurgi kan ha forskjellige helseeffekter, avhengig av årsaken til operasjonen og typen inngrep. Her er noen vanlige helseeffekter du kan forvente etter eggstokkirurgi:

1. Smerter og ubehag: Etter operasjonen kan du oppleve smerter og ubehag i området rundt eggstokkene. Dette kan vare i noen dager eller uker, avhengig av inngrepets omfang.
2. Blødning: Mindre blødning fra såret er normalt etter kirurgi. Dette bør imidlertid stoppe i løpet av noen dager. Hvis blødningen blir kraftig eller varer lenger, bør du kontakte lege.
3. Arrvev: Eggstokkirurgi kan etterlate arrvev, som kan påvirke eggstokkens funksjon og forårsake smerter eller ubehag senere. Hvis du opplever vedvarende symptomer, bør du kontakte lege.
4. Infeksjon: Alle former for kirurgiske inngrep medfører en risiko for infeksjon. Det er viktig å følge legens instruksjoner om sårpleie og ta eventuelle antibiotika som er foreskrevet.
5. Hormonelle endringer: Avhengig av typen operasjon kan eggstokkirurgi påvirke hormonnivåene. Dette kan føre til endringer i menstruasjonssyklusen, humørsvingninger eller andre hormonrelaterte symptomer. Disse endringene kan være midlertidige eller permanente, avhengig av operasjonens omfang.
6. Fertilitet: Kirurgi på én eller begge eggstokkene kan påvirke fertiliteten. Hvis du planlegger å bli gravid i fremtiden, er det viktig å diskutere dette med legen, da enkelte typer operasjoner kan redusere muligheten for å bli gravid naturlig.

Kilde: Breastcancer.org

Livskvalitet etter fjerning av eggstokker

Fjerning av eggstokkene kan ha ulike konsekvenser for livskvaliteten, da dette avhenger av flere faktorer som alder, hormonstatus og eventuelle underliggende sykdommer.

For kvinner som får fjernet begge eggstokkene før overgangsalderen, vil dette medføre en akutt overgangsalder, som kan ha betydelig innvirkning på livskvaliteten. Dette skyldes fallet i østrogennivået, som kan føre til symptomer som hetetokter, søvnforstyrrelser, humørsvingninger, nedsatt sexlyst og tørre slimhinner. Disse symptomene kan ha negativ innvirkning på fysisk, følelsesmessig og seksuell livskvalitet.

Dersom kvinnen ikke allerede har gjennomgått naturlig overgangsalder før operasjonen, kan det være spesielt utfordrende å håndtere et plutselig og betydelig fall i hormonnivåene.

I tillegg kan fjerning av eggstokkene medføre økt risiko for enkelte helseproblemer på lengre sikt, som hjerte- og karsykdommer og osteoporose (beinskjørhet). Disse risikoene kan også påvirke livskvaliteten.

Det er viktig å merke seg at mange kvinner opprettholder god livskvalitet etter fjerning av eggstokkene.

Det finnes ulike behandlingsmuligheter for å lindre symptomer på overgangsalder, blant annet hormonerstatningsterapi (HRT) og livsstilsendringer. Kvinner bør rådføre seg med legen sin for å vurdere hvilke alternativer som er best egnet for å opprettholde eller forbedre livskvaliteten etter fjerning av eggstokkene.

Langsiktige konsekvenser av ovariektomi

Etter en ovariektomi kan det være flere langsiktige konsekvenser som en person må forholde seg til og håndtere. Noen av disse konsekvensene omfatter:

1. Hormonelle endringer: Eggstokkene er ansvarlige for produksjonen av flere hormoner, inkludert østrogen og progesteron. Når eggstokkene fjernes, kan nivået av disse hormonene falle betydelig. Dette kan føre til ulike symptomer som hetetokter, vaginal tørrhet, humørsvingninger og nedsatt sexlyst. Håndtering av disse hormonelle endringene kan kreve hormonbehandling eller andre former for behandling.
2. Infertilitet: Hvis en kvinne ønsker å bevare fertiliteten, kan en ovariektomi gjøre det umulig å bli gravid naturlig. I noen tilfeller kan det være nødvendig med fertilitetsbehandling eller in vitro-fertilisering (IVF) før operasjonen for å bevare egg til senere bruk.
3. Økt risiko for visse sykdommer: Ved fjerning av eggstokkene kan det være økt risiko for enkelte sykdommer, som osteoporose og hjertesykdom. Det er viktig å være oppmerksom på dette og ta grep for å redusere risikoen, for eksempel ved å opprettholde en sunn livsstil og ta nødvendige kosttilskudd.
4. Psykologiske og følelsesmessige utfordringer: En ovariektomi kan ha betydelig innvirkning på en kvinnes følelsesmessige velvære. Mange kvinner kan oppleve en følelse av tap eller sorg over tapet av eggstokkene og muligheten til å få barn naturlig. Det kan være nyttig å søke støtte hos en terapeut eller støttegruppe for å håndtere disse følelsesmessige utfordringene.
5. Fysisk helse og livsstil: Etter en ovariektomi kan det være enkelte fysiske helseaspekter man må forholde seg til. Dette kan omfatte smerter eller ubehag etter operasjonen, opprettholdelse av en sunn vekt, håndtering av eventuelle arr eller andre kirurgiske komplikasjoner og å være oppmerksom på eventuelle endringer i brystene eller kroppen.

Det kan oppstå adheranser/sammenvoksninger mellom vevet og organene i bukhulen. Sammenvoksninger kan oppstå etter tidligere kirurgi i magen. Kikkhullskirurgi medfører lavere risiko for sammenvoksninger enn åpen kirurgi.

Osteopati 101: Grunnleggende prinsipper og metoder

Osteopati er en behandlingsform som fokuserer på kroppens evne til å helbrede seg selv. Osteopater bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette balanse og funksjon i kroppen.

Osteopatisk behandling er basert på følgende prinsipper:

1. Kroppen er en helhet: Osteopater betrakter kroppen som en enhet hvor alle deler er avhengige av hverandre. De ser på hvordan strukturelle og funksjonelle forhold i ett område kan påvirke andre områder i kroppen.
2. Kroppens evne til selvhelbredelse: Osteopater legger vekt på kroppens naturlige evne til å helbrede seg selv. Gjennom riktig stimulering og korrigering av kroppens strukturer kan kroppen gjenopprette god funksjon.
3. Struktur og funksjon er avhengige av hverandre: Osteopater fokuserer både på kroppens struktur og funksjon.2

Metoder og teknikker som osteopater bruker:

• Manipulasjon og mobilisering
• Myofascielle teknikker, som gjennom tøyning av bindevev og trykk på muskler brukes for å lindre smerte og bedre bevegelighet.
• Viscerale teknikker: Dette er teknikker som fokuserer på strukturen og funksjonen til indre organer, med mål om å bedre bevegelighet og funksjon.
• Kraniosakralterapi: Teknikker som fokuserer på ryggen og kraniet.
• Øvelser og veiledning: Osteopater gir også øvelser og veiledning om livsstilsendringer for å fremme helse og forebygge skader.

Les mer om fordelene med osteopati her.

Hvordan osteopati skiller seg fra andre terapiformer

Helhetlig tilnærming

Osteopati betrakter kroppen som en helhet, hvor alle systemer er forbundet og påvirker hverandre. Osteopater undersøker ikke bare området der klienten opplever symptomer, men ser også etter årsaker og relaterte problemer andre steder i kroppen. Dette står i kontrast til mer spesifikke terapiformer som kun fokuserer på symptomområdet.

Manuell behandling

Osteopater bruker primært hendene til å diagnostisere og behandle klienter. Dette kan være i form av skånsomt trykk, tøyning eller manipulasjon av muskler, ledd, bindevev og organer. Andre terapiformer kan bruke redskaper eller maskiner til å utføre behandlingen.

Les mer om hva vi kan behandle her.

Bruksområder for osteopati: smertelindring og bedre helse

Osteopati er en helhetlig tilnærming til helse, hvor osteopaten ser på sammenhengen mellom kroppens struktur, funksjon og bevegelse. Osteopatiske teknikker brukes i ulike situasjoner og ved en rekke generelle plager:

1. Muskel- og skjelettplager: Osteopati brukes blant annet ved muskelspenninger, stivhet, rygg- og nakkesmerter og andre muskel- og skjelettplager. Osteopaten kan bruke ulike manuelle teknikker rettet mot muskler, ledd og bindevev, med fokus på blant annet bevegelighet og funksjon.
2. Fordøyelsesrelaterte plager: Osteopater kan også arbeide med bevegelighet og spenninger i områder rundt mage og bekken. Behandlingen kan bestå av manuelle teknikker og råd tilpasset den enkeltes symptomer og situasjon.

Les om vår behandling av magesmerter her.

3. Plager knyttet til pust og respirasjon: Osteopatisk behandling kan også ha fokus på bevegeligheten i brystkassen, ryggen og muskulaturen som er involvert i respirasjonen. Behandlingen tilpasses den enkeltes plager og behov.
4. Stressrelaterte plager: Osteopati brukes også ved generelle plager som kan være forbundet med stress, for eksempel muskelspenninger, hodepine og søvnproblemer. Osteopaten kan arbeide med muskel- og skjelettsystemet, respirasjon og andre relevante faktorer, samt gi råd om aktivitet, søvn og restitusjon.
5. Graviditet og tiden etter fødsel: Under graviditeten opplever mange endringer og belastninger i muskler, ledd og rygg. Osteopater kan arbeide med slike generelle muskel- og skjelettplager og tilpasse behandling og veiledning til den enkelte. Etter fødselen kan det også være aktuelt med veiledning knyttet til aktivitet, bevegelse og gradvis tilbakegang til vanlig aktivitetsnivå.

Dette er noen eksempler på områder hvor osteopati brukes. Behandlingen tilpasses den enkelte person og dennes plager og behov. Ved alvorlige eller akutte symptomer er det viktig å kontakte lege eller annet relevant helsepersonell.